T10.9 Alveolitter

T10.9.1 Allergisk alveolitt

Generelt

Granulomatøs betennelsesreaksjon i lungene.

Etiologi

Immunologisk reaksjon på inhalert organisk støv hos fugleholdere, gårdbrukere eller sagbruksarbeidere. Skyldes vanligvis akutt og sterk intermitterende eller langvarig moderat eksposisjon for allergenet.

Symptomer

Åndenød og influensaliknende symptomer (feber, muskelsmerter og hodepine) opptrer ofte noen timer etter eksposisjon. Knatrelyder kan forekomme. Sparsomt med fortetninger på røntgenbilde av toraks, men lungekapasiteten er nedsatt. Sykdomsbildet ved kronisk alveolitt er ikke vesensforskjellig fra fibroserende alveolitt.

Barn har redusert allmenntilstand, slapphet, avmagring og redusert vekst.

Diagnostikk

Foruten karakteristiske røntgenfunn av toraks og lungefunksjonsfunn bør diagnosen bekreftes ved cellefunn i bronkio-alveolært skyllevann og histologi av lungevev. Immunologiske funn av presipiterende antistoffer mot f.eks. soppantigen kan styrke diagnosen.

Behandling

Hindre eksposisjon for det utløsende agens. Perorale glukokortikoider (30 mg prednisolon daglig) i 3-6 måneder, avhengig av klinisk/røntgenologiske funn, vil gi en raskere tilbakegang av lungeforandringene.

Behandlingsopplegget ved kronisk allergisk alveolitt er som ved fibroserende alveolitt.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L3.7.1 Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon.

 L3.7.1.3 Prednisolon.

T10.9.2 Fibroserende alveolitt

Generelt

Progredierende lungesykdom. Diagnostikk og behandling er spesialistoppgaver.

Etiologi

Ukjent.

Symptomer

Tiltagende funksjonsdyspné, bilaterale lungefortetninger, knatrelyd over begge lunger, ventilasjonsinnskrenkning, hypoksemi særlig under arbeidsbelastning. Prognosen er ofte dårlig og effekten av legemiddelterapi usikker.

Behandling

Vanligvis gjøres et terapiforsøk med minst 30 mg prednisolon per døgn i ca. 6 uker før man tar standpunkt til ev. fortsatt terapi, som regel med mindre doser. Behandling med høye doser glukokortikoider er aktuelt ved et raskt, progredierende forløp.

Hostestillende midler som noskapin, ev. kodein, kan bli nødvendig i forløpet, likeledes langsiktig oksygentilførsel. Residiverende luftveisinfeksjoner er hyppig hos pasienter med langtkommen sykdom. Disse bør ha antibakterielle midler i beredskap hjemme.

Ensidig lungetransplantasjon er en aktuell behandling hos invalidiserte pasienter under 60 år og med mindre enn ett års forventet levetid.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L10.1.1 Antitussiva - opioider.

 L2.1.1.1 Cyklofosfamid.

 L2.1 Cytostatika.

 L3.7.1 Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon.

 L20.2.2.1.1 Kodein.

 L10.1.1.4 Noskapin.

 L3.7.1.3 Prednisolon.