o Hastebehanding
o Oppdatering
o Om legemiddelhåndboka
o Hjem
Stikkordliste
Fritekst søk
  
Kapitteloversikt  
 

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr

(med refusjonsvilkår også fra forskriftens preparatliste)

Forskrift gitt av Sosial- og helsedepartementet den 18. april 1997 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5-14 fjerde ledd og lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6-2.

Forskriften oppdateres regelmessig av Lovdata. Denne utgaven har inkludert endringer av 4. juni 2004. Gå til følgende nettadresse for nyeste oppdatering: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/ho-19970418-0330.html

Preparatlisten til Ftrl § 5-14 finnes på adressen http://www.legemiddelverket.no/prpdata/pris/vis_preparatlisten.asp

Se også http://www.legemiddelverket.no/pris/pia.htm for hvilke legemiddelformer, styrker og pakninger av hvert preparat det ytes refusjon for.

Kapittel 1: Refusjon etter folketrygdloven § 5 14§ 1

Folketrygden yter stønad til dekning av utgifter til preparater som inngår i de legemiddelgrupper som er nevnt i forbindelse med den enkelte sykdom i listen i § 9.

Ved de sykdommer som er nevnt i § 9, jfr. § 2, ytes det stønad bare hvis det er på det rene at sykdommen er gått inn i en langvarig fase og legen er overbevist om at det er behov for langvarig medikamentell behandling.

§ 2

Det kan også unntaksvis ytes stønad til kostbare medikamenter som brukes til behandling av kroniske sykdommer som ikke er nevnt i § 9 hvis medikamentet må brukes gjennom lang tid. Behandlingen bør da være instituert på spesialavdeling i sykehus eller spesialklinikk for, eller av spesialist i vedkommende sykdom og bør fortsette under kontroll av vedkommende som har instituert behandlingen eller av en annen spesialist i vedkommende disiplin.

Stønad etter denne bestemmelsen må i hvert enkelt tilfelle godkjennes av Rikstrygdeverket eller den som Rikstrygdeverket gir fullmakt.

§ 3

Folketrygden yter stønad til:

    1. Bandasjemateriell, stomiposer, kateter o.l. som må skiftes med visse mellomrom på grunn av kroniske fistler til tarm, urinveier og kroniske galle-/pankreasfistler o.l., anus praeternaturalis eller varige forstyrrelser av endetarmens eller urinblærens funksjon. Når det ytes stønad til stomiposer kan det også ytes stønad til stomitang.
    2. ...............
    3. Bandasjemateriell og kanyler o.l. som nyttes etter operasjoner i strupe og luftveier med langvarige eller varige fistler.
    4. Følgende utstyr ved diabetes:
      Penner, sprøyter, spisser, lansetter, materiell til måling av sukker og ketoner i blod og urin, og inneliggende insulinkanyle/insulinknapp. For personer over 16 år er det et vilkår for rett til stønad til inneliggende insulinkanyle/insulinknapp at vedkommende har vesentlige problemer med injeksjonene.
    5. ...............
    6. Følgende utstyr ved blødersykdom:
      Blodstillende produkter.
      Sprøyter, spisser, kompresser og annet nødvendig utstyr for å få satt transfusjoner av faktorkonsentrater.
      Det ytes stønad til inntil 400 sprøyter og spisser per år. Til pasienter under 16 år og til pasienter som på grunn av spesielle forhold trenger flere enn 400 sprøyter og spisser per år, ytes det stønad til det nødvendige antall etter begrunnet anvisning fra lege.
    7. Følgende utstyr ved kronisk obstruktiv lungesykdom og asthma bronchiale:
      Sprøyter, spisser, fysiologisk saltvann, sterilt vann, PEF-målere, inntil 2 inhalasjonskamre med eller uten maske per år og transtracheal oksygenkatetere og forlengelsesslanger.
      Det ytes stønad til inntil 400 sprøyter og spisser per år. Til pasienter under 16 år og til pasienter som på grunn av spesielle forhold trenger flere enn 400 sprøyter og spisser per år, ytes det stønad til det nødvendige antall etter begrunnet anvisning fra lege. Anskaffelse av PEF-målere bør være tilrådd av spesialist i lungesykdommer, indremedisin eller barnesykdommer.
    8. Følgende utstyr til barn med veksthormonforstyrrelse:
      Penner, sprøyter og spisser til injeksjon av veksthormonpreparater.
      Det ytes stønad til enten inntil 400 sprøyter og spisser per år eller til 3 penner i pasientens behandlingsperiode og inntil 400 spisser per år.
      Til pasienter som på grunn av spesielle forhold trenger flere enn 400 sprøyter og spisser per år, ytes det stønad til det nødvendige antall etter begrunnet anvisning fra lege.
      Behandlingsutstyret må være instituert i sykehus eller sykehuspoliklinikk, som også må være ansvarlig for kontroll og oppfølging av behandlingen.
    9. Følgende testmateriell for nyretransplanterte:
      Teststrimler til måling av blod og proteiner i urin. Det ytes stønad til inntil 400 teststrimler per år etter anvisning fra spesialist i indremedisin.
    10. Hoftebeskytter til personer med osteoporose med tidligere lavenergibrudd og til personer med vesentlig svekket beinstruktur som på grunn av medikamentbruk og helseplager har økt risiko for å falle.
      Hoftebeskytteren må være rekvirert av lege. Det kan tilstås fire hoftebeskyttere per år på en blå resept.

Rikstrygdeverket kan inngå avtale med leverandør om levering av og priser på utstyr og produkter som nevnt i første ledd. Når avtale er inngått, ytes det ikke stønad til annet utstyr/andre produkter av tilsvarende art. Stønad til utstyr/produkter kan begrenses til et beløp som fastsettes av Rikstrygdeverket. Rikstrygdeverket kan også på grunnlag av bruksverdien inndele utstyret/produktene i grupper og fastsette en egen referansepris for utstyr/produkter i samme gruppe. Referanseprisen er det maksimale beløp som folketrygden kan dekke.

