T16.4 Psoriasis

Se også  T17.1.2.2 Psoriasis artritt.

Generelt

Psoriasis som er en av de vanligste hudsykdommer, forekommer hos 2-3 % av befolkningen, og debuterer oftest mellom 10 og 30 årsalder. Sykdommen har et kronisk residiverende forløp.

Etiologi

Psoriasis er en kronisk inflammatorisk hudsykdom av ukjent årsak. Det er arvelig sykdomsdisposisjon. Halsinfeksjon med beta-hemolytiske streptokokker kan utløse akutt guttat psoriasis som på sikt har bedre prognose enn plakkpsorasis. Betareseptorantagonister, litium og klorokin kan utløse psoriasis. Det er vanlig med forverrelse i perioder med store psykiske påkjenninger og mye stress.

Symptomer

Det karakteristiske er friskt erytematøse velavgrensete plakk i varierende størrelse belagt med hvitlige skjell som lagvis kan avløsnes. Ikke sjelden er hudforandringene mer eksemliknende ved at den utpregete skjellingen mangler, f.eks. ved psoriasis på hendene og på intertriginøse steder. Psoriasis forekommer oftest på strekkesiden av armer og bein, spesielt albuer og knær, og på ryggen, men kan for øvrig finnes over hele kroppen, f.eks. anogenitalt, øret, hodebunn og negler. Psoriasis i ansiktet er ganske uvanlig. Ca. 5 % av pasientene rammes av leddsymptomer som kan komme før hudsymptomene.

Behandling

Må tilpasses de affiserte hudområder. Før den egentlige psoriasisbehandlingen bør skjellene fjernes med bad, badstu og/eller en fet indifferent krem/salve, gjerne 2-5(-10) % salisylsyrevaselin. Den behageligste psoriasisbehandling er sol og saltvannsbad. En bra erstatning er bestråling med ultrafiolett-B (UVB), ev. psoralen pluss UVA (PUVA). PUVA er en fotokjemisk behandling der et legemiddel, et psoralenderivat, kombineres med langbølgete ultrafiolette stråler (UVA). Psoralenet tas gjerne 1 time før UVA-bestrålingen, som gis 2 (-3) ganger ukentlig. Etter mye PUVA-behandling øker risikoen for premature aldersforandringer i huden og hudkarsinom. Indifferent salve eller krem vil forsterke effekten av UVB-bestråling. Smalspektret UVB, 310-312 nm (TL01-rør) er gjennomgående mer effektivt ved psoriasis enn bredspektret UVB, 290-320 nm. (Se også L16.2.4 PUVA-behandling  +.)

1. Lokalbehandling
   
   • Psoriasis i hodebunnen behandles best med sterke glukokortikoidløsninger. Men først bør skjell vaskes ut med sjampo, ev. etter at skjellene er løst opp med 2-3 % salisylhårolje til barn og 5-10 % til voksne. Man unngår bruk av fete, tilgrisende salver i hodebunnen. Kremer kan i blant benyttes og har bedre effekt enn løsninger.
     
   • Psoriasis på kroppsoverflaten kan behandles med vitamin D₃-analoger (kalsipotriol, kalsitriol) to ganger daglig. Dette er spesielt velegnet for hjemmebehandling av plakkpsoriasis. Korttidsbehandling med 1-3 % ditranolkrem kan også med fordel brukes ved behandling av et begrenset antall større elementer. Potente glukokortikoidhudpreparater (fortrinnsvis sterke, men også ekstra sterke) benyttes mye ved psoriasis; initialt daglig i 3-4 uker, deretter maksimalt to ganger i uken i like lang tid. NB! bivirkninger ved langvarig bruk uten pauser. Vitamin D₃-analoger kan ofte med fordel kombineres med lokalt glukokortikoid, f.eks. et potent glukokortikoid første to uker og deretter vitamin D₃-analog alene, eller intermitterende glukokortikoid og vitamin D₃-analog. Nylig er det også kommet et lovende kombinasjonspreparat av kalsipotriol og et sterkt glukokortikoid (betametason) beregnet på bruk mot psoriasis i inntil 4 uker. I hudfolder tåles ikke ditranol eller vitamin D₃-analog så godt, og man benytter her heller en middels sterk eller svak glukortikoidsalve/-krem. Det samme gjelder for ansiktet der fortrinnsvis et svakt, lokalt glukokortikoidpreparat anbefales. Kalsitriol synes å gi mindre lokalirritasjon enn kalsipotriol og kan med forsiktighet brukes i ansikt og på intertriginøse områder.
     
   • Pustulosis palmoplantaris er vanskelig å behandle. Lidelsen kan i perioder dempes med sterke glukokortikoidkremer (sterke til ekstra sterke).
     
2. Systemisk behandling (metotreksat, acitretin, ciklosporin) vurderes ved dårlig effekt av lokalbehandling og ved utbredt kraftig psoriasis. Systemisk behandling av psoriasis er en spesialistoppgave.
   

Prognose

Psoriasis er en kronisk hudsykdom. Det er vanlig med spontane bedringer og forverringer, men med unntak av guttat psoriasis er varig remisjon uvanlig. De fleste blir ikke så hardt angrepet at det går ut over deres arbeidsevne eller muligheter til å fungere i det daglige. Det er som regel leddsymptomene som bestemmer uførhetsgraden ved psoriasis.

Profylakse

Sol, varme og sjøbad hjelper de fleste. Forsiktig omgang med alkohol anbefales. Pustulosis palmo-plantaris er en spesiell form av psoriasis som nesten utelukkende forekommer hos røykere, og pasientene med pustulosis bør også av denne grunn oppfordres til røykestopp. Det er ikke vist at kostfaktorer har betydning for psoriasis.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L16.2.3.1 Acitretin.

 L18.2.1 Ciklosporin.

 L16.2.2.1 Ditranol.

 L3.7.4.4 Glukokortikoider, ekstra sterke.

 L3.7.4.3 Glukokortikoider, sterke.

 L3.7.4 Glukokortikoider til bruk på hud og munnslimhinne.

 L16.2.1.1 Kalsipotriol.

 L16.2.1.3 Kalsitriol.

 L2.1.2.1 Metotreksat.

 L16.2.1 Vitamin D3-analoger.