L6.4 Antikolinesteraser

Primært perifertvirkende antikolinesteraser ( +): Neostigmin ( +), pyridostigmin ( +), edrofonium ( +)

Primært sentraltvirkende antikolinesteraser (donepezil, galantamin, rivastigmin), se L5.6 Midler mot aldersdemens  +

Se også G11 Forgiftninger fysostigmin  +,  T22.3.2.5.1 Reversering av ikke-depolariserende nevromuskulære blokkere og  L22.4.4 Glykopyrron-neostigmin.

Egenskaper

Antikolinesteraser hemmer effekten av kolinesteraser som bryter ned acetylkolin. Derved økes konsentrasjonen av acetylkolin bl.a. ved den motoriske endeplate (myasthenia gravis) og i sentralnervesystemet (Alzheimer). Acetylkolinesterase finnes i kolinerge nevroner, ved kolinerge synapser og er spesielt konsentrert ved den motoriske endeplaten. Alle antikolinesterasene som er markedsført som legemidler i Norge, er reversible hemmere (i motsetning til organofosfatforbindelsene - fosfoinsekticider og nervegasser).

Neostigmin og pyridostigmin passerer blod-hjernebarrieren i liten grad ved vanlige doser og har derfor vesentlig perifere effekter. Donepezil, galantamin og rivastigmin passerer lett blodhjernebarrieren og påvirker kolinerge mekanismer i CNS. Både terapeutiske effekter og bivirkninger er relatert til de kolinerge effektene.

Interaksjoner

Se G6 Antikolinesteraser, se også de enkelte legemidlene.

Forsiktighetsregler

Overdosering kan gi kolinerg krise med uttalt kvalme, brekninger, spyttsekresjon, svette, bradykardi, hypotensjon, respirasjonsdepresjon, kollaps og krampeanfall. Atropin er antidot, se  +.

L6.4.1 Primært perifertvirkende antikolinesteraser

Neostigmin ( +), pyridostigmin ( +), edrofonium ( +)

Se  L6.4 Antikolinesteraser.

Egenskaper

Muskeltonus økes forutsatt at acetylkolinkonsentrasjonen ikke blir for høy. Neostigmin (injeksjon) gir en rask og kortvarig effekt (2-4 timer). Pyridostigmin (peroral) har lengre virketid (3-7 timer). Neostigmin benyttes fortrinnsvis hos svært dårlige pasienter når rask innsettende effekt er ønskelig. Påvirker som regel ikke myastenisk syndrom.

Indikasjoner

Myasthenia gravis. Antidot til kurare. Tarm og urinblæreatoni.

Bivirkninger

Spasmer i muskulatur (kolikksmerter), hyperaktiv blære. Spyttsekresjon. Svette. Bradykardi. Blodtrykksfall. Bronkospasme. Miose. Økende dose gir økt spytt- og svettesekresjon, diarétendens og bronkospasme, samt symptomer fra sentralnervesystemet i form av angst og rastløshet (kolinerg krise). Ved kolinerg krise avtar muskelkraften raskt. Bedring av muskelstyrken ved intravenøs edrofoniumtest (kortvirkende antikolinesterase) tyder på underdosert myasteni, forverrelse på at pasienten allerede er overdosert.

Forsiktighetsregler

Obstruktiv lungelidelse. Overdosering kan gi kolinerg krise, se  + og bivirkninger ovenfor.

Kontraindikasjoner

Mekanisk ileus og urinveisobstruksjon. Peritonitt, parkinsonisme, epilepsi, bradykardi og hypotensjon.

Kontroll og oppfølging

Enkelte kan ha nytte av små doser atropin peroralt for å motvirke tendensen til kolikksmerter.

Informasjon til pasienten

Kolikksmerter og økt muskelsvakhet kan være et varsel om at dosen ikke bør økes videre. Nytten av atropin.

L6.4.1.1 Neostigmin

Se  L6.4 Antikolinesteraser og  L6.4.1 Primært perifertvirkende antikolinesteraser.

Dosering og administrasjon

Individuell.

• Voksne: Ved alvorlige tilfeller vanligvis 0,5-2 mg hver til hver 3. time subkutant, i.m. eller i.v.
  
• Neonatal myasthenia gravis: 0,1-0,2 mg neostigmin × 1-4 subkutant eller i.m., avhengig av muskelsvakheten.
  

Graviditet, amming

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Har vært brukt ved myasthenia gravis hos et lite antall gravide uten påviselig skadelige effekter på fosteret.

Stoffets farmakokinetiske egenskaper tilsier at overgang til morsmelk er minimal. Risiko for bivirkninger hos barnet ansees som liten.

L6.4.1.2 Pyridostigmin

Se  L6.4 Antikolinesteraser og  L6.4.1 Primært perifertvirkende antikolinesteraser.

Dosering og administrasjon

Individuell. 60-180 mg × 2-4, ev. mer.

Graviditet, amming

Begrenset klinisk erfaring med behandling av gravide pasienter med myasthenia gravis har ikke gitt holdepunkter for fosterskade.

Overgang til morsmelk er minimal. Risiko for farmakologiske effekter på barnet ansees som minimal ved terapeutiske doser.

L6.4.1.3 Edrofonium

Se  L6.4 Antikolinesteraser og  L6.4.1 Primært perifertvirkende antikolinesteraser.

Egenskaper

Antikolinesterase med meget kortvarig effekt. Plasmahalveringstid på < 2 timer.

Indikasjoner

Diagnostikum.

Dosering og administrasjon

Spesialistoppgave. 9 mg injiseres langsomt etter en prøvedose på 1 mg.

Graviditet, amming

Begrenset klinisk bruk har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter.

Edrofonium er ionisert ved fysiologisk pH. Overgang til morsmelk antas derfor å være minimal.