§ 4
    1. Folketrygden yter stønad til legemidler ved allmennfarlige smittsomme sykdommer etter denne paragrafen til den som oppholder seg i Norge, selv om vedkommende ikke er medlem i trygden. Med allmennfarlige smittsomme sykdommer menes følgende sykdommer (se forskrift av 1. januar 1995 nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer):
    2. Det ytes stønad til utgifter til antiinfektive legemidler (ATC-kode J) til behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer.
      Legemidler til behandling av tuberkulose rekvireres og utleveres fra Rikshospitalets apotek. Det skal opplyses om pasientens navn og fødselsnummer og behandlende leges fulle navn og arbeidssted. Nasjonalt folkehelseinstitutt må for den enkelte pasient godkjenne utlevering av Rifampicin. Til pasienter under behandling for tuberkulose ytes det også stønad til vitamin B6 (pyridoksin) ved truende polynevrittkomplikasjon.
      Oppgjør for legemidler til behandling av tuberkulose foretas av Rikstrygdeverket eller det trygdekontor Rikstrygdeverket bestemmer.
      Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til legemidler til behandling av infeksjoner med atypiske mykobakterier. Det kan etter søknad ytes stønad etter § 2 eller § 10 a.
      Det ytes stønad til immunstimulerende legemidler (ATC-kode L03A) til behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer i henhold til retningslinjer gitt av Helsedepartementet.
      Legemiddelbehandling av HIV-infeksjon skal være instituert ved infeksjonsmedisinsk sykehusavdeling eller poliklinikk, eller av spesialist i vedkommende spesialitet. Legen kan rekvirere legemidlene til seg selv for å bevare pasientenes anonymitet.
      Det ytes stønad til antiinfektive legemidler til forebygging av allmennfarlige smittsomme sykdommer hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i særlig fare for å bli smittet i Norge.
    3. Det ytes stønad til vaksiner, immunglobuliner og immunsera til forebygging og behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer i henhold til følgende tabell:

      Sykdom

       

      Preparater

       

      Indikasjoner

       

      Botulisme

       

      Botulisme antiserum

       

      Til personer med botulisme.

       

      Difteri

       

      Difterivaksine eller difteri-stivkrampevaksine

       

      Til særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.

       

       

      Difteri antiserum

       

      Til personer med difteri.

       

      Flekktyfus

       

      Flekktyfus vaksine

       

      Til særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.

       

      Gulfeber

       

      Gulfeber vaksine

       

      Til særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.

       

      Hepatitt A

       

      Hepatitt A vaksine

       

      Brukt pre- og posteksposisjonelt etter retningslinjer gitt av Sosial- og helsedepartementet.

       

      Hepatitt B

       

      Hepatitt B vaksine

       

      Brukt pre- og posteksposisjonelt etter retningslinjer gitt av Sosial- og helsedepartementet.

       

       

      Hepatitt B immunglobulin

       

      Brukt posteksposisjonelt etter retningslinjer gitt av Sosial- og helsedepartementet.

       

      Kikhoste

       

      Kikhoste vaksine

       

      Til uvaksinerte eller delvis vaksinerte nærkontakter under 2 år av person med kikhoste.

       

      Kolera

       

      Kolera vaksine

       

      Til særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.

       

      Meningokokksykdom

             		 og meningokokk C konjugat-vaksine

      Meningokokk A+C vaksine

       
      • Til personer under 25 år uten miltfunksjon.
      • Til nærkontakter av personer med meningokokk A- eller C-sykdom.
       

      Pest

       

      Pest vaksine

       

      Til særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.

       

      Pneumokokksykdom (resistent)

       

      Pneumokokk vaksine

       
      • Til personer med HIV-infeksjon.
      • Til personer uten miltfunksjon.
       

      Poliomyelitt

       

      Polio vaksine

       

      Til særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.

       

      Rabies

       
      • Rabies vaksine
      • Rabies immunglobulin
       

      Brukt posteksposisjonelt.

       

      Tuberkulose

       

      BCG-vaksine

       

      Etter forskrift om tuberkulosekontroll.

       

      Tyfoidfeber

       

      Tyfoidfeber vaksine

       

      Til særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.

       
      Preparatene rekvireres fra og utleveres av Nasjonalt folkehelseinstitutt som foretar en nærmere vurdering av om indikasjonen i det enkelte tilfelle er i samsvar med denne paragrafen.
      Oppgjør for legemidler, vaksiner og sera som utleveres av Nasjonalt folkehelseinstitutt foretas av det trygdekontor Rikstrygdeverket bestemmer.
      Utgifter til vaksiner for beskyttelse på reiser utenfor Norge dekkes ikke av folketrygden.
§ 5

Den enkelte resept må ikke lyde på mer enn tre måneders forbruk av medikamentet, men kan reitereres for inntil ett års forbruk.

Apoteket må likevel ikke utlevere medikamenter som nevnt for mer enn tre måneders forbruk om gangen. Ved lengre utenlandsopphold kan det likevel utleveres legemidler for inntil ett års forbruk om gangen.

§ 6§ 7

Det ytes stønad til legemidler og spesielt medisinsk utstyr m.m. etter denne forskriften etter følgende regler:

    1. Dersom det finnes flere preparater innenfor de enkelte legemiddelgrupper som er nevnt i § 9, med samme generiske virkestoff og som regnes som medisinsk likeverdige, skal legen forskrive det billigste preparatet hvis ikke tungtveiende grunner tilsier noe annet. Ved igangværende behandling skal legen vurdere om det uten skadevirkninger kan skiftes over til billigste preparat.
    2. Medlemmet skal betale en egenandel på 36 prosent av reseptbeløpet, men ikke mer enn 450 kroner per resept. Barn under 7 år og minstepensjonister skal ikke betale egenandel. Rikstrygdeverket kan fastsette retningslinjer for hvilke personer som regnes som minstepensjonister. Ved reitererte resepter skal det betales ny egenandel etter utlevering av et kvantum svarende til tre måneders forbruk av legemidlet.
      Dersom pasienten krever å få utlevert et legemiddel som har høyere utsalgspris enn indekspris (se forskrift av 22. desember 1999 nr. 1559 om legemidler § 12-14 flg.), og rekvirenten ikke har reservert seg mot generisk bytte, beregnes pasientens egenandel av indeksprisen. I tillegg kan apoteket kreve mellomlegget mellom indekspris og faktisk utsalgspris av pasienten. Dette mellomlegget skal ikke føres opp på pasientens egenandelskort.
      Ved kjøp av utstyr/produkter hvor prisen overstiger det maksimumsbeløp som er fastsatt av Rikstrygdeverket, beregnes egenandelen av maksimumsbeløpet. Det overskytende beløp betales av medlemmet, men medregnes ikke under egenandelstaket.
    3. Det ytes stønad til full dekning av utgifter til legemidler forskrevet for allmennfarlige smittsomme sykdommer etter § 4 og for tilstander med immunsvikt etter § 9 punkt 38.
§ 8

