T12.9 Funksjonelle tarmlidelser

T12.9.1 Irritabel tarmsyndrom

Generelt

Også benevnt spastisk kolon, irritabel kolon eller mukøs kolitt. Tradisjonelt oppfattet som motilitetsforstyrrelser i tynn- og tykktarm som periodevis gir smerter, forstoppelse eller diaré. Samme symptomer kan opptre ved organiske tarmlidelser.

Etiologi

Psykosomatisk eller funksjonelle plager? Ofte reaksjon på stress eller cancerfrykt hos en mottakelig person. Uregelmessige levevaner antas å ha betydning. Endret sensorisk funksjon.

Symptomer

Ukarakteristiske magesmerter som typisk lindres ved avføring, er hovedsymptomet. Luftplager med rumling og oppblåsthet er vanlig.

Uregelmessigheter i avføringsfunksjonen: Hard, løs eller vekslende hard og løs avføring, luftplager og ukarakteristiske magesmerter, uten at det kan påvises organisk sykdom, bortsett fra ev. divertikler i kolon og ev. slimhinneforandringer fremkalt av laksantia (melanose). Mange har også dyspepsi lokalisert til øvre del av abdomen med eller uten relasjon til måltider.

Diagnostikk

Anamnesen viktig, spesielt varighet. Klinisk undersøkelse supplert med hemoglobin, blod i feces og rektoskopi kan være tilstrekkelig hos yngre pasienter. Pasienter over 40 år med endrete symptomer eller nyoppståtte plager, bør få undersøkt kolon røntgenologisk eller endoskopisk for å utelukke cancer.

Hvis symptomer fra øvre del av abdomen er fremtredende, er det nødvendig å undersøke ventrikkel, duodenum og ev. galleblære med endoskopi og/eller ultralyd.

Behandling

Etter grundig undersøkelse: Forklar at symptomene er ufarlige og gi leveråd, spesielt stressreduksjon.

Legemidler har ikke noen dokumentert plass ved denne tilstanden. Placeboeffekten er imidlertid meget stor, slik at et hvilket som helst middel kan oppleves som effektivt. Fiberrik kost, hvetekli og volumøkende midler er nyttig for mange. Kostfiber og kanskje i særlig grad fiber fra kornprodukter motvirker obstipasjon, men det finnes ingen god dokumentasjon på at kostfiber motvirker andre funksjonelle tarmsymptomer. Hos de fleste slike pasienter er det imidlertid et innslag av obstipasjonstilbøyelighet, og derfor kan man forsøke å øke fiberinntaket i kosten, spesielt med vekt på cerealfiber.

Det er ikke holdepunkt for at noe kostfiberpreparat bidrar i nevneverdig grad til økt gassdannelse i tarmen. Pasientene må gjøres oppmerksomme på at effekten av kostfiber ikke melder seg omgående og at det er nødvendig å fortsette med et daglig tilskudd for å opprettholde virkningen. Antikolinergikas effekt er sparsomt dokumentert, men kan forsøkes hos pasienter som erfaringsmessig opplever måltid- eller stressrelaterte smerter.

Bare unntaksvis bør kortvarig bruk av sedativa eller antidepressiva komme på tale. Loperamid kan forsøkes når diaré er dominerende og laksantia(mis)bruk kan utelukkes.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L12.7 Antikolinergika.

 L12.9.2.1 Loperamid.

T12.9.2 Obstipasjon

Generelt

Sjelden avføring med subjektivt besvær.

Etiologi

Tilfeldig ved miljøforandring. Fysisk inaktivitet. Dårlige vaner med hensyn til å reagere på den rektale tømmingsrefleks. Sparsomt væskeinntak (gjelder særlig eldre). Opioider (NB! kodeinholdige preparater). Langvarig laksantiamisbruk. Jerntabletter, psykofarmaka, diuretika, antihypertensiva og antirevmatika.

Diagnostikk

Inngående anamnese. I spesielle, hardnakkete tilfeller kan utredning med kolontransittid og defekografi være indisert (utføres foreløpig bare ved enkelte sentre).

Behandling

Informasjon om mulige årsaksfaktorer og korrigerende tiltak. Oppfordre til regelmessighet med måltider, hvile, mosjon og toalettbesøk. Rikelig væskeinntak. Kostfiber og laksantia.

Ved kronisk obstipasjon foreligger det ofte et misbruk av sekretorisk stimulerende midler. Det må i første rekke tilrådes kostomlegging, økning av væskeinntaket og fysisk aktivitet. Om nødvendig gis i tillegg et cerealfiberprodukt, hvetekli, linfrø, loppefrøprodukt, laktulose eller liknende. Doseringen individualiseres. Avvenningen fra sekretorisk stimulerende midler bør skje gradvis over uker. Cisaprid kan forsøkes når nevnte tiltak ikke har ført frem. Det foreligger god dokumentasjon på effekt av polyetylenglykol, spesielt hos eldre (og hos obstiperte barn med enkoprese).

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L12.2.2 Cisaprid.

 L12.10 Laksantia.

 L12.10.5.1 Polyetylenglykol, makrogol m.m..

T12.9.3 Dyschezi

Rektumobstipasjon

Generelt

En stor, kompakt fekalmasse i rektum som pasienten ikke makter å presse ut.

Etiologi

Oftest debilitet, men kan sees ved langvarig immobilisering og samtidig bruk av obstipererende legemidler (f.eks. opioider). Forstyrret rektal innervasjon.

Symptomer

Oftest hyppige små, ukontrollerte og flytende avføringer. Blødende ulcerasjoner i rektum (trolig trykkinduserte) kan oppstå ved lang varighet.

Diagnostikk

Stilles ved rektaleksplorasjon.

Behandling

Fekalmassen må deles opp og plukkes ut manuelt. Bruk rikelig med lidokaingel med først forsiktig palpasjon med en finger i rektum, om nødvendig senere to fingre. Til slutt tømming med klyster. Residiv forebygges med bruk av volumøkende midler, god hydrering og hvis mulig reduksjon av disponerende faktorer.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L22.1.1.3 Lidokain.

 L22.1.1 Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi.

T12.9.4 Luftplager - flatulens

Generelt

Kan ledsage både irritabel tarm og obstipasjon, men kan opptre isolert. Ofte fremtredende ved organiske tarmlidelser med malabsorpsjon.

Etiologi

Nedsvelget luft (aerofagi). Hyperaciditet med dannelse av CO₂ i duodenum. Bakteriell fermentasjon i kolon av uabsorberte karbohydrater spesielt i frukt og grønnsaker og NB! kunstige søtningsmidler.

Behandling

Berolige! Tilråde forsiktighet med frisk frukt og grønnsaker. Unngå matvarer med kunstig søtning. Effekt av silikonpolymerer på luftplager hos voksne og ved tre-månederskolikk er ikke godt dokumentert. Preparatene er uten kjente bivirkninger.

Legemiddelomtaler og preparater, se

 L12.11.1 Silikonforbindelser.

T12.9.5 Kronisk laksantiamisbruk

Generelt

De fleste pasientene er kvinner. Mange vil prøve å skjule sitt misbruk, noe som kan gjøre diagnosen vanskelig.

Symptomer

Muskelsvakhet, tørste, abdominalsmerter, vekttap, ødemer, skjelettsmerter og diaré kan være symptomer på denne tilstand. Laboratoriemessig kan det finnes hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, alkalose og ev. tegn til nyreskade på grunn av hypokalemi. Rektoskopi med biopsi kan vise normal slimhinne, inflammatoriske forandringer eller melanose.