L9.1 Histamin H₁-antagonister

Antihistaminer

Annengenerasjons antihistaminer: Cetirizin ( +), desloratadin ( +), ebastin ( +), fexofenadin ( +), levocetirizin ( +), loratadin ( +), mizolastin ( +)

Førstegenerasjons antihistaminer: Alimemazin ( +), deksklorfeniramin ( +), dimetinden ( +), prometazin ( +)

Førstegenerasjons antihistaminer mot kvalme: Cyklizin ( +) klorcyklizin ( +), meklozin ( +)

Antihistaminer til lokal bruk: Azelastin ( +), emedastin ( +), ketotifen ( +), levokabastin ( +), olopatadin ( +), antazolin-tetryzolin ( +)

Egenskaper

Kompetitive H₁-reseptorantagonister. Enkelte hindrer muligens også mediatorfrigjøringen fra betennelsesceller. Mest effektiv blokade av reseptorene får man når midlene tas før histaminfrigjøringen har startet. Bør tas forebyggende. Legemidlene motvirker effektivt kløe, renning og nysing. De er imidlertid mindre effektive mot nesetetthet hvor også H₂-reseptorer spiller en rolle.

• Førstegenerasjons antihistaminer passerer lett blod-hjernebarrieren og har sederende, antikolinerg og de fleste også en viss antiserotonerg effekt. Dette forklarer den antiemetiske effekt som synes uavhengig av histaminhemning. Forskjellige antihistaminer med likeverdig antiemetisk effekt skilles etter grad av sedativ virkning, som ofte er individuell. Førstegenerasjons antihistaminer er å foretrekke ved vestibulært betinget kvalme og brekning.
  
• Annengenerasjons antihistaminer passerer i mindre grad blod-hjernebarrieren, gir mindre sentralnervøse effekter og har ikke effekt ved kvalme.
  
• Antihistaminer til lokal bruk. Erfaringen er begrenset, men lokale antihistaminer synes å være effektivt mot nysing, renning fra nesen, samt kløe i slimhinnene i nese og øyne.
  Kombinasjonspreparat med antihistamin og adrenergikum (antazolin-tetryzolin) finnes som øyedråper.
  

Farmakokinetikk

Antihistaminer absorberes raskt. Alle, bortsett fra cetirizin, levocetirizin og fexofenadin metaboliseres av leverens cytokrom P-450-system. Flere av metabolittene er aktive H₁-antagonister. Derfor sier plasmahalveringstiden til det enkelte antihistamin lite om hvor lenge legemidlet er virksomt. Plasmahalveringstiden for antihistaminer som hovedsakelig elimineres ved å metaboliseres i leveren, øker ved redusert leverfunksjon. Cetirizin og levocetirizin utskilles umetabolisert i urinen, fexofenadin i gallen. Plasmahalveringstiden av cetirizin og levocetirizin vil kunne øke hos eldre og andre med nedsatt nyrefunksjon.

Indikasjoner

Antihistaminer kan brukes som eneste behandling dersom plagene er lette og kortvarige, spesielt hvis nesetetthet ikke er noe problem. Ved moderate til alvorlige symptomer som varer utover noen dager er lokale steroider førstevalg, ev. kombinert med antihistaminer. Dersom pasienten i tillegg til rhinitt har andre histaminutløste symptomer, f.eks. konjunktivitt, atopisk dermatitt eller kløende ubehag i hals og svelg, kan en forsøke antihistaminer (intranasale) alene eller i tillegg til glukokortikoider.

• Annengenerasjons antihistaminer bør foretrekkes ved allergi fremfor førstegenerasjons antihistaminer pga. sistnevntes sederende effekt. I enkelte tilfeller kan den sederende effekten være nyttig, f.eks. ved søvnforstyrrende atopisk dermatitt. Da vil førstegenerasjonspreparater kunne være førstevalg. I tillegg til rhinitt brukes histamin H₁-antagonister ved urtikaria, atopisk dermatitt, anafylaktisk sjokk og insektbitt.
  
• Førstegenerasjons antihistaminer er indisert ved alle former for kvalme, oppkast og bevegelsessyke utløst via vestibularisapparatet og sentralnervesystemet, se foran.
  