Denne forskriften begrenser ikke adgangen til å yte bidrag til legemidler etter § 5-22 i folketrygdloven. (NLHs tilføyelse: Se egen omtale  +)

§ 9Sykdomsliste og legemiddelgrupper

For at det skal kunne gis refusjon ved kjøp av et bestemt preparat, må preparatet tilhøre en av følgende legemiddelgrupper og være oppført på preparatlisten, jfr. forskrift av 22. desember 1999 nr. 1559 om legemidler § 14-4. Det må være forskrevet for behandling av den sykdom som er nevnt i det korresponderende sykdomspunktet i sykdomslisten og på de vilkår som fremgår av de tilhørende merknadene:

 

Sykdommer

Preparater

1.

Anæmia perniciosa.

 
  1. Vitamin B12 til injeksjon.
  2. Perorale vitamin B12 preparater.
 

Til bokstav a-b:

Diagnosen bør være verifisert ved hematologisk undersøkelse i sykehus, i sykehuspoliklinikk eller av spesialist i indremedisin.
 

Til bokstav b:

Stønad til perorale preparater ytes bare etter spesiell søknad hvor det fremgår at injeksjonsbehandling vanskelig lar seg gjennomføre på grunn av lang vei til lege og injeksjonsbehandlingen ikke kan foretas av pasienten selv eller av sykepleier.
 

2.

Asthma bronchiale og obstruktive kroniske lungesykdommer (kronisk bronkitt).

 
  1. Allergenekstrakter til spesifikk hyposensibilisering.
  2. Sympatomimetica.
  3. Teofyllinderivater.
  4. Corticotropinpreparater, cortison og beslektede preparater.
  5. Anabole steroider.
  6. Visse andre antastmatica som er registrert som farmasøytiske spesialpreparater.
  8. Leukotrienantagonister.
 

Til bokstav a:

Det må foreligge allergologisk spesialutredning.
 

Til bokstav h:

Behandling med Singulair (montelukast) til barn skal være instituert av spesialist i barne- eller lungesykdom. Ved behandling av astma skal kombinasjonen av inhalasjonssteroider og langtidsvirkende beta2-agonister være prøvd med utilstrekkelig effekt eller ikke akseptable bivirkninger, før montelukast refunderes. Behandlingseffekten av montelukast skal evalueres innen tre måneder.
 

3.

Arthritis urica og andre former for krystallindusert arthritis.

 
  1. Allopurinol.
  2. Probenecid og liknende preparater.
  3. Ikke-steroide antiinflammatoriske midler.
  4. Colchicinpreparater.
  5. Midler mot medikamentindusert ulcus.
 

Til bokstav a:

Behandlingen bør være instituert i sykehus, i sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.
 

4.

Colitis ulcerosa og enteritis regionalis.
  1. Corticotropinpreparater, cortison og beslektede preparater.
  2. Salazosulfapyridinpreparater.
  3. Kromoglykatpreparater.
 

Til bokstav c:

Stønad ytes bare når preparatet er forskrevet av spesialist.
 

5.

Diabetes mellitus.

 
  1. Insulinpreparater.
  2. Andre midler til diabetesbehandling.
  3. Ved stadig hypoglykemiske anfall.
  4. Tiazolidindioner (glitazoner).
 

Til bokstav d:

i) Glitazoner refunderes kun som kombinasjonsbehandling, og ii) bare til pasienter som ikke oppnår en tilstrekkelig sykdomskontroll med en kombinasjon av metformin pluss sulfonylurea eller får uakseptable bivirkninger med metformin-, sulfonylureapreparater eller en kombinasjon av disse, og iii) kun til de pasienter hvor alternativ behandling ville vært insulin, og iv) skal kun forskrives av leger som har utstrakt erfaring med behandling av type 2 diabetes mellitus.
 

6.

Hypofysesvikt. Forhøyet produksjon av prolaktin eller veksthormon.

 
  1. Seksualhormonpreparater med veldefinert androgen, østrogen eller gestagen (progestagen) virkning.
  2. Cortison og beslektede preparater.
  3. Thyreoideahormonpreparater.
  4. Humane veksthormonpreparater.
  5. Strukturanaloger til antidiuretisk hormon (desmopressin).
  6. Diuretica (natriuretica).
  7. Perorale antidiabetica.
  8. Prolactinhemmende midler.
  9. Antiveksthormoner.
 

Til bokstav a-d:

Behandlingen bør være instituert i sykehus, sykehuspoliklinikk eller av spesialist i indremedisin, nevrokirurgi, nevrologi eller pediatri.
 

Til bokstav d:

Stønad ytes når preparatene er forskrevet av spesialist i pediatri ved Rikshospitalet, Ullevål/Aker sykehus, Haukeland sykehus og regionsykehusene i Tromsø og Trondheim.
 

Til bokstav i:

Behandlingen skal være instituert av spesialist i indremedisin, pediatri eller nevrokirurgi.
 

7.

Epilepsia og andre organiske hjernesykdommer.

 
  1. Fenemal og enfenemal preparater.
  2. Hydantoinderivater.
  3. Oxazolidinderivater.
  4. Suksimider.
  5. Visse andre antiepileptica, registrert som farmasøytiske spesialpreparater.
  6. Neuroleptica.
  7. Sentralstimulerende midler.
  8. Spasmolytika med effekt på lidelser i sentralnervesystemet.
  9. Acetylkolinesterasehemmere.
  Topimax: 1. Topimax (topiramat) kapsler 15 mg skal kun refunderes til barn under 16 år. 2. Topimax (topiramat) kapsler 25 mg skal kun refunderes til de pasientene som ikke kan svelge Topimax tabletter.
 

