T7.9 Øyeskader

T7.9.1 Fremmedlegemer

Generelt

Hyppig sees sandkorn, slipestøv og partikler fra smergelskiver. Sistnevnte brenner seg ofte fast i hornhinnen. Kvasse partikler fra spesielt slag mot stein eller metall kan trenge dypt inn i kornea, ev. trenge inn i øyet.

Etiologi

Fremmedlegemer som treffer øyeoverflaten uten å sette seg fast vil gjerne etter hvert legge seg bak øyelokkene. Særlig ofte legger et fremmedlegeme seg i sulcus tarsalis like innenfor øvre øyelokkskant. Hver gang pasienten blunker, riper det en loddrett defekt i korneaepitelet.

Symptomer

Sterkt ubehag, fremmedlegemefølelse og tåreflod. Mer eller mindre rødt øye.

Diagnostikk

Fluoresceinfarging kan være til stor diagnostisk hjelp. Fastsittende fremedlegemer sentralt i kornea oppdages lettest ved betraktning i gjennomfallende lys («rød refleks»).

Behandling

Rusk o.l. kan tas hånd om av primærlegen. Løstsittende rusk eller sandkorn fjernes ved spyling eller ved hjelp av fuktet vattpinne etter bedøvelse med oksybuprokain eller andre lokalanesteserende øyedråper. Smergelnedslag som har brent seg fast må fjernes med korneaskrape (eller sprøytespiss), helst under mikroskop.

Profylakse

Kloramfenikol øyedråper × 6 eller øyesalve × 2-4 eller fusidin øyedråper × 2 i 3-4 dager anbefales som infeksjonsprofylakse etter at fremmedlegemet er fjernet. Ved større korneal epiteldefekt gis kloramfenikol øyesalve samt komprimerende bandasje i 1-2 døgn.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L1.2.15.1 Fusidin.

 L1.2.15.2 Kloramfenikol.

 L22.1.2 Lokalanestetika i oftalmologien

*T7.9.2 Perforerende skader (øye)

Se også  T7.5.3 Spesielle uveitter og  T7.7.3 Endoftalmitt.

Generelt

Anamnesen er viktig. Enhver som har merket noe i øyet etter å ha slått med hammer mot metall, skal mistenkes for å ha et intrabulbært fremmedlegeme inntil vedkommende er sett på av øyespesialist og det er tatt røntgen (CT) av orbita.

Diagnostikk

Ved mistanke om perforerende skade bør pasienten henvises til nærmeste øyeavdeling (eller øyespesialist) tiltrengende øyeblikkelig hjelp. Diagnosen kan være vanskelig, idet snitt fra skarpe gjenstander (kniv, glass-splinter) kan være vanskelig å se. Det samme gjelder metallsplinter som ofte kommer inn i øyet uten å etterlate makroskopisk synlige spor. Mulige kliniske funn ved perforasjonsskader inkluderer synlig perforasjonsåpning, grunt eller opphevet forkammer, iris- og/eller linseskade, intraokulær blødning, svekket rød refleks, hypoton bulbus og svekket syn.

Behandling

Pasienter med perforerende skader gis systemisk antibakteriell behandling (f.eks. 1,2 g benzylpenicillin i.m.) samt ev. tetanusprofylakse hvis det er lang transport til øyeavdelingen. Øyet dryppes med kloramfenikol øyedråper, og det legges på en løs, steril bandasje.

På øyeavdeling gis:

• Benzylpenicillin 1,2 g i.m. hver 6. time første døgnet, senere fenoksymetylpenicillin peroralt 0,65-1,3 g × 4 i 8-10 dager. Alternativt gis f.eks. cefuroksim 750 mg-1,5 g × 3 i.v. eller cefaleksin 500 mg × 3 per os.
  
• Gentamicin eller kloramfenikol øyedråper: 1-2 dråper × 8-10. I tillegg ev. øyesalve om kvelden hvis perforasjonen er lukket kirurgisk.
  
• Ev. gentamicin subkonjunktivalt 10-15 mg som en engangsdose.
  
• I forbindelse med operativt inngrep kan viskoelastikum benyttes og vil bl.a. kunne beskytte korneas endotelceller under operasjonen.
  

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L1.2.9 Aminoglykosider.

 L1.2.1 Betalaktamasefølsomme penicilliner.

 L1.2.1.1 Benzylpenicillin.

 L1.2.4.2 Cefaleksin.

 L1.2.4.3 Cefuroksim.

 L1.2.1.3 Fenoksymetylpenicillin.

 L1.2.15.1 Fusidin.

 L1.2.9.1 Gentamicin.

 L1.2.15.2 Kloramfenikol.

