T10.7 Atypiske mykobakterioser

Generelt

Atypiske mykobakterioser er en granulomatøs sykdom forårsaket av andre mykobakterier enn Mycobacterium tuberculosis.

Etiologi

Atypiske mykobakterioser er forårsaket av M. kansasii, M. malmoenses, M. xenopi og en gruppe kalt MAIS, dvs. M. avium, M. intracellulare og M. scrofulaceum.

Symptomer

Symptomene ved pulmonal mykobakteriose er som ved tuberkulose. Ved primær mykobakteriose er det mange eldre kvinner. Sekundær mykobakteriose er hyppigere hos menn. Hos barn med cystisk fibrose og voksne med AIDS er dette ikke noe uvanlig sykdom. Ubehandlet har pasienter med mykobakteriose en dødelighet på 20-30 % innenfor en 3-års periode.

Diagnostikk

Diagnosen pulmonal atypisk mykobakteriose stilles ved vekst av mykobakterier i to prøver tatt med minst en måneds mellomrom, røntgenologisk funn av lungene og kliniske symptomer som for eksempel purulent oppspytt eller hemoptyse forenlig med kronisk lungesykdom. Mykobakteriøse adenitter på halsen er hyppigere forårsaket av M. intracellulære enn av avium. Dyrkingsprøver med resistensbestemmelse, røntgenundersøkelse og patologisk-anatomisk undersøkelse av vevsprøver er sentrale diagnostiske metoder.

Behandling

M. kansasii svarer godt på behandling med etambutol og rifampicin i 9 måneder. Ved behandlingssvikt kan man forsøke streptomycin og protionamid. Ved mykobakterioser med avium og intracellulare er pasienter etter behandling med etambutol og rifampicin i 2 år i 67 % av tilfellene bakteriefrie, mens andelen bakteriefrie er ca. 90 % ved M. malmoensis eller xenopi. Det er ingen holdepunkter for at isoniazid har noen tilleggseffekt ved behandling. Det er i dag forhåpninger om at makrolider (klaritromycin) og fluorokinoloner kan være effektive legemidler ved mykobakterioser. Se spesiallitteratur. Ved unilateral sykdom og for pasienter som kan tåle en operasjon, bør en også vurdere kirurgi. Det er ingen smittefare fra person til person.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L1.2.17.4 Etambutol.

 L1.2.13.1 Fluorokinoloner.

 L1.2.8 Makrolider.

 L1.2.17.2 Rifampicin.

 L1.2.9.4 Streptomycin.