Til bokstav f:

Behandlingen bør være instituert i nevrologisk eller nevrokirurgisk avdeling eller poliklinikk, av spesialist i nevrologi eller nevrokirurgi, og for den videre forskrivning bør det foreligge erklæring fra slik instans om at det er indisert å fortsette behandlingen ambulant. For fortsatt forskrivning ut over 1 år bør det foreligge årlig fornyet erklæring fra instans som nevnt. Hvis preparatene må ledsages av preparat mot medikamentell parkinsonisme, se punkt 16, omfattes også dette av reglene.
 

Til bokstav i:

Det gjelder særlige vilkår for refusjon, utarbeidet av Statens legemiddelverk, knyttet bl.a. til diagnostisering og oppfølging av pasienten.

Behandling skal bare startes av leger med erfaring i diagnostisering og oppfølging av pasienter med Alzheimers demens. Diagnostiseringen av kognitive og globale funksjoner (MMSE), samt funksjonsnivå skal gjøres i tråd med aksepterte retningslinjer (DSM IV, ICD 10), før start av behandling. Opplysninger fra pasientens hovedomsorgsyter skal innhentes. Effekten av behandlingen skal kontrolleres minst hver 6. måned. Sykdomsforløpet skal tilsi at pasienten har nytte av behandlingen, og pasientens MMSE score skal være 12 poeng eller over.
 

8.

Glaucoma.

 
  1. Karboanhydrasehemmende midler til systemisk effekt.
  2. Karboanhydrasehemmende midler til lokalbehandling.
  3. Preparater med effekt på det parasympatiske nervesystemet.
  4. Adrenalin og analoge preparater.
  5. Betablokkere.
  6. Kombinasjonspreparater med betablokkere.
  7. Prostaglandinpreparater.
 

Til bokstav a-g:

Behandlingen bør være instituert i sykehus, i sykehuspoliklinikk eller av spesialist i øyesykdommer.
 

Til bokstav d:

Behandlingen bør være instituert i sykehus, i sykehuspoliklinikk eller av spesialist i øyesykdommer. Når det gjelder Alphagan refunderes dette legemidlet kun som tilleggsterapi hos pasienter som ikke tolererer eller responderer tilstrekkelig på andre intraokulære trykksenkende midler.
 

Til bokstav f:

For Xalcom gjelder følgende regel: Behandling med latanoprost alene skal være forsøkt uten tilstrekkelig effekt før fast kombinasjonsbehandling initieres.
 

Til bokstav g:

Behandlingen med betablokker skal være forsøkt uten tilstrekkelig effekt eller toleranse før behandling med et prostaglandinpreparat kan refunderes. Behandlingen med et prostaglandinpreparat kan også refunderes dersom betablokkere er kontraindisert.
 

9.

Maligne svulster, leucæmia, lymfomatose, myelomatose o.l.

 
  1. Ved cancer mammae, ovarii, corporis uteri, prostatae og testis: Seksualhormonpreparater med veldefinert virkning. Preparater med antiøstrogen eller antiandrogen effekt.
  2. Cortison og beslektede preparater.
  3. Cytostatica.
  4. Allopurinol.
  5. Antidoter til cytostatica.
  6. Hypothalamushormoner.
 

Til bokstav a-f:

Behandlingen bør være instituert i sykehus, i sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.
 

Til bokstav c:

Til Emthexat og Methotrexate: Etter resept fra sykehus eller spesialist i onkologi.

Til Xeloda: Refunderes kun ved metastaserende kolorektalcancer og kun som monoterapi.

Til Fludara: Tabletter refunderes kun som 2. linjebehandling.
 

10.

Morbus Addison.
  1. Cortison og beslektede preparater.
 

11.

Morbus collagenosus. (dermatomyositis) Erythematodes s. lupus erythematosus disseminatus. Angitis (polyarteritis) nodosa. Angitis (arteritis) temporalis. Polymyalgia rheumatica. m.v. Sclerodermia m.v.

 
  1. Corticotropinpreparater, cortison og beslektede preparater.
  2. Antimalariamidler.
  3. Ikke-steroide antiinflammatoriske midler.
  4. Cytostatica.
  5. Midler mot medikamentindusert ulcus.
 

Til bokstav d:

Behandlingen bør være instituert i sykehus, i sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.
 

12.

Morbus cardiovaskularis.

 
  1. Hjerteaktive glykosider.
    Digitalis (hel droge).
    Digitoxin.
    Digoxin.
    Andre hjerteaktive glykosider.
  2. Diuretica.
    Steroidspirolaktoner.
    Sulfonamider og tiazider.
    Andre diuretica.
  3. Hypertoniregulerende midler.
  4. Antikoagulantia.
  5. Midler ved arythmier og angina pectoris.
    Kinidin.
    Isoprenalin.
    Procainamid.
  6. Teofyllinderivater.
  7. Beta-adrenerg blokkerende midler.
  8. Nitroglyserinpreparater til peroralt bruk.
  9. Nitroglyserinpreparater til transdermalt bruk.
  10. Tromboemboliprofylakse.
  11. Midler ved arteriosclerosis obliterans (claudicatio intermittens).
    Pentoxifyllinderivater.
  12. Kolesterolsenkende preparater.
 

Til bokstav b:

Det kan ytes stønad til usammensatte kaliumpreparater til pasienter som under behandling med diuretica trues av hypokalemi.
 

Til bokstav b, c og g:

Ved oppstart av behandling for ukomplisert hypertensjon (ikke hypertensiv organskade, urinsyregikt, nedsatt glukosetoleranse eller ubehandlet diabetes) skal tiazid eller tiazid i fast kombinasjon med kaliumtilskudd eller kaliumsparende legemiddel prøves først. Andre legemidler mot hypertensjon kan anvendes som førstevalg dersom tiazid av medisinske årsaker ikke kan brukes. Årsaken til at tiazid ikke kan brukes skal angis i journalen.
 

Til bokstav d:

Behandlingen bør være instituert i sykehus, i sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.
 

Til bokstav e:

Behandlingen skal være instituert i sykehus eller spesialist i hjertesykdommer.
 

Til bokstav i.

For pasienter med ustabil, invalidiserende angina pectoris som ikke kan hjelpes med annen behandling.
 

Til bokstav j:

Det ytes refusjon for behandling med Plavix (klopidogrel) til pasienter som har gjennomgått en koronar intervensjon med innlegging av stent eller til pasienter med akutt koronart syndrom (ustabil angina eller akutt hjerteinfarkt uten ST-hevning). Refusjon av legemidlet er begrenset oppad til 9 måneders behandling.