T7.9.3 Contusio bulbi

Slag mot øye

Etiologi

Stumpe traumer mot øyet (ball, knyttneve m.m.).

Symptomer

Blødning i forkammer er vanligste symptom; skyldes rift i kammervinkelen idet corpus ciliare rives løs fra sklera. Initialt tåkesyn, som svinner når blodet synker ned (hyfemi). Ofte forhøyet intraokulært trykk, som normaliseres spontant i løpet av første døgn. Blødningen svinner spontant etter 2-3 dager til en uke. Sekundær blødning kan oppstå 3-5 dager etter skaden. Denne blødningen er vanligvis større og øker faren for sekundært glaukom.

Diagnostikk

Blod finnes i forkammeret, oftest nedad i form av hyphema.

Behandling

Unngå fysiske anstrengelser den første uken (skolebarn fritas for kroppsøving, etc.). Fibrinolysehemmer (traneksamsyre 500 mg × 3 i 5 dager) kan trolig redusere risikoen for reblødning, men reserveres oftest for tilfeller med større blødning, ev. ved allerede inntrådt reblødning.

Profylakse

Pasienter med hyfemi som følge av contusio bulbi skal alltid kontrolleres av øyelege 1-2 måneder etter skaden (gonioskopi og trykkmåling), for å oppdage ev. fare for kronisk sekundært glaukom samt ev. netthinnerift.

Komplikasjoner

Traumatisk mydriasis, linseluksasjon, kataraktutvikling, kronisk glaukom og retinalt ødem. Orbitafraktur og ruptur av øyeeplet forekommer ved kraftige traumer.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L4.3.1.1 Traneksamsyre.

*T7.9.4 Etseskader (øye)

Etiologi

Hyppig og viktig skadetype, oftest forårsaket av lut, syre eller løsemidler. Lutskadene kan progrediere over flere dager, mens syreskadene vanligvis når sitt maksimale omfang kort tid etter at uhellet har inntruffet.

Symptomer

Fremkaller sterke smerter, med derav følgende tåreflod og blefarospasme.

Diagnostikk

Anamnese. Hornhinneuklarhet/-epiteldefekt. Rødt øye. Marmoraktig avbleking av sklera og konjunktiva er et prognostisk dårlig tegn.

Behandling

• Umiddelbar skylling med rikelig vann (ev. rett fra kranen) i 15-20 minutter. Deretter, hvis mulig, fortsettes skyllingen under transporten til lege, og ev. videre til øyeavdeling (ta med noen store håndklær og noen flasker vann) for videre skylling med steril, fysiologisk saltvannsoppløsning (natriumklorid 9 mg/ml). Etseskader som har medført makroskopisk lett synlige epiteldefekter (fluoresceinfarging) bør som hovedregel innlegges.
  
• Enkelte arbeidsplasser er utstyrt med spesielle bufferløsninger, som brukt umiddelbart synes å kunne påvirke skadeforløpet i gunstig retning. Man må dog aldri utsette ordinær skylling med vann for å lete etter slike hjelpemidler.
  
• Ved kalk- og sementskader må ev. partikler fjernes fra konjunktivalsekken ved dobbeltevertering, spyling og tørking. Øyeskylling via spesiell kontaktlinse (skyllelinse) tilkoblet IV-sett fortsettes kontinuerlig gjennom 4-12 timer. Skyllevæsken (f.eks. Ringer-acetat) kan etter behov tilsettes antibiotika, glukokortikoid og EDTA. Etter avsluttet skylling legges det på en komprimerende kloramfenikol eller tetracyklin/oksytetracyklin salvebandasje. Natriumedetat 3,7 mg/ml (0,37 %) øyedråper (magistrell forskrivning), kan dessuten gis de første dager for å løse opp ev. kalkrester. Dosering: 1 dråpe × 4-6.
  

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L1.2.15.2 Kloramfenikol.

T7.9.5 Øyeskader ved ultrafiolett lys

Snøblindhet, sveiseblink

Etiologi

Ultrafiolett lys absorberes i øyets fremre avsnitt og kan skade hornhinneepitelet.

Symptomer

Sterke smerter, blefarospasme og tåreflod.

Profylakse

Solbriller eller vernebriller.

Behandling

Smertene kan være så sterke at man må dryppe et lokalanestetikum for å få åpnet øyelokkene. Gjentatt bruk av lokalanestetika skader hornhinneepitelet.

Salvebandasje med antibakterielle midler, f.eks. kloramfenikol, over natten. Tilstanden helbredes gjerne i løpet av 12-24 timer. Kortvarig behandling med lokale eller perorale analgetika kan være nødvendig. Diklofenak øyedråper angis å ha gunstig effekt.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L17.1.1.5 Diklofenak.

 L1.2.15.2 Kloramfenikol.