T7.2 Konjunktiva

T7.2.1 Konjunktivitt

Generelt

Inflammasjon i konjunktiva, oftest infeksiøst betinget, men immunologisk og irritativ (uttørking, kjemisk, toksisk, UV-bestråling) årsak er også hyppig. I typiske tilfeller er øyet konjunktivalt injisert, dvs. rødheten er mest uttalt perifert på bulbus og på øyelokkenes innside. Purulent sekresjon gir mistanke om infeksjon med bakterier eller klamydier. Sterk kløe indikerer en allergisk genese. Konjunktivitt er den klart hyppigst forekommende øyelidelse i en allmennlegepraksis.

T7.2.1.1 Akutt bakteriell konjunktivitt

Etiologi

Fremkalles oftest av vanlig forekommende mikrober (stafylokokker, streptokokker, pneumokokker). Gonoreisk keratokonjunktivitt er nå en raritet i Norge.

Symptomer

Konjunktival injeksjon (rødt øye, hvor rødheten er særlig uttalt på baksiden av øyelokkene og i fornix), sammenklistrede øyelokk om morgenen pga. puss-sekresjon. Fremmedlegemefølelse og lett til moderat svie og kløe. Også det andre øyet affiseres vanligvis i løpet av få døgn.

Diagnostikk

Sekret, gjerne purulent, samt dilaterte konjunktivalkar særlig i fornix og på øyelokkenes bakside.

Behandling

Rengjøring/vasking av øynene flere ganger daglig i rent vann. Responderer vanligvis godt på fusidin. Viskøse fusidin øyedråper (Fucithalmic) er førstevalg, særlig til barn. En inndrypping morgen og kveld i ca. 1 uke er tilstrekkelig. Da tilstanden hyppig blir bilateral, bør begge øyne behandles. Behandlingen startes umiddelbart, og barnet kan trygt fortsette i barnehagen. Prøvetaking for bakteriologisk analyse er unødvendig i ukompliserte tilfeller. Hvis ingen respons etter 2-3 døgn, skift til annet preparat (men overvei først om diagnosen er feil!).

Kloramfenikol øyedråper (5 mg/ml) 6 ganger daglig, ev. salve om kvelden er et godt alternativ, ev. oksytetracyklin øyesalve 2-3 ganger daglig.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L1.2.15.1 Fusidin.

 L1.2.15.2 Kloramfenikol.

 L1.2.7.5 Klortetracyklin.

 L1.2.7.3 Oksytetracyklin.

 L1.2.7 Tetracykliner.

T7.2.1.2 Kronisk konjunktivitt

Etiologi

Kronisk irritasjonstilstand - ikke helbredet akutt konjunktivitt eller med mer kronisk preg og ukjent årsak. Finnes hos pasienter med sensible konjunktivalslimhinner. Obs! Redusert tåresekresjon og allergisk etiologi!

Symptomer

Svie, kløe og sandkornfornemmelse. Ømfintlighet for sigarettrøyk. Lett konjunktival injeksjon. De objektive tegnene er ofte mindre uttalt enn pasientens subjektive besvær.

Komplikasjoner

Konjunktivittreaksjon overfor kjemikalier eller allergisering overfor legemiddel eller konserveringsmiddel forekommer hyppig. Øyedråper bør derfor benyttes minst mulig og med lange intervaller mellom hver kur.

Behandling

Antibakterielle midler eller kjemoterapeutika kan forsøkes ved eksaserbasjoner, etterfulgt av frie intervaller. Fusidin (1 dråpe × 2) og kloramfenikol øyedråper 5 mg/ml (1-2 dråper × 3-6) i 8-10 døgn kan forsøkes. Øyedråper med ikke-steroide antiinflammatoriske midler (diklofenak, indometacin) er et alternativ.

Alternativ behandling i dårlige perioder: Øyeskylling hver morgen med lunkent, kokt, fysiologisk saltvann eller øyebadevann uten konserveringsmiddel. (Fysiologisk saltvann (9 mg/ml) kan lages av pasienten selv: 4,5 g kjøkkensalt (2,5-3 ml, dvs. ca. en vanlig liten teskje) til 0,5 l springvann. Kokes, avkjøles.) Kunstig tårevæske, ev. antiallergisk behandling kan forsøkes hvis slik etiologi mistenkes.

Korriger refraksjonsanomalier, unngå røyk, vind, kulde og maskara. Øyemidler med konserveringsmidler brukes med forsiktighet.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L17.1.1.5 Diklofenak.

