T22.1 Generelt

Medisinske undersøkelses- og behandlingsprosedyrer kan være ubehagelige, smertefulle og risikofylte. Pasienten trenger god informasjon og anledning til å drøfte aktuelle spørsmål. Vanligvis er det gunstig med et beroligende middel før ubehagelige prosedyrer. Dersom innledningsfasen medfører smerter, er det gunstig å inkludere en smertestillende komponent i premedikasjonen. Valg av legemiddel under prosedyren tilpasses pasientens tilstand og prosedyrens omfang. Under mindre omfattende prosedyrer er det ofte tilstrekkelig med intravenøs administrasjon av beroligende midler. Ved mer omfattende prosedyrer velges ofte legemidler og dosering slik at pasienten ikke er bevisst under prosedyren.

Ved smertefulle prosedyrer er det viktig at analgetika tilføres i adekvate doser som får tilstrekkelig tid til å virke før smertestimuleringen begynner. Lokalanestetika (overflate-, infiltrasjons- eller regionalanestesi) kan i mange tilfeller gi pasienten tilfredsstillende analgesi. Intravenøs tilførsel av legemidler med analgetisk effekt brukes som alternativ til eller kombinert med lokalanestetika.

I gjennomføringen av en del prosedyrer med pasienten i generell anestesi er det vesentlig med muskelavslapning. Dette kan oppnås med intravenøs tilførsel av et nevromuskulært blokkerende legemiddel. Potente inhalasjonsanestetika kan uten supplement gi komplett anestesi med bevisstløshet, analgesi og muskelavslapning.

Enhver undersøkelses- og behandlingsprosedyre kan medføre uønsket aktivering av det autonome nervesystem. Det er vanlig å tilføre et antikolinergikum profylaktisk før inngrep som erfaringsmessig fører til parasympatisk aktivering. Ved kliniske tegn på slik aktivering (bradykardi, blodtrykksfall) har rask intravenøs tilførsel av et antikolinergikum vanligvis god effekt.

Anestesiologisk assistanse er nødvendig dersom det er ønskelig at pasienten skal sove (være bevisstløs) under en prosedyre. Anestesiologisk spesialkompetanse er en forutsetning for anvendelse av nevromuskulært blokkerende legemidler, potente inhalasjonsanestetika eller sederende og smertestillende legemidler i doser som gjør pasienten bevisstløs.

I Norge er det tradisjon at tannleger, allmennpraktiserende leger, spesialister i kirurgiske fag og leger ved poliklinikker på sykehus selvstendig utfører mindre undersøkelser og behandlingsprosedyrer med tilførsel av beroligende legemidler, analgetika og/eller lokalanestetika til pasienter uten alvorlig sykdom. Pasientens helsetilstand og medikasjon må være kartlagt på forhånd. Den som ordinerer legemidler i forbindelse med slike prosedyrer, må kjenne til virkninger, bivirkninger og vanlige interaksjoner for de midlene som ordineres. Han/hun har ansvaret for at virksomheten er slik organisert at komplikasjoner kan behandles, samt for overvåkingen av pasienten før, under og etter prosedyren. Behandlingen av komplikasjoner som kan opptre akutt, må være forberedt.