T16.3 Talgkjertelsykdommer

T16.3.1 Seboréisk eksem og flass (pityriasis capitis)

Etiologi

Skyldes reaksjon på en normalt forekommende gjærsopp (Pityrosporum ovale).

Symptomer

Erytem og fin til moderat fet skjelling er lokalisert til steder med høy talgkjertelaktivitet (seborésteder) som hodebunn, ører, øyebryn, øyelokksrender, paranasalt, presternalt og anogenitalregionen. Forverrelse høst og vinter er vanlig.

Behandling

Ved seboréisk eksem i ansiktet anbefales en antimykotisk krem, f.eks. ketokonazol eller terbinafin. Ved flassing i hodebunnen brukes sjampo med ketokonazol ev. selensulfid eller tjære. Ved tykk skjelling kan 2-5 % salisylsyre (20-50 mg/g) i Unguentum pomadinum eller i lakserolje (2-5 % salisyl hårolje) brukes i stedet. Ved kløe og erytem benyttes i tillegg et lokalt glukokortikoid, oppløsning, gel eller liniment i hodebunnen, ellers krem.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L1.3.2 Antimykotika til lokal bruk.

 L3.7.4 Glukokortikoider til bruk på hud og munnslimhinne.

 L1.3.1.3.3 Ketokonazol.

 L16.4.3.1 Sjampoer.

 L1.3.1.4 Terbinafin.

T16.3.2 Acne vulgaris

T16.3.2.1 Mild - middels akne

Generelt

Mild akne (mindre enn 10 papulopustler i ansiktet) og middels akne (10-40 papulopustler i ansiktet).

Etiologi

En genetisk disposisjon er viktig. Androgener påvirker talgkjertlenes sebumproduksjon, men det er oftest ikke økt sirkulerende androgennivå ved akne. Kostfaktorer har neppe noen betydning.

Symptomer

Komedoner, papler og pustler på de typiske stedene i ansiktet, ev. også på rygg og bryst.

Behandling

Lokalbehandling med benzoylperoksid, azelain, adapalen eller tretinoin. Azelain, som gir lite hudirritasjon og -tørrhet, egner seg godt som førstevalg ved mild-moderat papulopustuløs akne. Benzoylperoksid og adapalen er gode midler som kan gi raskere effekt enn azelain, men de gir mer hudtørrhet og -irritasjon. Tretinoin og adapalen egner seg spesielt bra ved mange komedoner (komedonakne). Tretinoin, som trolig er det beste middel ved komedonakne, gir også mest hudirritasjon og er derfor vanskeligst å bruke. Tretinoin, adapalen og benzoylperoksid kan med fordel kombineres (ikke samtidig, men hver for seg morgen og kveld). Lokalbehandling med klindamycin kan delvis erstatte systemisk behandling som ellers anbefales dersom lokalbehandling ikke gir tilstrekkelig effekt innen 3 måneder. For å unngå resistensutvikling anbefales det å kombinere klindamycin med et av de andre nevnte lokalbehandlingsmidlene.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L16.1.1.4 Adapalen.

 L16.1.1.1 Azelain.

 L16.1.1.2 Benzoylperoksid.

 L1.2.10.1 Klindamycin.

 L16.1.1.3 Tretinoin.

T16.3.2.2 Uttalt akne

Generelt

Dyp papulopustuløs akne og nodulocystisk akne med knuter, infiltrater, cyster.

Behandling

Systemisk behandling i tillegg til lokalbehandling. Også ved mye akne på truncus brukes systemisk behandling. I første rekke har man benyttet langtidsbehandling med et tetracyklin, f.eks. tetracyklin 0,5 g × 2 daglig første to måneder, deretter 0,25 g × 2 daglig ved god bedring, eller lymecyklin 0,3 g × 2 daglig i samme tidsrom med reduksjon til 0,3 g × 1 etter det (kan tas uavhengig av måltider). Kur på 6 måneder gir best effekt og minst residiv. Hvis ikke tetracyklin fører frem, kan erytromycin, 0,5-1 g daglig forsøkes. Man bør sette en nedre aldersgrense på 13-14 år for systemisk aknebehandling med antibakterielle midler.Ved langvarig bruk av tetracyklin eller erytromycin kan bivirkninger forekomme, og det er noe større bivirkningsrisiko med erytromycin.

Et annet systemisk legemiddel for kvinner er kombinasjonspreparat av østrogen og cyproteron som har en relativ svak antiandrogen effekt. Kombinasjonspreparatet brukes gjerne sammen med andre aknemidler f.eks. azelain som gir lite bivirkninger i form av uttørring og irritasjon av huden. Virker samtidig som prevensjonsmiddel.