Dosering og administrasjon

Antihistaminer doseres 1-2 ganger daglig. For annengenerasjons antihistaminer er det som regel lite å hente ved å øke dosen utover det som er anbefalt her (kan gi økt risiko for bl.a. sentralnervøse bivirkninger). Ved manglende effekt anbefales heller å forsøke et annet antihistamin. For øvrig henvises til de enkelte midlene nedenfor.

Bivirkninger

• Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
  
• Annengenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré).
  De to nyeste antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
  
• Lokale antihistaminer kan gi lokal irritasjon.
  

Interaksjoner

Se G6 Antihistaminer, førstegenerasjon. Annengenerasjons antihistaminer, se de enkelte midlene.

Graviditet, amming

Det foreligger ikke kunnskap som skulle tilsi at antihistaminer er skadelige for fosteret. Det er mindre erfaring med annengenerasjons antihistaminer enn med førstegenerasjons antihistaminer.

De vanligste bivirkningene som ammende mødre spontant har rapportert ved bruk av antihistaminer, er døsighet eller irritabilitet hos brystbarnet. Pga. de sederende egenskapene til førstegenerasjon antihistaminer, bør muligens annengenerasjon antihistaminer hvor overgangen til morsmelk er liten, benyttes ved amming. Kan redusere melkeproduksjonen. Se også de enkelte legemidlene.

Øyedråper/nesespray: Når opplysninger om overgang til morsmelk mangler, anbefales forsiktighet. Når perorale legemiddelformuleringer (tabletter) kan brukes av ammende, ansees lokal behandling (dråper/spray) for akseptabelt.

Forsiktighetsregler

Risiko for høye plasmakonsentrasjoner ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Varsomhet med førstegenerasjons antihistaminer bør utvises hvor antikolinerg effekt er uheldig, f.eks. ved trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, demens, ved samtidig bruk av andre antikolinergt virkende legemidler og midler med sentralnervøst dempende effekt, spesielt hos eldre. Må heller ikke brukes ved forgiftninger med antikolinergika. Antikolinergika kan gi nedsatt tåreflod og problemer i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som spesielt trafikkfarlige.

Informasjon til pasienten

Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring og liknende, spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.

Kombinasjon

Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika på grunn av økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).

L9.1.1 Annengenerasjons antihistaminer

L9.1.1.1 Cetirizin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Farmakokinetikk

Utskilles uforandret i urin.

Dosering og administrasjon

• Voksne og barn over 6 år: 10 mg daglig (ev. fordelt på 2 doser til barn mellom 6-12 år).
  
• Barn 2-6 år: 2,5 mg × 2, alternativt 5 mg × 1.
  

Forsiktighetsregler

Nedsatt nyrefunksjon (redusert dosering).

Graviditet, amming

Se  +. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.

L9.1.1.2 Ebastin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Farmakokinetikk

Metaboliseres i lever.

Dosering og administrasjon

Voksne og barn over 12 år: 10-20 mg daglig. Tas sammen med frokosten.

Interaksjoner

Se G6 Ebastin.

Forsiktighetsregler

Lever-, nyre- og hjertelidelser. Interaksjonsproblemer.

Graviditet, amming

Erfaring med bruk hos gravide og ved amming er begrenset. Se  +.

L9.1.1.3 Fexofenadin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Egenskaper

Farmakologisk aktiv metabolitt av terfenadin.

Dosering og administrasjon

Voksne og barn > 12 år: 120-180 mg daglig.

Interaksjoner

Se G6 Fexofenadin.

Graviditet, amming

Se  +.

L9.1.1.4 Loratadin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Farmakokinetikk

Metaboliseres i lever.

Dosering og administrasjon

• Voksne og barn over 8 år og kroppsvekt over 30 kg: 10 mg daglig.
  
• Barn 8-12 år og kroppsvekt under 30 kg: 5 mg daglig.
  

Interaksjoner

Se G6 Loratadin.

Graviditet, amming

Bør ikke brukes under graviditet pga. mistanke om økt misdannelsesfrekvens. Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende.

L9.1.1.5 Mizolastin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Dosering

Voksne og barn > 12 år: 10 mg daglig.

Interaksjoner

Se G6  Mizolastin.

Graviditet, amming

Erfaring med bruk hos gravide og ved amming mangler. Se  +.

L9.1.1.6 Desloratadin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Farmakokinetikk

Metaboliseres i lever.

Dosering og administrasjon

• Voksne og barn over 12 år: En tablett en gang daglig, ved eller utenom måltid.
  
