o Hastebehanding
o Oppdatering
o Om legemiddelhåndboka
o Hjem
Stikkordliste
Fritekst søk
 
Kapitteloversikt  Innhold T1
 
T1.14.1 Spolmark
T1.14.2 Barnemark
T1.14.3 Piskemark, hakemark
T1.14.4 Bendelmark
T1.14.5 Dvergbendelmark
 

T1.14 Innvollsmark

 

T1.14.1 Spolmark

 

Ascaris lumbricoides

 
Generelt

Ascariasis er relativt vanlig i Norge. Marken er hvitaktig og fra 150-350 mm lang. Fekaloral smittevei. De meget robuste ascariseggene utskilles i enorme mengder, men er først smittsomme etter flere ukers utvikling i f.eks. fuktig jordsmonn. Smitteoverføring via uvaskede hender eller grønnsaker, ingen direkte smitte fra person til person.

 
Symptomer

I tidlig fase av larveutviklingen kan hypersensitivitetsreaksjoner forekomme, spesielt fra luftveiene, 1-2 uker etter smitte. Kliniske symptomer på ascariasis utover uspesifikke abdominalplager er imidlertid uvanlige i vår del av verden.

 
Diagnostikk

Baseres på funn av mark i avføringen eller påvisning av typiske egg ved fecesmikroskopi. Mark eller egg påvises først 2-3 måneder etter smitte når marken er fullvoksen.

 
Behandling

Mebendazol 100 mg × 2 i 3 dager. Anamnesen avgjør om alle medlemmer av husstanden bør behandles samtidig. Behandlingen bør gjentas etter 12-14 dager. Ev. smittereservoar i nærmiljøet må saneres samtidig.

 
Legemiddelomtale og preparater, se:

 L1.6.1 Mebendazol.

 

T1.14.2 Barnemark

 

Enterobius vermicularis

 
Generelt

Barnemark eller småmark er meget utbredt. Hunmarken er 8-13 mm lang, gulhvit; hannen betydelig mindre. De ferdigembryonerte/smittsomme eggene deponeres nattetid omkring analåpningen. Eggene kan overleve i dager utenfor kroppen, særlig ved høy fuktighet. Fekaloral smittevei. Autoinfeksjon via kontaminerte fingre er vanlig, og dessuten sannsynligvis smitteoverføring via kontaminerte klær og sengetøy. Enterobius kan være vanskelig å utrydde, særlig i småbarnfamilier.

 
Symptomer

Enterobiasis forløper ofte asymptomatisk, selv om søvnforstyrrelser som følge av nattlig analkløe forekommer.

 
Diagnostikk

Stilles ved funn av barnemark i analregionen eller på avføringen, eller ved påvisning av typiske egg (OBS! oppsamling av perianale egg på klebesiden av gjennomsiktig limbånd som så festes til et objektglass for mikroskopi).

 
Behandling

Mebendazol 100 mg (engangsdose) eller pyrvin. Best resultat oppnås ved gjentatt kur etter 1-2 uker. Som regel bør hele husstanden behandles.

 
Legemiddelomtale og preparater, se:

 L1.6.1 Mebendazol.

 L1.6.4 Pyrvin.

 

T1.14.3 Piskemark, hakemark

 
Generelt

Disse innvollsmarkene er meget utbredt i fattige deler av verden og importeres ikke sjelden til Norge med adoptivbarn, u-landsarbeidere etc. Ingen sekundær smitte til nærmiljøet i vårt land.

 
Symptomer

Infeksjon med piskemark (Trichuris trichiura) og hakemark (hookworm) (Ancylostoma duodenale/Necator americanus) forløper vanligvis asymptomatisk, men kan gi abdominalsmerter og diaré (særlig piskemark) eller anemi (særlig hakemark).

 
Diagnostikk

Stilles ved påvisning av karakteristiske egg i avføringen.

 
Behandling

Mebendazol 100 mg × 2 i 3 dager.

 
Legemiddelomtale og preparater, se:

 L1.6.1 Mebendazol.

 

T1.14.4 Bendelmark

 

Cestodiose

 
Generelt

Taenia saginata (oksetintens bendelmark) og Diphyllobothrium latum (menneskets brede bendelmark) er de to vanligste representantene for bendelmarkene i Norge. Insidensen av ikke importert human cestodiose er imidlertid meget lav.

T. saginata overføres ved spising av rått storfekjøtt. D. latum overføres ved spising av infisert, rå ferskvannsfisk, f.eks. i form av gravlaks.

 
Symptomer

Infeksjonen gir sjelden kliniske symptomer, bortsett fra ev. passasje av bevegelige marksegment per anum ved eller mellom defekasjonene. Infeksjon med D. latum gir som oftest ubetydelige eller ingen kliniske symptomer. Vitamin B12-mangel var tidligere beskrevet i sammenheng med denne tilstanden i Nord-Norge.

 
Diagnostikk

Diagnosen av taeniasis stilles ved mikroskopi av egg i feces, artsdiagnosen bare ved inspeksjon av marksegment. Differensialdiagnosen mellom T. saginata og den sjeldnere T. solium (svinetintens bendelmark) er klinisk viktig, ettersom sistnevnte kan gi systemisk infeksjon hos menneske (cysticerkose).

Mikroskopi av typiske D. latumegg i avføringen, ev. påvisning av marksegment, gir diagnosen.

 
Behandling

Niklosamid. Alternativ: Praziquantel.

 
Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L1.6.2 Niklosamid.

 L1.6.3 Praziquantel.

 

T1.14.5 Dvergbendelmark

 
Hymenolepis nana
 
Generelt

Dvergbendelmark er meget utbredt i u-land og finnes også hos kjæledyr som marsvin og hamstere. Ferdig embryonerte egg utskilles med avføringen og kan ved mangelfull hygiene, f.eks. hos små barn, føre til analoral autoinfeksjon.

 
Symptomer

Infeksjonen gir som oftest ingen symptomer, men moderate abdominale plager kan forekomme.

 
Behandling

Niklosamid. Alternativ: Praziquantel. Alle husstandsmedlemmer bør undersøkes og ev. behandles ved positive funn.

 
Legemiddelomtale og preparater, se:

 L1.6.2 Niklosamid.

 L1.6.3 Praziquantel.