Plavix refunderes kun etter resept fra sykehus.
 

Til bokstav l:

Stønad ytes bare ved:

  1. Arvelig hyperlipoproteinemi/familiær hyperkolesterolemi med økt risiko for hjerte-/karsykdom.
  2. Hyperkolesterolemi med symptomgivende hjerte-/karsykdom.
  3. Minst 8 mmol/l i totalkolesterol til tross for lipidsenkende kostbehandling i minst 1 år.
    Det er tilstrekkelig at ett av vilkårene er oppfylt. Behandlingen skal være instituert på spesialavdeling i sykehus eller spesialpoliklinikk eller av spesialist i indremedisin, pediatri eller allmennmedisin. Ved senere forskrivning hos allmennpraktiserende lege skal denne påføre resepten hvilken spesialist eller spesialavdeling i sykehus/spesialpoliklinikk som har instituert behandling.
 

13.

Myasthenia gravis.
  1. Neostigmin og liknende preparater med kolinesterasehemmende effekt.
  2. Andre antimyasthenica, registrert som farmasøytiske spesialpreparater.
 

14.

Morbus thyreoideae og parathyreoideae.

 
  1. Myxødem og hypothyreose. Thyreoideahormonpreparater.
  2. Thyreotoxicosis. Tiouraciler. Svovelholdige imidazoler.
  3. Hypoparathyreose. D2-vitamin forte preparater.
 

Til bokstav a-c:

Behandlingen bør være instituert i sykehus, i sykehuspoliklinikk eller av spesialist i indremedisin, kirurgi eller pediatri.
 

15.

Osteomyelitis chronica.

 
  1. Penicillinpreparater.
  2. Andre antibiotica.
 

Til bokstav b:

Behandlingen bør være instituert i sykehus, i sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.
 

16.

Parkinsonismus.

 
  1. Atropin og andre belladonnaalkaloider.
  2. Antihistaminer med atropinliknende virkning.
  3. Antiparkinsonmidler registrert som farmasøytiske spesialpreparater.
  4. Dopa og dopaderivater.
 

Til bokstav c:

Refusjon for Comtess gis kun i kombinasjon med levodopa/dekarboksylasehemmer hos pasienter med fluktuerende Parkinsons sykdom og motoriske «end-of-dose»-fluktuasjoner som ikke kan stabiliseres med levodopa/dekarboksylasehemmer.
 

Til bokstav d:

Behandlingen bør være innledet av spesialist i nevrologi eller nevrokirurgi, helst i forbindelse med innleggelse i sykehus.

Refusjon for Stalevo gis kun til pasienter med Parkinsons sykdom og motoriske «end-of-dose»-fluktuasjoner som ikke er stabilisert ved behandling med levodopa dekarboksylasehemmer.
 

17.

Polyarthritis chronica og morbus Bechterew.

 
  1. Corticotropinpreparater, Cortison og beslektede preparater.
  2. Gullpreparater.
  3. Klorokin og liknende preparater (antimalariamidler).
  4. Penicillamin.
  5. Ikke-steroide antiinflammatoriske midler.
  6. Salazosulfapyridin.
  7. Immunosuppressiva og cytostatika.
  8. Midler mot medikamentindusert ulcus.
  9. Antidot mot bivirkninger av metotreksat. Folsyre tabletter Apotek 1 mg.
  10. Selektive COX-2-hemmere.
 

Til bokstav b:

Skal være instituert av spesialist i reumatologi.
 

Til bokstav d:

Ved reumatoid artritt skal Cuprimine bare brukes ved alvorlige former, hvor andre antireumatica ikke gir tilstrekkelig effekt. Behandlingen bør være instituert i sykehus, sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.
 

Til bokstav g:

Ved aktiv reumatoid artritt hos voksne som ikke kan kontrolleres med antiinflammatoriske midler (NSAIDs), antimalariamidler, sulfasalazin, penicillamin eller gullpreparat, eller når det foreligger kontraindikasjoner for bruk av disse midlene. Behandling skal være instituert i sykehus eller av spesialist i reumatologi. For Arava gjelder i tillegg følgende regel: Stønad gis til de pasienter som ikke oppnår tilfredsstillende effekt, har uakseptable bivirkninger, eller av annen sykdomsårsak ikke bør bruke metotreksat eller sulfasalazin.
 

Til bokstav j:

Minst ett av nedenforstående kriterier skal foreligge: 1. Pasienten har tidligere hatt et behandlingstrengende magesår eller annen alvorlig gastrointestinal bivirkning. 2. Pasienten behandles samtidig med steroider, DMARDs eller andre legemidler som klart øker risikoen for, eller alvorlighet av gastrointestinale bivirkninger. 3. Pasienten har betydelig nedsatt allmenntilstand.
 

18.

Psykiske lidelser av alvorlig og langvarig karakter.

 
  1. Neuroleptica.
  2. Antidepressiva.
  3. Lithiumpreparater.
 

Til bokstav a:

Behandlingen bør være instituert i psykiatrisk sykehus, avdeling eller poliklinikk eller av spesialist i psykiatri, og for den videre forskrivning bør det foreligge erklæring fra slik instans om at det er indisert å fortsette behandlingen ambulant. For fortsatt forskrivning ut over 1 år bør det foreligge årlig fornyet erklæring fra instans som nevnt. Hvis preparatene må ledsages av preparat mot medikamentell parkinsonisme, se punkt 16, omfattes også dette av reglene. Til Leponex: Skal være instituert av spesialist i psykiatri.
 

Til bokstav b:

Behandlingen bør være instituert i psykiatrisk sykehus, avdeling eller poliklinikk eller av spesialist i psykiatri, og for den videre forskrivning bør det foreligge erklæring fra slik instans om at det er indisert å fortsette behandlingen ambulant. For fortsatt forskrivning ut over 1 år bør det foreligge årlig fornyet erklæring fra instans som nevnt.

Ved behandling med Remeron og andre mirtazapinpreparater gjelder i tillegg følgende regel som vilkår for refusjon: - pasienten har ikke oppnådd tilstrekkelig effekt eller har fått uakseptable bivirkninger av antidepressiva av typen SSRI, eller - pasienten ansees å være så alvorlig deprimert at det er risiko for selvmord.
 

