T19.7 Leggkramper

Generelt

Opptil 1/5 av befolkningen angir å ha leggkramper en eller flere ganger i løpet av et år. Rundt 1/4 har samtidig restless legs. Tilstanden er hyppigst hos kvinner, og gravide er særlig utsatt.

Etiologi

Er ukjent, men en rekke faktorer og tilstander kan virke utløsende. Åreknuter, venøs insuffisiens og arteriosklerose i underekstremitetene, diabetes, polynevropati, lumbal skivelesjon, arthritis urica og hypotyreose er ofte forbundet med økt tendens til leggkramper. Utløsende faktorer kan være involuntær plantarfleksjon av føttene under søvn (obs. tung dyne), graviditet og uvant belastning av underekstremitetene, f.eks. svømming i kaldt vann. Andre faktorer kan være elektrolyttforstyrrelser med nedsatt serumkalsium (tetani), hyponatremi, redusert serummagnesium og/eller -kalium (obs. diuretika), dehydrering, acidose (nyresvikt/dialyse) og vitamin E-mangel.

Symptomer

Plutselig innsettende, til dels sterkt smertefulle sammentrekninger i leggmuskulaturen. Krampeanfallene er mest vanlige om natten.

Diagnostikk

Anamnese og undersøkelse på ovennevnte faktorer bør gjennomføres før behandling.

Behandling

• Ikke-medikamentell: Basert på klinisk erfaring kan følgende tiltak forsøkes:
  
  • Ved akutte anfall bør man strekke ut leggmuskelen eller massere den, ev. stå på foten så fort som mulig.
    
  • Av forebyggende tiltak nevnes: Strekke leggmuskulaturen godt ut etter fysiske anstrengelser og for øvrig tre ganger daglig (særlig viktig før man går til sengs), ha en pute eller en liten kasse ved fotenden i sengen for å hindre plantarfleksjon av foten, unngå tung dyne og ev. heve fotenden av sengen 10-15 cm.
    
• Medikamentell: Hjelper ikke ovennevnte råd, kan legemidler forsøkes. Effekten er ikke godt dokumentert. I de fleste tilfeller bør peroral magnesiumterapi prøves først (10-12 mmol/døgn fordelt på 3 doser). Effekten kommer ikke umiddelbart, og behandlingen bør fortsette i 2-3 måneder). Hvis diuretika har vært brukt, bør magnesium- og kaliumstatus kontrolleres og ev. korrigeres. Magnesium kan også brukes av gravide.
  Vitamin E (tokoferol) (100 mg × 3 i flere uker) har gitt god effekt i opptil 90 % av tilfellene i ikke-kontrollerte studier.
  

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L8.1.4.2 Magnesium.

 L23.1.1.2 Vitamin E.