o Hastebehanding
o Oppdatering
o Om legemiddelhåndboka
o Hjem
Stikkordliste
Fritekst søk
 
Kapitteloversikt  Innhold T19
 
 

T19.6 Restless legs

 
Generelt

Prevalens er angitt til ca. 5 % og uten kjønnsforskjell. Hyppigheten øker med alderen og er noe hyppigere blant gravide. Det finnes ingen kausal terapi.

 
Etiologi

Tilstanden er arvelig, men ellers er årsaken ukjent. Psykisk stress kan utløse/forverre symptomene. Det samme gjelder jernmangel, folsyremangel, uremi, metoklopramid, antihistaminer og antipsykotika.

 
Symptomer

Ubehagelig og smertefull, kriblende fornemmelse dypt i leggene. Opptrer bare under hvile, særlig om kvelden og natten. Kan ledsages av parestesier og kramper.

 
Diagnostikk

Viktigste differensialdiagnose er polynevropati som atskilles ved objektive nevrologiske funn.

 
Behandling

    • Ikke-medikamentell: Symptomene lindres av bevegelse. Også massasje av affiserte muskler kan hjelpe. Det har vært rapportert effekt av varmeposer, ispakninger, elastiske strømper og akupunktur. Der plagene er sekundære til andre påvisbare lidelser, må disse om mulig korrigeres.
    • Medikamentell: Jern har god virkning hvis mangel foreligger. Gravide responderer ofte godt på både jerntilførsel og folsyre. Flere antiepileptika har en mulig symptomatisk effekt uten at dette er verifisert i kliniske forsøk. Et unntak er karbamazepin hvor det i en studie er dokumentert en moderat og signifikant bedre effekt enn placebo. Det er også rapportert god effekt av klonazepam (benzodiazepin) i flere åpne studier. Det samme gjelder opioider. Propranolol (ikke-selektiv adrenerg betareseptorantagonist) kan ha gunstig effekt (gjelder også antipsykotikainduserte urolige legger). Virkningen er kun dokumentert i ikke-kontrollerte studier. Selektive beta1-reseptorantagonister synes uten effekt. Noen rangering mellom karbamazepin, klonazepam ev. diazepam og propranolol er ikke mulig på grunnlag av dokumentasjon.
      • Dosering:
        • Karbamazepin: Vanlig dose: 200-400 mg. Startdose: 100 mg om kvelden. Dosen økes i henhold til terapeutisk respons med dagers mellomrom til 400 mg. Er det nødvendig med høyere dosering (maksimalt 600-800 mg), bør halve dosen gis om ettermiddagen.
        • Klonazepam: Vanlig dose: 0,5-1,5 mg om kvelden.
        • Propranolol: Gjennomsnittlig døgndose: 30 mg, kan økes til 60 mg.
      Varigheten av legemiddelbehandlingen bør individualiseres. Seponering kan forsøkes etter uker til noen måneder da tilstanden har et svingende forløp med spontane remisjoner og eksaserbasjoner. Det bør generelt startes med små doser som økes gradvis til ev. effekt.
 
Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L4.1.2.2 Folsyre.

 L4.1.1 Jernmedikamenter.

 L6.1.4.1 Karbamazepin.

 L6.1.6.1 Klonazepam.

 L8.2.1.1 Propranolol.