Til bokstav c:

Behandlingen må være instituert i psykiatrisk sykehus, avdeling eller poliklinikk eller av spesialist i psykiatri, og det må foreligge erklæring om at det dreier seg om langvarig profylaktisk behandling som vil foregå under tilfredsstillende kontroll av slik instans eller av praktiserende lege som samarbeider med slik instans.

 

19.

Pyogene kroniske eller stadig residiverende infeksjoner i lunger/bronkier eller nyrer/urinveier.

 

Lunger/bronkier:

Antibakterielle midler.
Antibakterielle midler.
 

Når et legemiddel ikke lenger er virksomt, må det foretas bakteriologisk undersøkelse med resistensbestemmelse før man skifter til et annet middel som det kan ytes stønad til.
 

20.

Rheumatismus acutus eller endo-, myo-, peri- og pancarditis lenta, septica.

 
  1. Penicillinpreparater.
  2. Andre antibiotica.
 

Til bokstav b:

Behandlingen bør være instituert i sykehus, i sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.
 

21.

Sarcoidosis Boeck.
  1. Corticotropinpreparater, cortison og beslektede preparater.
 

22.

Trigeminusneuralgi.
  1. Carbamazepinpreparater.
 

Behandlingen bør være instituert av nevrolog eller nevrokirurg.
 

23.

(Opphevet)

 

24.

Uveitis.
  1. Corticotropinpreparater, cortison og beslektede preparater.
  2. Immunosuppressiva.
 

25.

Fenylketonuri (Føllings sykdom).
  1. Kunstige eggehvitestoffer med lite fenylalanin.
 

Behandlingen og spesialkosten må være under stadig kontroll av spesialavdeling eller spesialpoliklinikk.
 

26.

Medfødte blødningssykdommer.

 
  1. Plasmakonsentrat av antihemofili
    A-faktor,
    B-faktor.
  2. Antifibrinolytika.
  3. Desmopressin
 

Til bokstav a:

Behandlingen bør være instituert i sykehus, i sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.
 

27.

Kroniske lever- og nyresykdommer.

 
  1. Diuretica.
  2. Corticosteroider.
  3. Essensielle aminosyrer (ved svær uremi).
  4. Vit-D preparater.
  5. Cytostatica til immunosuppressiv behandling.
 

Til bokstav d:

Behandlingen bør være instituert i sykehus, i sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.
 

28.

Kronisk hepatisk encephalopathi.
  1. Laktulosepreparater.
 

Behandlingen bør være instituert i sykehus, i sykehuspoliklinikk eller av spesialist i vedkommende disiplin.
 

29.

Malabsorbtio intestinalis chronica. (Etter store operasjoner på mage-tarm, enterocolitis ulcerosa, kronisk lever- og pankreassykdom, glutenindusert enteropati o.l.).

 
  1. B12 preparater.
  2. Folsyrepreparater.
  3. K-vitaminpreparater.
  4. Enzympreparater.
  5. Parenterale jernpreparater.
  6. Antidiarroika
 

Til bokstav a-e:

Uttalelse fra spesialavdeling, spesialpoliklinikk bør foreligge.
 

30.

Mucoviscidosis/medfødt cystisk pankreasfibrose.

 
  1. Ved lungelidelser. Se punkt 2 og 19.
  2. Ved malabsorbsjon på grunn av pankreasfibrosen. Se punkt 29.
 

Til bokstav a:

Penicillinpreparater og andre antibiotika: Når et legemiddel ikke lenger er virksomt, må det foretas bakteriologisk undersøkelse med resistensbestemmelse før man skifter til et annet middel som det kan ytes stønad til.

Behandling med Tobi (tobramycin) refunderes til pasienter over 6 år med cystisk fibrose som har kronisk luftveisinfeksjon forårsaket av Pseudomonas aeruginosa. Behandlingen skal være foreskrevet på spesialavdelinger i sykehus som har særlig kompetanse på behandling av pasienter med cystisk fibrose. Tobi (tobramycin) refunderes etter denne paragrafen kun til behandlingsopplegg der Tobi (tobramycin) inngår i tråd med anbefalt regime for intravenøs antibiotikabehandling i Norge.

Allergenekstrakter til spesifikk hyposensibilisering: Det må foreligge allergologisk spesialutredning.
 

Til bokstav b:

Stønad ytes etter forskrivning fra spesialavdeling.
 

31.

Svære hudlidelser som erythrodermia exfoliativa pemfigus, bulløs pemfigoid, langvarige og utbredte tilfeller av eczema pruriginosum (prurigo-Besnier) og andre langvarige og utbredte tilfeller av eksem (eksematøs dermatitt) og utbredt psoriasis. (Før et eksem ansees å være langvarig i denne sammenheng, må den samlede varighet ha overskredet tre måneder.)

 
  1. Til utvortes bruk. Kortikosteroider, også som kombinasjonspreparater, men ikke med tilsetning av antibiotika, antihistaminer eller lokalanestetika.
  2. Til systemisk bruk ACTH-preparater. Kortikosteroider.
  3. Etretinatpreparater.
  4. Ditranolpreparater.
  5. Cytostatika.
  6. Psoralener til PUVA-behandling.
  7. Antihistaminpreparater til systemisk bruk.
  8. Vitamin D3-analoger.
  9. Immunsupprimerende midler.
 

Til bokstav a-i:

Før et eksem ansees å være langvarig i denne sammenheng, må den samlede varighet ha overskredet tre måneder.
 

Til bokstav c:

Etter resept fra dermatologiske sykehusavdeling eller spesialist i dermatologi.
 

Til bokstav e:

Etter resept fra sykehus eller spesialist i dermatologi.
 

Til bokstav f:

Etter resept fra sykehus eller spesialist i dermatologi med legeforeningens særskilte godkjennelse til å drive PUVA/UV-behandling.
 

Til bokstav i:

Skal være instituert av hudavdeling eller spesialist i dermatologi.
 

32.

Dermatitis herpetiformis.
  1. Sulfapyridin.
  2. Sulfoner.
 

33.

Allergiske lidelser i de øvre luftveier, øyne og tarm.

