|
|
T19.5 Hikke
Singultus
Generelt
Oppstår ved ufrivillig periodisk muskelkontraksjon av stemmebånd og samtidig plutselig kontraksjon av diafragma og auksiliær respirasjonsmuskulatur. Etiologi
Årsaken antas å være irritasjon av nervus phrenicus. En rekke tilstander kan gi hikke. Viktigst og vanligst er:
- Sentralnervøse (cerebrovaskulær sykdom, encefalitt, multippel sklerose og tumores).
- Prosesser i halsregionen (struma, lymfomer).
- Torakale sykdommer (plevritt, pneumoni, koronar hjertesykdom, sykdom i øsofagus).
- Abdominale tilstander (tumores, lever- og galleveissykdom).
- Varia: Operasjoner/narkose, alkohol og kalde drikker, spise fort og mye, psykisk stress.
Ofte vites ikke årsaken. Når organisk sykdom ligger bak, kan hikken være meget langvarig og plagsom. Det samme gjelder postoperativ hikke. Behandling
- Ikke-medikamentell: Ulike former for egenbehandling, som alle er mer eller mindre mangelfullt dokumentert: Holde pusten i ca. 1 minutt, puste i pose, svelge tørt brød eller knust is, utløse hoste eller brekningsrefleks, massere uvula med bomullspinne, ispakninger på abdomen, trykk mot bulbi, samt plutselige avledningsmanøvre i form av rop etc.
- Medikamentell: Hvis ikke et eller flere av ovennevnte tiltak virker og/eller ved langvarig og plagsom hikke eller hvor annen sykdom ligger bak, er legemiddelbehandling aktuell. Kontrollerte studier av effekten av anvendte legemidler foreligger ikke. Mest brukt er antipsykotika i form av klorpromazin (førstevalg) og haloperidol. Antidepressiva, antiepileptika og metoklopramid kan også forsøkes.
- Dosering:
- Klorpromazin: 10-25 mg × 3 (ev. 15-20 mg i.m × 3).
- Haloperidol: 0,5-2 mg × 2.
- Karbamazepin: 200 mg × 2-3.
- Metoklopramid: 10-15 mg × 3.
Legemiddelomtaler og preparater, se:
L5.3 Antidepressiva.
L6.1 Antiepileptika.
L5.2.3.3 Haloperidol.
L6.1.4.1 Karbamazepin.
L5.2.1.1 Klorpromazin.
L19.1.3.1 Metoklopramid.
|