Isotretinoin (Roaccutan) som er et retinoid, brukes ved nodulocystisk akne, arrdannende akne og der annen adekvat behandling ikke gir tilfredsstillende resultat. Behandling med isotretinoin kapsler gis av hudleger. Ved arrdannende akne er det også isotretinoin som mest effektivt hindrer utvikling av nye arr. Arrbehandling med hudsliping eller laser gir ofte skuffende resultat.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L16.1.1.1 Azelain.

 L3.12.2.2 Cyproteron-etinyløstradiol.

 L1.2.8.2 Erytromycin.

 L16.1.2.1 Isotretinoin.

 L1.2.7.2 Lymecyklin.

 L1.2.8 Makrolider.

 L1.2.7 Tetracykliner.

T16.3.3 Rosacea

Generelt

Kronisk residiverende hudsykdom. Kan være kosmetisk meget plagsom.

Etiologi

Uklar.

Symptomer

Papler, pustler, erytem og teleangiektasier sentralt i ansiktet. Iblant utvikles også rhinophyma.

Behandling

Moderat dosert langtidsbehandling med tetracykliner har meget god effekt på papler og pustler i 90 % av tilfellene (f.eks. tetracyklin 0,5 g × 2 i noen uker, senere 500 ev. 250 mg daglig). Behandlingen må ofte pågå i lang tid for å hindre oppblussing. Forsøksvis seponering 1-2 ganger per år.

Alternativet er lokalbehandling med metronidazol krem eller gel, ev. azelain krem. Ved meget kraftige tilfeller av rosacea kan systemisk behandling med isotretinoin være indisert. (Spesialistbehandling).

Prognosen

I de aller fleste tilfeller går symptomene raskt tilbake ved behandling, men sannsynligheten for residiv er stor etter seponering. Derfor må langvarig og i alle fall intermitterende behandling påregnes, gjerne i avtrappende og ofte lav vedlikeholdsdose med tetracyklin peroralt eller metronidazol utvendig.

Profylakse

Sollys kan forverre rosacea.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L16.1.1.1 Azelain.

 L16.1.2.1 Isotretinoin.

 L1.2.14.1 Metronidazol.

 L1.2.7.4 Tetracyklin.

 L1.2.7 Tetracykliner.

T16.3.4 Perioral dermatitt

Generelt

Rosacealiknende eksantem med karakteristisk lokalisasjon rundt munnen, men kan også sees rundt øynene. Forekommer hovedsakelig hos yngre kvinner.

Etiologi

Man mener at det dreier seg om en forstyrrelse i talgkjertelfunksjonen. Lokal bruk av gruppe II-IV glukokortikoider kan utløse eller forverre perioral dermatitt. Mye bruk av ansiktskremer og kosmetikk kan trolig også fremprovosere sykdommen hos noen. Det er intet som taler for at tilstanden har sammenheng med allergi, og det foretas derfor ikke allergitest.

Symptomer

Utslettet består av små papler, pustler og lett erytem perioralt, på haken og iblant oppover på kinnene. Det kan også være liknende utslett rundt øynene.

Behandling

Seponering av ev. glukokortikoidpreparater er helt nødvendig selv om dette kan medføre svær oppblussing. God effekt av tetracykliner, f.eks. tetracyklin 0,5-1,0 g daglig i 4-6 uker. Ved hissig perioral dermatitt kan en hydrokortisonkrem brukes de første 1-2 uker samtidig med tetracyklin peroralt for å hindre oppblussing dersom et potent glukokortikoid seponeres brått. Som peroralt alternativ kan erytromycin brukes. Metronidazol krem/gel kan også ha tilfredsstillende virkning.

Prognose

Pasientene blir oftest helt bra i løpet av behandlingsperioden, men residiv forekommer.

Profylakse

Glukokortikoidhudpreparater i ansiktet må unngås. Likeens skal alle typer kosmetikk (rense- og fuktighetskremer, nattkremer, brunfargete kremer m.m.) brukes med forsiktighet og helst unngås fordi de kan fremkalle eller forverre perioral dermatitt.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L1.2.8.2 Erytromycin.

 L3.7.4.1 Glukokortikoider, milde.

 L3.7.4 Glukokortikoider til bruk på hud og munnslimhinne.

 L1.2.8 Makrolider.

 L1.2.14.1 Metronidazol.

 L1.2.7.4 Tetracyklin.

 L1.2.7 Tetracykliner.