 
  1. Allergenekstrakter (pollenekstrakter) til spesifikk hyposensibilisering.
  2. Antihistaminpreparater og rhinologica med innhold av antihistamin til innvortes og lokal bruk.
  3. Kromoglykatpreparater.
  4. Kortikosteroider.
 

Til bokstav a:

Årsaken må være påvist ved allergologiske prøver.
 

Til bokstav b:

Allergi må være påvist.
 

34.

(Opphevet)

 

35.

Alvorlige symptomgivende cox- og gonarthrose.

 
  1. Ikke-steroide antiinflammatoriske midler.
  2. Midler mot medikamentindusert ulcus.
  3. Selektive COX-2-hemmere.
 

Til bokstav c:

Minst ett av nedenforstående kriterier skal foreligge: - Pasienten har tidligere hatt et behandlingstrengende magesår eller annen alvorlig gastrointestinal bivirkning. - Pasienten behandles samtidig med steroider, DMARDs eller andre legemidler som klart øker risikoen for, eller alvorlighet av gastrointestinale bivirkninger. - Pasienten har betydelig nedsatt allmenntilstand.
 

36.

Migrene og Clusterhodepine.

 
  1. Midler til profylaktisk bruk.
  2. Selektive serotoninagonister.
  3. Andre anfallskuperende midler
 

37.

(Opphevet)

 

38.

Immunsvikt.

 
  1. Antibiotika til systemisk bruk.
  2. Antimykotika til lokal og systemisk bruk.
  3. Kjemoterapeutika til systemisk bruk.
  4. Antivirale midler til lokal og systemisk bruk.
  5. Normalt humant immunglobulin.
  6. Cytostatika.
  7. Immunstimulerende midler, herunder interferon.
  8. Immunglobulin mot vannkopper. Vaksine mot vannkopper.
 

Til bokstav a-h:

Behandlingen skal være instituert ved infeksjonsmedisinsk sykehusavdeling eller poliklinikk, eller av spesialist i vedkommende spesialitet. Legen kan rekvirere legemidlene til seg selv på blå resept med henvisning til punkt 38.

 
 

Til bokstav a, c og f:

Apotekene vil påse at de forskrevne preparater hører inn under gruppene a, c og f.
 

Til bokstav d:

Retrovir: Etter resept fra sykehus.
 

Til bokstav h:

Til seronegative personer med immunsvikt, særlig barn under cytostatisk behandling. Legemidler, herunder vaksiner, rekvireres fra og utleveres av Statens institutt for folkehelse som foretar en nærmere vurdering av om indikasjonen i det enkelte tilfellet er i samsvar med merknaden her. Oppgjør for vaksiner eller immunglobuliner etter litra h foretas av det trygdekontor Rikstrygdeverket bestemmer.
 

39.

Organtransplantasjon.

 
  1. Immmunosuppressiva.
 

Til bokstav a:

Ved behov refunderes også preparater nevnt under andre punkter i § 9. Antacida refunderes etter § 10 a), med henvisning til dette punktet. Merknad til Cellcept og Myfortic: Behandlingen skal være instituert av relevante spesialister i sykehus. Merknad til Certican: Ved nyretransplantasjon-førstelinjebehandling. Ved hjertetransplantasjon-andrelinjebehandling.
   

40.

Motorisk hyperaktiv nevrogen blære med lekkasje (urgeinkontinens) og enuresis nocturna.

 
  1. Antikolinergika.
  2. Strukturanaloger til antidiuretisk hormon (desmopressin).
 

Til bokstav a:

Legemidlene under bokstav a) refunderes kun for motorisk hyperaktiv blære med lekkasje.
 

Til bokstav b:

Legemidlene under bokstav b) refunderes kun for enuresis nocturna.
 

41.

Endoskopisk verifisert refluksøsofagitt, eller påvist patologisk refluks ved 24-timers pH-måling, hos pasienter med langvarige, betydelige symptomer.

 
  1. Reseptorblokkere.
  2. Syrepumpehemmende midler.
  3. Motilitetsregulerende midler.
 

Til bokstav a-c:

Behandlingen skal være instituert av spesialist i indremedisin, kirurgi, øre-nese-halssykdommer eller pediatri, eller på tilsvarende spesialavdeling eller spesialpoliklinikk i sykehus. Ved senere forskrivning av annen lege skal vedkommende lege føre opp på resepten hvilken institusjon/spesialist som primært har forskrevet legemidlet. Diagnosen refluksøsofagitt forutsettes verifisert ved øsofagoskopi.
 

42.

Etablert osteoporose (post-menopausal osteoporose og osteoporose med annen årsak).

 
  1. Bisfosfonater.
  2. Selektive østrogenreseptormodulatorer.
 

Til bokstav a og b:

Beinmasse 2,5 standardavvik under gjennomsnitt og ett eller flere lavenergibrudd. Det er ikke krav om beintetthetsmåling.

43.

Endometriose.
  1. Prostagener.
  2. GnRH-analoger.
§ 10§ 10aRefusjon for preparater som ikke er oppført i preparatlisten

Rikstrygdeverket kan når særlige grunner taler for det, godkjenne at det ytes stønad til et legemiddel som ikke er oppført i preparatlisten ved en av de sykdommer som er nevnt i § 9.

§ 11

Dersom det er godtgjort at en lege har forskrevet legemidler i strid med forskriften eller på en uforsvarlig måte, kan departementet etter forslag fra Rikstrygdeverket gjøre vedtak om at det ikke skal ytes stønad i henhold til medisinrekvisisjoner utstedt av ham. Når forholdene tilsier det, kan vedtaket begrenses til å omfatte visse grupper av preparater som går inn under denne forskriften.

Kapittel 2: Refusjon etter folketrygdloven § 5-15§ 12 Virkeområde

Forskriften gir regler om Rikstrygdeverkets dekning av de utgiftene som sykehus har ved anskaffelse av visse legemidler benyttet i behandling av innlagte pasienter eller pasienter på poliklinikk

§ 13 Definisjoner

I denne forskrift en menes med:

    1. Blåreseptforskriften: Forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr.
    2. Refusjon: Dekning av utgift til anskaffelse av et bestemt legemiddel etter bestemte satser.
    3. Rekvirering: Muntlig, skriftlig eller elektronisk bestilling av legemiddel ved resept eller rekvisisjon.
    4. Oppgjørspris: Den utgift sykehuset får dekket ved anskaffelse av et bestemt legemiddel.
§ 14 Refusjon

Folketrygden refunderer sykehusets utgifter til de legemidler som er nevnt i § 15 etter den oppgjørspris som fremgår av § 17 dersom:

    1. De nærmere vilkårene i tilknytning til legemidlet i § 15 er oppfylt, og
    2. Sykehuset har rett til å kreve refusjon for legemidlet etter § 16.

