T7.4 Sklera

Episkleritt. Skleritt. Tenonitt. Nekrotiserende skleritt

Episkleritt, skleritt og tenonitt forekommer sjelden; nekrotiserende skleritt meget sjelden.

Etiologi

Immunologisk betingede inflammasjoner, som i det alt vesentlige sees hos pasienter med bindevevssykdommer, spesielt revmatoid artritt.

Symptomer

Smerte, injiserte øyne. Lokalisert trykkømfintlighet i det affiserte området, samt smerte ved øyebevegelse hvis området rundt ett eller flere muskelfester er inflammert.

Diagnostikk

Ved episkleritt finnes lokalisert rubor like subkonjunktivalt, mens injeksjonen ved skleritt er mer diffus og gjerne mer blålig av farge, samtidig som sklera er fortykket, ev. med knutedannelse. Ved inflammasjon i bakre deler av Tenons kapsel kan øyet være helt blekt, og tilstanden blir oftest en eksklusjonsdiagnose, hvor smerter ved øyebevegelser spiller en viktig rolle. Nekrotiserende skleritt medfører lokalisert ulcerasjon av senehinnen, oftest like bak limbus oppad. I meget uttalte tilfeller kan substanstapet bli så uttalt at det oppstår spontan perforasjon.

Komplikasjoner

Fare for spontanperforasjon ved nekrotiserende skleritt. Kortisonglaukom ved glukokortikoidterapi.

Behandling

Glukokortikoidholdige øyedråper × 4-8. Mildere tilfeller av episkleritt krever ingen behandling. Ved episkleritt kan også NSAID-holdige øyedråper forsøkes. Subkonjunktival injeksjon av glukokortikoid som depotpreparat (f.eks. metylprednisolon depot 12-20 mg) kan gis som engangsdose. Effekten varer 1-2 uker. Spesialistoppgave. Ved skleritt kan god effekt sees av peroral NSAID-behandling, men ofte må man gi systemisk glukokortikoidbehandling. Det tilrådes forsiktighet med subkonjunktival glukokortikoidinjeksjon, som spesielt ikke må gis ved tegn til skleral fortynning.

I behandlingsresistente tilfeller, spesielt ved progredierende nekrotiserende skleritt, kan immunsuppressiv behandling (metotreksat, azatioprin, cyklofosfamid, klorambucil, ciklosporin) ha gunstig effekt. Skleratransplantasjon kan bli nødvendig ved manifest eller truende perforasjon.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L18.1.1 Azatioprin.

 L18.2.1 Ciklosporin.

 L2.1.1.1 Cyklofosfamid.

 L17.1.1.5 Diklofenak.

 L3.7.1 Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon.

 L3.7.5 Glukokortikoider for lokal bruk i øye og øre.

 L2.1.1.3 Klorambucil.

 L2.1.2.1 Metotreksat.

 L3.7.1.4 Metylprednisolon.