• Barn under 12 år: Effekt og sikkerhet er ikke klarlagt.
  

Interaksjoner

Ingen klinisk relevante.

Graviditet, amming

Bør ikke brukes under graviditet pga. mistanke om økt misdannelsesfrekvens. Amming, se s.  +.

L9.1.1.7 Levocetirizin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Farmakokinetikk

Utskilles for det meste uforandret gjennom nyrene.

Dosering og administrasjon

• Voksne og barn over 12 år: En tablett en gang daglig, ved eller utenom måltid.
  
• Barn 6-12 år: En tablett en gang daglig.
  
• Eldre: Justering av dosen anbefales hos eldre med nedsatt nyrefunksjon.
  

Interaksjoner

Ingen klinisk relevante.

Graviditet, amming

Erfaring med bruk hos gravide og opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se  +.

Forsiktighetsregler

Nedsatt nyrefunksjon (redusert dosering).

L9.1.2 Førstegenerasjons antihistaminer

L9.1.2.1 Alimemazin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Egenskaper

Et fentiazinderivat med uttalt sedativ og hypnotisk virkning.

Farmakokinetikk

Metaboliseres i lever.

Indikasjoner

Søvnforstyrrelser. Allergiske lidelser hvor sedativ effekt er ønsket.

Dosering og administrasjon

Individuell.

• Voksne og barn over 14 år: 10-25 mg × 3-4.
  
• Barn < 14 år: Lavere dose (ned til 2,5 mg × 3-4). Alimemazin anbefales ikke brukt til barn under 2 år.
  

Bivirkninger

Uttalt tendens til døsighet og sedasjon. Munntørrhet. Eksitasjon hos barn. I sjeldne tilfeller malignt antipsykotikasyndrom, agranulocytose, blodtrykksfall. Se også antihistaminer  +.

Graviditet, amming

Se  +. Overgang til morsmelk er minimal.

L9.1.2.2 Deksklorfeniramin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Egenskaper

Et førstevalgsmiddel ved allergi når et førstegenerasjons antihistamin skal velges.

Farmakokinetikk

Metaboliseres i lever.

Dosering og administrasjon

Individuell.

• Peroralt:
  
  • Vanlige tabletter:
    
    • Voksne og barn over 12 år: 2-4 mg × 2.
      
    • Barn: Avhengig av alder og vekt, fra 0,5 mg × 2 til barn under 1 år.
      
  • Depottabletter: Voksne: 6 mg × 2.
    
• Parenteralt:
  
  • Voksne: 5 mg i.m. eller subkutant, i.v. etter fortynning 1/5.
    
  • Barn: 1-5 mg avhengig av alder og vekt.
    
  Må gis langsomt hvis det skal gis i.v.
  

L9.1.2.3 Dimetinden

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Farmakokinetikk

Metaboliseres i lever.

Dosering og administrasjon

Individuell.

• Voksne: 1 mg × 3.
  
• Barn: 1 mg × 1-3.
  

Bivirkninger

Eksitasjon hos barn. Se også antihistaminer  +.

L9.1.2.4 Prometazin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Egenskaper

Et fentiazinderivat med uttalt sedativ effekt. Effektivt ved kvalme og brekninger.

Farmakokinetikk

Metaboliseres i lever.

Indikasjoner

Allergiske lidelser hvor sedativ effekt er ønsket. Kvalme og brekninger. Se hovedomtalen foran.

Dosering og administrasjon

Individuell.

• Voksne: 25-100 mg om kvelden. Ved behov for dosering om dagen: 10 mg × 3-4.
  
• Barn: Anbefales ikke brukt til barn < 2 år.
  
  • 3-7 år: 10 mg × 1-2.
    
  • 7-14 år: 10-20 mg × 1-2.
    

Bivirkninger

Uttalt tendens til døsighet og sedasjon. Munntørrhet. Eksitasjon hos barn. I sjeldne tilfeller malignt antipsykotikasyndrom, agranulocytose, blodtrykksfall. Se også antihistaminer  +.

Graviditet, amming

Se  +. Overgang til morsmelk er minimal.

L9.1.3 Førstegenerasjons antihistaminer mot kvalme

L9.1.3.1 Cyklizin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Indikasjoner

Bevegelsessyke. Kvalme. Vestibulær vertigo.

Dosering og administrasjon

Tas 1-2 timer før avreise. Maksimalt 3 doser i døgnet.