Første ledd gjelder selv om legemidlet allerede er vedtatt refundert med hjemmel i blåreseptforskriften.

§ 15 Legemiddelliste og vilkår

Det gis refusjon for et legemiddel dersom det er oppført på legemiddellisten nedenfor og det er forskrevet på de vilkår som fremgår av de tilhørende merknadene:

 

Legemiddelnavn

Særskilte vilkår for refusjon
 

Remicade

Legemidlet må

  1. Rekvireres av en av sykehusets leger.
  2. Benyttes i behandling av reumatoid artritt.
§ 16 Sykehus med rett til refusjon

Følgende sykehus vil kunne få refusjon etter § 3:

 

Legemiddelnavn

Sykehus som kan få refusjon
 

Remicade

Sykehusene tilknyttet eller eiet av Helse Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Sør RHF, Helse Nord RHF og Helse Midt-Norge RHF.
§ 17 Oppgjørspris

Refusjon ytes etter følgende oppgjørspris:

 

Varenr/varebetegnelse/styrke

Kvantum/oppgjørspris
 

575787/Remicade inf.subst./100 mg

1 hetteglass/4745 kroner

Departementet meddeler sykehusene og apotek som selger legemidlene om eventuelle endringer i oppgjørspris i god tid før disse trår i kraft.

Trygdens medlemmer kan ikke avkreves egenandel for bruk av legemidlet.

§ 18 Oppgjør

Trygdekontoret refunderer legemidlet etter gjeldende oppgjørspris. Trygdekontoret kan prøve om forskriftens vilkår er oppfylt.

Rikstrygdeverket kan gi nærmere bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av denne forskriften, herunder bestemmelser om direkte oppgjør med tjenesteytere.

Kapittel 3: Generelle bestemmelser§ 19

Rikstrygdeverket kan gi nærmere bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av denne forskriften, herunder bestemmelser om direkte oppgjør med tjenesteytere.

§ 20

Forskriften trer i kraft den 1. mai 1997.

 
Stikkord - refusjonspunkter under § 9 i forskriften

Ref.pkt.

Addisons sykdom 10

AIDS 38

Allergi 33

Anæmia perniciosa 1

Arteritis temporalis 11

Arthritis urica 3

Artrose (alvorlig) 35

Asthma bronchiale 2

Bekterev's sykdom 17

Blødersykdom 26

Binyrebarksvikt (Addison) 10

Colitis ulcerosa 4

Crohns sykdom 4

Cystisk fibrose 30

Depresjon 18

Dermatitis herpetiformis 32

Diabetes mellitus 5

Eksem, kronisk 31

Endometriose 43

Enteritis regionalis 4

Enuresis nocturna 40

Epilepsi 7

Fenylketonuri (Følling's sykdom) 25

Glaukom 8

Hemofili 26

Hepatisk encephalopati (kronisk) 28

Hjernesykdom, organsvikt 7

Hjerte-karsykdommer 12

Hudlidelser, kroniske og utbredte 31

Hypofysesvikt 6

Hyperkolesterolemi 12

Immunsvikt 38

Infeksjoner, kardiale 20

Infeksjoner (kroniske eller residiverende) i luftveier og nyrer/urinveiene 19

Inkontinens 40

Kardiovaskulær sykdom 12

Kreft 9

Leversykdommer (kroniske) 27

Malabsorpsjon 29

Maligne svulster 9

Migrene 36

Morbus Addison 10

Morbus collagenosus 11

Mucoviscidosis 30

Myasteni 13

Myelomatose 9

Nevrogen blære 40

Nyresykdommer (kroniske) 27

Obstruktiv lungesykdom 2

Organtransplantasjon 39

Osteomyelitt 15

Osteoporose 42

Parathyreoidea 14

Parkinsonisme 16

Pernisiøs anemi 1

Polymyalgia rheumatica 11

Psoriasis 31

Psykiske lidelser 18

Psykoser og depresjoner 18

Refluksøsofagitt 41

Revmatoid artritt 17

Sarcoidosis Boeck 21

Spastisitet 7

Systemiske bindevevssykdommer (revmatiske) 11

Tarmsykdom, inflammatorisk (Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom)...4

Temporalarteritt 11

Transplantasjon 39

Trigeminusnevralgi 22

Thyreoidea og parathyreoidea 14

Ulcerøs kolitt 4

Urge inkontinens 40

Urinsyregikt etc. 3

Uveitt 24

Allmennfarlige smittsomme sykdommer se § 4

 
Folketrygdloven § 5-22

Folketrygdloven § 5-22 gjør det mulig å få bidrag til dekning av utgifter til legemidler selv om legemidlene ikke kommer inn under blåreseptordningen (folketrygdloven § 5-14). Ordningen er ikke behovsprøvet.

Bidrag kan ytes til legemidler som er godkjent og har markedsføringstillatelse i Norge, er reseptpliktige og forskrevet av lege. Det kan søkes om bidrag når utgiftene til legemidlet/legemidlene overstiger 1500 kroner per kalenderår. Det finnes muligheter for at ektefelle og barn under 18 år kan komme inn under samme utgiftstaket når hver og en av dem på forhånd allerede har betalt 1500 kroner.

Pasienten kjøper selv legemidlet på apoteket og tar med seg spesifisert kvittering samt resept til sitt lokale trygdekontor. Kravet må fremsettes innen seks måneder etter innkjøpet og gjelde utgifter innenfor kalenderåret.

Bidragsordningen gjelder som hovedregel ikke reseptfrie legemidler, vanedannende legemidler, midler mot håravfall, røykeavvenning, fedme eller midler ved erektil dysfunksjon, men det enkelte trygdekontor kan opplyse om unntaksmuligheter.

Spesielle regler gjelder bl.a. for kreftpasienter.

Refusjon av hjelpemidler ved kronisk sykdom og skade: Kontakt den aktuelle pasientinteresseorganisasjon, se   Nyttige adresser eller  link.