T16.13 Pruritus

T16.13.1 Generalisert kløe

Etiologi

Mange hudsykdommer følges av kløe. Tørr hud er en vanlig årsak. Kulde, lav luftfuktighet (NB! inneklima om vinteren), overdreven kroppsvasking med alkaliske såper og detergenter tørrer ut huden. Med årene får de fleste tørr hud. Kløe er også et symptom ved mange systemsykdommer f.eks. diabetes mellitus, lever-, galle- og nyrelidelser, levkemi, maligne lymfomer, maligne viscerale svulster, likeens psykiatriske lidelser og parasittofobi. Mange utbredte, legemiddelutløste utslett klør.

Psykiske faktorer kan ofte indusere kløe. Parasittparanoia og psykiske faktorer kan indusere hudforandringer, men etiologisk klassifikasjon er vanskelig. I tillegg kan bestående primære hudlidelser, f.eks. eksem, psoriasis, kløe m.m. influeres sekundært av emosjonelle faktorer. Parasittparanoia og dermatitis artefacta er eksempler på alvorlige psykokutane forandringer.

Diagnostikk

Parallelle kloremerker (etter flere fingre) på tørr og litt rød, men ellers normal frisk hud er karakteristisk ved kraftig kløe. Kloremerkene går over store deler av kroppen og særlig der man lettest kommer til med hendene. Raskt oppstått kraftig kløe hos tidligere frisk person bør utredes med henblikk på mulig intern sykdomsårsak. Ved dermatitis artefacta kan kloringsmerkene bli betydelige og iblant bisarre. Pasienten lager selv stadig sår i huden, enten med neglene eller med andre midler, og benekter at sårene er selvpåførte. Husk at kantete sår aldri oppstår naturlig.

Behandling

Unngå overdreven kroppsvask og reguler innemiljøet (ikke for varmt, økt fuktighet). Huden bør holdes myk med fuktighetsbevarende kremer. Alkaliske såper bør unngås og badeolje kan med fordel brukes. Lokalbehandling med milde glukokortikoid hudpreparater, helst med karbamid, kan brukes for kortere tid ved særlig uttalt kløe. Førstegenerasjons antihistaminer med sedativ effekt kan hjelpe om kløen ødelegger nattesøvnen. Hvitvask/sinkliniment og Calamin liniment virker noe avkjølende og kan ha en viss kløedempende effekt. Krotamiton kan også ha noe kløestillende effekt, men kan gi hudirritasjon og kontakteksem og bør derfor brukes med forsiktighet på eksematisert hud. Behandling med UVB-stråler virker ofte bra.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 Calamin NAF liniment.

 L16.4.2 Fuktighetsbevarende, bløtgjørende, sårhelende og hudbeskyttende midler.

 L3.7.4.1 Glukokortikoider, milde.

 L3.7.4 Glukokortikoider til bruk på hud og munnslimhinne.

 L9.1 Histamin H1-antagonister.

 Hvit vask-Sinkliniment NAF.

 L16.4.7.1 Krotamiton.

T16.13.2 Lokalisert kløe

Etiologi

Hudsykdommer som følges av kløe, opptrer hyppig på spesielle områder av kroppen:

• Hodebunnen: Seboréisk eksem, psoriasis, hodelus.
  
• Området rundt øynene: Kontakteksem forårsaket av kosmetika og allergener i luften, sjampo og andre hårpleiemidler samt kjemikalier overført via hendene, atopisk dermatitt.
  
• Nese: Høysnue, atopisk og seboréisk eksem.
  
• Perianalt: Psoriasis, barnemark, soppinfeksjoner (inkludert Candida), laksantiamisbruk, overdreven analhygiene, kontaktallergi for legemidler, hemoroider, fissura ani, anal eller rektal cancer, psykisk betinget.
  
• Vulva-området: Candidainfeksjon, flatlus, kontaktallergi, psykisk betinget, invers psoriasis, nevrodermatitt.
  
• Skrotum: Candida- og andre soppinfeksjoner, kontaktdermatitt.
  
• Leggene: Venøs insuffisiens.
  
• Xerosis cutis (tørr hud) sees særlig som årsak til kronisk kløe hos eldre, både lokalisert og generalisert kløe.
  

Symptomer

Det kan ofte sees ferske kloremerker, iblant blir disse sekundærinfisert med S. aureus. Ved langvarig lokalisert kløe vil huden etter hvert kunne preges av et relativt velavgrenset nevrodermittisk fortykket hudområde («kløeeksem»).

Diagnostikk

Kloremerker kan gjøre det vanskelig å identifisere den underliggende hudlidelsen. Erytem, skjelling og kloremerker ev. med skorper er karakteristisk. Skorpene kan være gulige pga. bakteriell infeksjon.

Behandling

Den underliggende hudlidelsen må først og fremst behandles. Behandling av tørr hud, se  + og  +. Unngå alle former for skrubbing; huden bør klappes tørr med et mykt håndkle etter vask. Akutte perioder med intens kløe kan dempes med kalde omslag.

Nevrodermatitt behandles med potent glukokortikoidsalve/krem, ev. okklusjon. Samtidig må det brukes tid på å understreke viktigheten av å unngå kløe og kloring i huden. Dersom ikke pasienten fullt erkjenner sykdomsmekanismen, er det betydelig risiko for residiv.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L16.4.2 Fuktighetsbevarende, bløtgjørende, sårhelende og hudbeskyttende midler.

 L3.7.4.3 Glukokortikoider, sterke.

 L3.7.4.4 Glukokortikoider, ekstra sterke

 L3.7.4 Glukokortikoider til bruk på hud og munnslimhinne.