 L1.2.15.1 Fusidin.

 L17.1.1 Ikke-steroide antiinflammatoriske midler.

 L17.1.1.8 Indometacin.

 L1.2.15.2 Kloramfenikol.

T7.2.1.3 Follikulær konjunktivitt ved kontaktlinsebruk

Etiologi

Allergisk reaksjon mot avleiring av tårevæske og cellerester (debris) på bløte kontaktlinser.

Diagnose

Store, uregelmessige follikkeldannelser på øyelokkenes bakside, særlig øvre øyelokk.

Behandling

Seponer bruk av kontaktlinser i noen måneder. Ellers som behandling av allergisk konjunktivitt (se  +).

T7.2.1.4 Klamydia konjunktivitt

Akutt klamydia konjunktivitt

Etiologi

Chlamydia trachomatis kan fremkalle akutt konjunktivitt både hos voksne og hos nyfødte som blir smittet under fødselen hvis moren har klamydiavaginitt. Kan opptre ensidig. Tilstanden skal mistenkes ved manglende effekt av kloramfenikol eller fusidin øyedråper. Hos voksne bør smittekilden oppsøkes og behandles samtidig. Se også  T1.7.2 Genital klamydiainfeksjon.

Symptomer

Røde øyne, konjunktivalt ødem og uttalt purulent sekresjon.

Diagnostikk

Dyrking, antigen- eller antistoffpåvisning fra konjunktivalt avskrap (spesielt transportmedium).

Komplikasjoner

Luftveisinfeksjon, inkludert pneumoni, sees hyppig hos nyfødte.

Behandling

Systemisk behandling med tetracykliner (voksne) eller erytromycin (barn) i to uker. Samtidig gis oksytetracyklin øyesalve morgen og kveld.

Profylakse

Svangerskapskontroll med sanering av smittekilde.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L1.2.8.2 Erytromycin.

 L1.2.8 Makrolider.

 L1.2.7.3 Oksytetracyklin.

 L1.2.7 Tetracykliner.

Trakom

Etiologi

Chlamydia trachomatis serotype A, B eller C.

Symptomer

Kronisk svie og kløe i øynene.

Komplikasjoner

Gjentatte reinfeksjoner medfører etter hvert arrdannelse i øvre øyelokk med skrumpning, trichiasis, entropion, karinnvekst i kornea (pannus trachomatis) med permanent nedsatt syn, ev. blindhet.

Diagnose

Forekommer hyppig i tropiske og subtropiske strøk. Sees i Norge kun hos innvandrere. Diagnostiseres ved de typiske komplikasjoner.

Behandling

Kirurgisk korrigering av øyelokk og trichiasis. Ellers som for akutt klamydia konjunktivitt ( +).

T7.2.1.5 Virus konjunktivitt

Etiologi

En rekke forskjellige virus, hvorav adenovirus og herpes simplex virus er de viktigste. Helbredes oftest spontant etter dager til ukers forløp, men adenovirus type 8 og 19 gir et langtrukkent forløp med betydelig sykdomsfølelse og smittefare (epidemisk keratokonjunktivitt), se  +.

Symptomer

Røde øyne, svie, kløe, tåreflod.

Diagnostikk

Adenovirus og herpes simplex virus kan påvises både ved dyrking og ved antigenundersøkelse, men pga. tendensen til spontanhelbredelse er prøvetaking oftest lite aktuelt. Dyrking av virus er sjelden nødvendig. Ved herpes simpleks-konjunktivitt er pasienten oftest bra før svaret foreligger. Ved adenovirus 8 og 19 konjunktivitt er symptomene så alarmerende at diagnosen oftest er lett. (Se  T7.3.1.3 Epidemisk keratokonjunktivitt.)

Komplikasjoner

Smittefare. Fare for kornea-affeksjon.

Behandling

Herpes simplex-konjunktivitt behandles med aciklovir øyesalve 5 ganger daglig i 1-2 uker. Samme behandling gis ved konjunktivitt i forbindelse med zoster ophthalmicus, da ofte supplert med lokal antibiotikabehandling mot sekundærinfeksjon. Uttalte symptomer ved formodet adenoviruskonjunktivitt lindres ofte ved bruk av øyedråper som inneholder en kombinasjon av glukokortikoid og antibiotikum. Se  T7.3.1.2 Herpes simplex keratitt og  T7.3.1.3 Epidemisk keratokonjunktivitt.

Informasjon

Smittefare.