T11.3 Svelgets sykdommer

T11.3.1 Faryngitt

T11.3.1.1 Akutt faryngitt

Etiologi

Som regel virusinfeksjon.

Symptomer

Sår hals, mest om morgenen. Sjelden feber eller allmennsymptomer. Oftest samtidig symptomer fra nesen (akutt rhinitt).

Behandling

Som regel ingen behandling, bortsett fra ro, ev. acetylsalisylsyre eller paracetamol. Vanlige halspastiller kan gi en viss lindring av sårhet i halsen, men påvirker ikke sykdomsforløpet for øvrig.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L17.1.1.2 Acetylsalisylsyre.

 L20.2.1.1 Paracetamol/propacetamol.

T11.3.1.2 Kronisk faryngitt

Etiologi

Ofte sekundært til infeksjon i øvre luftveier, munnhule og svelg (tenner, spyttkjertler, bihuler, tonsiller), eller sjeldnere som følge av generelt nedsatt infeksjonsresistens (NB! lavt serumjern/ferritin). Pusting gjennom munnen (snorking) og stadig inhalasjon av irriterende damp og røyk (tobakksrøyk) kan være viktige årsaksfaktorer, men i de fleste tilfeller finnes ingen bestemt årsak.

Behandling

Først og fremst korrigere/behandle mulige årsaker.

T11.3.2 Tonsillitt

T11.3.2.1 Akutt tonsillitt

Etiologi

Forårsakes av forskjellige virus og vanlige luftveispatogene bakterier, vanligvis betahemolytiske streptokokker, men også pneumokokker og Haemophilus influenzae kan forekomme. Mononukleose skyldes Epstein-Barr-virus og skal ikke behandles med antibakterielle midler (kan gi generelt eksantem, særlig med ampicillin).

Diagnostikk

Bare i sjeldne tilfeller (f.eks. ved infeksiøs mononukleose, Vincent angina, herpangina) er det mulig å stille etiologisk diagnose på grunnlag av de kliniske funn. Men høy feber, fravær av hoste, pussbelagte og sterkt røde tonsiller samt hovne og ømme lymfeknuter submandibulært kan tyde på infeksjon med betahemolytiske streptokokker.

Hurtigprøver på hemolytiske streptokokker (antigenprøver) ved halsbetennelser har vist seg å være meget nyttige for å unngå unødvendig antibakteriell behandling. Ved epidemier av tonsillitt bør bakteriologisk undersøkelse for typebestemmelse foretas, spesielt med tanke på å klarlegge om det dreier seg om en nefritogen type av hemolytiske streptokokker.

Behandling

• Lettere tilfeller av akutt tonsillitt med moderat svelgningsbesvær og temperaturstigning krever bare ro, ev. sengeleie og antipyretika/analgetika (paracetamol, acetylsalisylsyre) mot smerter og feber. Hvis tilstanden ikke forbedrer seg etter 3 dager eller allmenntilstanden forverres, bør lege kontaktes.
  
• Ved høy feber med medtatt allmenntilstand og betydelig svelgningsbesvær eller ved kjent infeksjon med hemolytiske streptokokker bør antibakterielle midler anvendes. Ideelt sett bør valg av antibakterielle midler foretas på grunnlag av bakteriologisk diagnose. Førstevalgsmiddel er fenoksymetylpenicillin. Dosering:
  
  • Voksne: 0,65 g × 3.
    
  • Barn: 10 mg/kg kroppsvekt × 3.
    
  Behandlingens varighet: 10 dager.
  

Komplikasjoner

• Lokale: Vanligste er peritonsillitt, ev. peritonsillær abscess.
  
• Generelle komplikasjoner til infeksjoner med hemolytiske streptokokker (febris rheumatica og glomerulonefritt) er sjeldne, men forekommer. Glomerulonefritt forekommer bare i forbindelse med mer sjeldne streptokokktyper, mens febris rheumatica kan forekomme ved alle typer streptokokker og med beskjedne kliniske symptomer for øvrig. Toksisk streptokokk sjokksyndrom og nekrotiserende fasciitt forekommer også (se  +).
  

Kontroll og oppfølging

Tidligere var det vanlig å kontrollere urinen 2-4 uker etter akutt tonsillitt med tanke på akutt glomerulonefritt. Denne komplikasjonen er så sjelden etter en adekvat behandlet tonsilitt at slik kontroll er unødvendig dersom ikke kjente epidemiologiske forhold (hemolytiske streptokokker - nefritogen type) tilsier kontroll.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L17.1.1.2 Acetylsalisylsyre.

 L1.2.1.3 Fenoksymetylpenicillin.

 L20.2.1.1 Paracetamol/propacetamol.

T11.3.2.2 Kronisk tonsillitt

Etiologi

Kan skyldes nedsatt infeksjonsresistens eller være sekundær til andre infeksjoner i øvre luftveier, munnhule og svelg.

Symptomer

Hyppige episoder med akutt tonsillitt, lengre perioder med svelgsmerter og moderat temperaturstigning. Forekommer hyppigst hos ungdom og unge voksne. Oftest spontan bedring i voksen alder.

Behandling

• Penicillin har som regel vært forsøkt gjentatte ganger uten særlig effekt. Klindamycin (150 mg × 4) har i kontrollerte forsøk vist seg å ha effekt og bør være et alternativ til tonsillektomi.
  
• Tonsillektomi er indisert ved mer enn 4-5 akutte episoder i løpet av året flere år på rad.
  

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L1.2.10.1 Klindamycin.