T7.5 Iris og corpus ciliare

T7.5.1 Akutt iridosyklitt

Generelt

Forholdsvis hyppig lidelse, som i allmennpraksis uten tilgang til spaltelampe ikke sjelden initialt mistolkes som akutt konjunktivitt. Rammer hyppigst kun det ene øyet. Stor residivtendens. Trenger tilsyn av spesialist, da behandlingen reguleres etter graden av intraokulær inflammasjon, som må vurderes ved hjelp av spaltelampe.

Etiologi

Autoimmun lidelse. Hyppig assosiert med vevstypen HLA-B27, og forekommer spesielt hyppig ved Mb. Bekhterev.

Symptomer

Øyesmerter, lysskyhet, tåreflod. Varierende grad av synssvekkelse.

Diagnostikk

Rødt øye (ciliær eller blandet injeksjon), liten spastisk, ev. synekibundet pupille, ev. fibrin og/eller hypopyon i forkammeret. Ev. disponerende systemsykdom.

Differensialdiagnoser

Rødt øye ved konjunktivitt (normal pupillereaksjon, lite lysskyhet, mindre smerter, ev. purulent sekresjon) og akutt vinkelblokk-glaukom (semidilatert pupille, grunt forkammer, svært høyt intraokulært trykk, ofte kvalme/brekninger).

Komplikasjoner

Manglende eller forsinket behandling medfører risiko for permanent synekidannelse. Langvarig eller residiverende iridosyklitt kan føre til katarakt og sekundært glaukom.

Behandling

Potente kortikosteroidholdige øyedråper minst 6 ganger daglig, initialt ofte hver time. Kortikosteroid øyesalve om kvelden. Atropincykloplegi. I uttalte tilfeller med synekitendens og fibrinutfelling, samt alltid ved manglende respons på lokalbehandling, gis systemisk kortikosteroidbehandling, f.eks. 40 mg prednisolon daglig. Ved bakre synekier gis dilatasjonskur (atropin, fenylefrin og cyklopentolat, ev. også kokainklorid, dryppes på en bomullstampong i fornix inferior).

Kontroll og oppfølging

Pasienten instrueres om å søke øyelege/starte behandling ved første tegn til residiv. Tidlig behandling kan kupere anfall, og pasienter med spesielt stor residivtendens bør alltid ha de aktuelle øyedråper tilgjengelig.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L8.9.1.1 Adrenalin.

 L8.9 Adrenerge agonister.

 L7.2.1.6 Atropin.

 L7.2.1.4 Cyklopentolat.

 L3.7.5.4 Deksametason.

 L7.2.1.5 Fenylefrin.

 L3.7.1 Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon.

 L3.7.5 Glukokortikoider for lokal bruk i øye og øre.

 L3.7.5.3 Klobetason.

 L3.7.1.3 Prednisolon.

 L3.7.5.7 Rimeksolon.

 L22.4.2 Skopolamin.

T7.5.2 Kronisk iridosyklitt

Generelt

I tidlige stadier ofte sparsomme subjektive plager. Utredes og behandles av spesialist.

Etiologi

Sees ved en rekke bindevevssykdommer (f.eks. juvenil revmatoid artritt), samt ved granulomatøse sykdommer og systemiske infeksjoner (f.eks. sarkoidose og tuberkulose). Gjennomgått zoster ophthalmicus innebærer også økt risiko for kronisk iridosyklitt.

Symptomer

Redusert syn.

Diagnostikk

Betennelsesprodukter i kammervæsken og glasslegemet (spaltelampeundersøkelse!). Presipitater. Synekier.

Komplikasjoner

Irisatrofi. Katarakt. Sekundært glaukom. Langvarig behandling med glukokortikoider kan også indusere katarakt og glaukom.

Behandling

Som ved akutt iridosyklitt (se  +). Doseringen tilpasses hver enkelt pasient, og den bør være lavest mulig over tilstrekkelig lang tid. I behandlingsresistente tilfeller kan systemisk behandling med bl.a. ciklosporin eller metotreksat forsøkes.

T7.5.3 Spesielle uveitter

Sympatisk oftalmi

Etiologi

Autoimmun sykdom rettet mot uvealt vev. Utløses ved skade av uvealt vev i det andre øyet.

Symptomer

Fra beskjedne til de mest fulminante. Smerter, nedsatt syn på begge øyne.

Diagnostikk

Opptrer først og fremst etter perforerende øyeskader, uhyre sjelden også etter intraokulære operasjoner. Lysvei, presipitater og korpusuklarheter opptrer først i det skadete øyet, etter uker til måneder også i det tidligere friske øyet.

Behandling

Behandles som akutt iridosyklitt, se  +. I enkelte tilfeller fører dette ikke frem, og immunsuppressive midler (azatioprin, klorambucil, metotreksat) må gis i tillegg (spesialistoppgave). Ciklosporin kan gi effekt der andre midler har sviktet.

Profylakse

Omhyggelig skadebehandling inklusive mikrokirurgi og bruk av antibiotika og glukokortikoider. Fjernelse av et svært skadet øye uten synspotensiale innen 10 døgn etter operasjon/skade hindrer sykdommen i å gripe over på det andre øyet.

Kontroll og oppfølging

Behandlingen og pasientene må følges opp gjennom år.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L18.1.1 Azatioprin.

 L18.2.1 Ciklosporin.

 L2.1.1.3 Klorambucil.

T7.5.4 Postoperative uveitter

Generelt

Vanligvis milde inflammasjonstegn i øyets forkammer etter intraokulær kirurgi. Mer uttalte tilfeller med fibrinutfelling og hypopyon, ev. også inflammasjon i corpus vitreum, kan være vanskelig å skille fra begynnende endoftalmitt.

Symptomer

Ved kraftigere intraokulær reaksjon opptrer synssvekkelse samt ev. lysskyhet og smerter.

Behandling

Rutinemessig gis glukokortikoid øyedråper i 1-4 uker postoperativt. Mer uttalte tilfeller behandles som en akutt iridosyklitt.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L3.7.5 Glukokortikoider for lokal bruk i øye og øre.

T7.5.5 Cystoid makulaødem

Etiologi

Ved operasjon for grå stær (katarakt) kan det opptre forandringer i makula med ødem og synsreduksjon. Forekommer hyppigst etter kompliserte kataraktoperasjoner, særlig hvor det har oppstått brist i bakre linsekapsel.

Behandling

Responderer ofte godt på lokale glukokortikoider og prostaglandinsyntesehemmere (ikke-steroide antiinflammatoriske midler, bl.a. diklofenak og indometacin).

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L3.7.5 Glukokortikoider for lokal bruk i øye og øre.

 L17.1.1.5 Diklofenak.

 L17.1.1 Ikke-steroide antiinflammatoriske midler.

 L17.1.1.8 Indometacin.