T15.3 Amming

Se også  G8 Amming og legemidler.

T15.3.1 Ammeproblemer

T15.3.1.1 Manglende utdrivningsrefleks og tilstoppede melkeganger

Definisjon

Dårlig tømming av morsmelk ved amming på grunn av dårlig utdrivningsrefleks og/eller tilstoppede melkeganger.

Symptomer

Se definisjon. Disponerer for utvikling av mastitt.

Behandling

Tilråde bruk av pumpe. Oksytocin nesespray før amming.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L3.5.1 Oksytocin.

T15.3.1.2 Såre brystknopper

Generelt

Kan skyldes gal sugestilling (barnet får ikke hele området rundt brystknoppen inn i munnen). Som regel finnes ingen påviselig årsak. Avlastning er viktigst som behandling. Kort sugetid - mesteparten av brystet er tømt etter 5 minutter, heller noe hyppigere måltider. Bruk av brystglass, utpumping av melken for hånd (for den som klarer det).

Behandling

Såre brystknopper bør vanligvis ikke behandles med legemidler, men smøres med en melkedråpe. Ev. kan sinkholdige salver prøves. For kort tid (maksimalt 1 uke) kan man i spesielt vanskelige tilfeller benytte en gruppe 1 eller 2 glukokortikoidkrem/-salve. Vaskes av før diegivningen.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L3.7.4 Glukokortikoider til bruk på hud og munnslimhinne.

 L16.4.2.2 Sinkoksidpreparater.

T15.3.2 Hemning av laktasjon

Behandling

Foreligger det indikasjon for å hemme laktasjon, kommer man ofte til målet bare ved å binde opp brystet. Dopaminreseptoragonistene bromokriptin og kabergolin virker begge laktasjonshemmende. Kabergolin er å foretrekke pga. færre bivirkninger og mindre tendens til rebound-effekt.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L6.3.2 Dopaminagonister.

 L6.3.2.2 Kabergolin.

T15.3.3 Mastitt

Generelt

Diffus eller lokal inflammasjon i melkekjertler. Kan skyldes melkestagnasjon og/eller bakteriell infeksjon.

Symptomer

Mastitt ytrer seg som en betennelsesreaksjon (smerte, hevelse, varme, rubor), ev. også med stigning av kroppstemperatur. Manglende tømming av deler av brystet (tilstoppede melkeganger) kan ytre seg på denne måten.

Bakteriell mastitt gir kraftig feberstigning og skyldes ofte Staphylococcus aureus. Allmenntilstanden er da som oftest påvirket, og infeksjonsparametre som CRP og/eller levkocytter m/differensial telling vil kunne støtte diagnosen.

Behandling

1. Uansett årsak er det viktig å sørge for å tømme brystet effektivt og regelmessig: hyppig amming, ev. elektrisk pumpe, forsiktig massasje, samt bruk av oksytocin nesespray. Slik behandling vil være tilstrekkelig for de fleste tilfeller av ammingsmastitt med tilstoppede melkeganger. Hvis denne behandlingen ikke hjelper kan det tyde på en bakteriell mastitt.
   
2. Bakteriell mastitt behandles med antibakterielt middel, ev. etter drenasje av abscess og dyrking med resistensbestemmelse. God tømming av brystet er fortsatt viktig.
   
   1. Det er påvist høy frekvens av betalaktamaseproduserende stafylokokker i bakterielle mastitter (60-70 %). I utgangspunktet velges derfor dikloksacillin/kloksacillin (0,5 g × 4), ev. erytromycin (enterokapsler 500 mg × 2, etylsuksinatester 1000 mg × 2).
      
   2. Hvis man har holdepunkter for at det ikke dreier seg om betalaktamaseproduserende bakterier, kan man derimot med fordel velge fenoksymetylpenicillin (0,65 g morgen og middag og 1,3 g om kvelden).
      

Det er ikke nødvendig å avbryte ammingen. Barnet observeres for ev. tegn på infeksjon (meget sjelden) og behandles hvis nødvendig.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L1.2.1 Betalaktamasefølsomme penicilliner.

 L1.2.8.2 Erytromycin.

 L1.2.1.3 Fenoksymetylpenicillin.

 L1.2.2.1 Kloksacillin, dikloksacillin.

 L1.2.8 Makrolider.