• Voksne: 50 mg.
  
• Barn: 25 mg.
  

Graviditet, amming

Se  +. Begrensede data tyder på at overgang til morsmelk er moderat.

L9.1.3.2 Klorcyklizin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Egenskaper

God effekt ved kvalme og brekninger.

Farmakokinetikk

Metaboliseres i lever.

Indikasjoner

Bevegelsessyke. Kvalme: Vestibulær vertigo. Allergi.

Dosering og administrasjon

Tas ca. 1 time før avreise. Virketid ca. 12 timer.

• Voksne: 50-100 mg × 1-2.
  
• Barn:
  
  • 2-8 år: 12,5-25 mg.
    
  • Over 8 år: 25-50 mg i døgnet.
    

Graviditet, amming

Se  +. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Bivirkninger hos brysternærte barn er rapportert. Bruk bør begrenses til det minimale ved amming.

L9.1.3.3 Meklozin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Indikasjoner

Bevegelsessyke. Kvalme.

Dosering og adminstrasjon

Tas 1-2 timer før avreise. Virketid ca. 12 timer.

• Voksne: 25-50 mg × 1-2.
  
• Barn:
  
  • Under 6 år: 12,5 mg × 1-2.
    
  • 6-12 år: 12,5-25 mg × 1-2.
    

Graviditet, amming

Se  +. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Bivirkninger hos brysternærte barn er rapportert. Bruk bør begrenses til det minimale ved amming.

L9.1.4 Antihistaminer til lokal bruk

L9.1.4.1 Azelastin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Indikasjoner

Allergisk rhinitt.

Dosering og administrasjon

1(-2) doser i hvert nesebor × 2.

Graviditet, amming

Se  +. Systemisk eksponering er lav ved lokal behandling.

L9.1.4.2 Emedastin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Indikasjoner

Allergisk konjunktivitt.

Dosering og administrasjon

1 dråpe i hvert øye × 2.

Graviditet, amming

Se  +. Systemisk eksponering er lav ved lokal behandling.

L9.1.4.3 Ketotifen

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Egenskaper

H₁-antagonist som også stabiliserer mastceller.

Indikasjoner

Symptomatisk behandling av sesongbetont allergisk konjunktivitt.

Dosering og administrasjon

Voksne og barn over 12 år: En dråpe i hvert øye to ganger daglig.

Graviditet, amming

Se s. 2244. Øyedråper kan brukes under amming.

L9.1.4.4 Levokabastin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Farmakokinetikk

Absorberes fra neseslimhinne og konjunktiva. Ved nedsatt nyrefunksjon kan man få systemiske effekter av terapeutiske doser.

Indikasjoner

Allergisk rhinitt og konjunktivitt.

Dosering og administrasjon

• Nesespray: 2 doser i hvert nesebor morgen og kveld.
  
• Øyedråper: En dråpe i hvert øye × 2 (-4).
  

Graviditet, amming

Se  +.Ved bruk av nesespray er overgang til morsmelk høy, men kan likevel anvendes av ammende ved sporadisk bruk. Ved bruk av øyedråper er overgang til morsmelk liten. Kan anvendes av ammende.

L9.1.4.5 Olopatadin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Egenskaper

Olopatadin er et antihistamin som også virker antiinflammatorisk. Sistnevnte effekt skyldes en forebygging av cytokinproduksjon i konjunktivale epitelceller.

Indikasjoner

Sesongbetont allergisk konjunktivitt.

Dosering

1 dråpe i hvert øye 2 ganger daglig.

Graviditet, amming

Se  +. Systemisk eksponering er lav ved lokal behandling. Kan brukes av ammende.

L9.1.4.6 Antazolin-tetryzolin

Egenskaper

Antazolin er et antihistamin og tetryzolin er et adrenergikum. Har karkonstringerende og lokal allergisk effekt.

Indikasjoner

Allergisk konjunktivitt.

Dosering og administrasjon

1 dråpe i hvert øye × 2-4.

Bivirkninger

Allergiske reaksjoner kan forekomme.

Graviditet, amming

Se  +. Ellers ingen opplysninger om kombinasjonen antazolin-tetryzolin.

Forsiktighetsregler

Bør ikke brukes i mer enn 7 dager. Man må da ev. ha et opphold på 10 dager. Må ikke brukes ved trang kammervinkel.