L5.1 Anxiolytika og hypnotika

L5.1.1 Benzodiazepiner

Alprazolam ( +), diazepam ( +), oksazepam ( +), flunitrazepam ( +), nitrazepam ( +)

Egenskaper

Har angstdempende, sederende, hypnotisk, muskelrelakserende og krampestillende effekter. Residualeffekt, reboundeffekt, toleranseutvikling og fare for misbruk og avhengighet er bivirkninger man kan finne hos alle benzodiazepiner og benzodiazepinliknende anxiolytika og hypnotika i varierende grad.

Virker på spesifikke reseptorer og øker inhiberende virkning av GABA (gamma-aminosmørsyre) i sentralnervesystemet. Virker angstdempende, muskelrelakserende og antikonvulsivt. Virkningen kan ofte oppleves behagelig, delvis alkoholliknende, og høye doser gir en euforiserende ruseffekt. Alle minsker REM-søvn og deltasøvn.

Alle midlene i denne gruppen, spesielt de som absorberes raskt og fordeles hurtig til hjernen, er sterkt avhengighetskapende både fysisk og psykisk. Toleranse utvikles etter kort tid. I psykiatrisk sammenheng skal benzodiazepiner bare brukes for kortvarig avlasting i påvente av annen terapieffekt ved alvorlig angst ev. ved akutte invalidiserende søvnvansker, som kortvarig behandling ved psykosomatisk, organisk eller psykotisk lidelse. Selv som kortvarig behandling av moderate angstsymptomer, er benzodiazepiner uheldig og uegnet. Benzodiazepiner skal som regel ikke brukes som hypnotika hvis søvnløsheten er kronisk eller langvarig, og ved bruk skal intermitterende behandling med lavest mulig dose tilstrebes.

Farmakokinetikk

Midlene skiller seg ved forskjellig absorpsjonhastighet, fordelingshastighet til sentralnervesystemet, nedbrytningshastighet og dannelse av biologisk aktive metabolitter. Se  Tabell 1 Anxiolytika og hypnotika. Rask absorpsjon og fordeling til sentralnervesystemet gir raskt innsettende effekt og forkorter innsovningstiden, men gir også større mulighet for ruseffekt og avhengighet.

Langsom eliminasjon (lang plasmahalveringstid) gir akkumulasjon, men også jevnere effekt ved gjentatt dosering. Dette gir egenskaper tilpasset ønsket sederende og angstdempende effekt, men som hypnotikum uønsket resteffekt (sederende, angstdempende) på dagtid. Midlene har langsommere eliminasjon hos eldre og ved leversykdommer.

Indikasjoner

Ikke førstevalg annet enn i akutte situasjoner.

Angstlidelser - kortvarig behandling. Søvnvansker ledsaget av angst - kortvarig behandling. Krampeanfall. Preoperativ sedasjon. Ved alvorlige depresjoner av somatisk eller endogen type kan benzodiazepiner være indisert i noen tid inntil effekten av den antidepressive medikasjon begynner å gjøre seg gjeldende.

Bivirkninger

Søvnighet på dagtid («hangover», forvirring, ataksi, amnesi, tilvenning, avhengighet, eufori, paradoksal aggresjon. Nedsatt hukommelse og svekket læring. Det utvikles vanligvis toleranse for den sedative komponenten etter 1-2 uker, men i mindre grad for effekten på kognitive funksjoner.

Interaksjoner

Se G6  Benzodiazepiner.

Graviditet, amming

Enkelte rapporter har reist mistanke om at diazepam brukt i 1. trimester øker risikoen for leppe-ganespalte. Det er også beskrevet et syndrom med både psykomotorisk retardasjon og strukturelle misdannelser (bl.a. ansikt) hos barn av mødre som har brukt høye doser benzodiazepiner (særlig diazepam og oksazepam) i svangerskapet. Andre analyser av større materialer har ikke bekreftet disse funnene og tyder på at det beskrevne syndromet delvis kan forklares på andre måter, bl.a. ved samtidig alkoholforbruk. Langvarig bruk og høye doser bør unngås. Midlene akkumuleres i fosteret og kan påvirke barnet etter fødselen («floppy infant syndrome») eller forårsake abstinens. Det er uavklart om bruk under svangerskapet kan ha uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling. Det er ikke påvist at sporadisk bruk medfører noen risiko. Nyere benzodiazepiner, bl.a. våre mest brukte sovemidler, er ufullstendig undersøkt.

Lave doser kan brukes av ammende i korte perioder, da overgang til morsmelk er liten. Ved langtidsbruk eller hvis barnet er blitt eksponert for benzodiazepiner før eller under fødselen, bør barnet observeres for døsighet, dårlig sugeevne, og spesielt hvis barnet er blitt eksponert under svangerskapet.

Forsiktighetsregler

Lungesykdommer. Muskelsvakhet. Rusproblemer med alkohol og legemidler. Personlighetsforstyrrelser. Graviditet og amming. Reduser dose hos eldre og debile. Kan være trafikkfarlig, særlig etter større doser enn vanlig anbefalt, etter flere dagers bruk og like etter inntak (etter en kort søvnperiode). Forsiktighet ved leversykdommer og unngå ved alvorlig lever- og nyresykdom. Unngå langvarig bruk og forskrivning av store mengder. Forsiktighet med rask avtrapping etter langvarig bruk. Avhengighetsreaksjonene kommer raskere enn en tidligere var klar over. Det kan oppstå seponeringsvansker allerede etter 2-4 uker, også ved terapeutiske doser. Disse viser seg ved at en får motsatte virkninger; økt angst, uro, søvnvansker, irritabilitet. Bør ikke brukes ved kroniske psykoser. Abstinensreaksjoner kan bli alvorlige.

Kontraindikasjoner

Respiratorisk depresjon og insuffisiens. Alvorlig leversykdom. Myastenia gravis. Søvnapné. Ikke indisert ved fobier eller tvangslidelser.

Kontroll og oppfølging

Regelmessig kontroll og seponering så snart som mulig. Etter bruk over flere dager eller lenger, bør seponering skje gradvis pga. rebound søvnproblemer, avhengighetsreaksjoner og abstinens.

Informasjon

Avhengighetsproblemer. Gjentatt dosering gir resteffekt på dagtid. Trafikkfare. Akkumulasjon. Interaksjoner. Toleranseutvikling.

L5.1.1.1 Alprazolam

Se  L5.1.1 Benzodiazepiner.

Farmakokinetikk

Plasmahalveringstid 12 timer. Middels rask absorpsjon som forsinkes av mat.

Indikasjoner

Panikklidelse.

Dosering og administrasjon

Vanlige tabletter: 3-4 ganger i døgnet, depottabletter: 1-2 ganger. Start med lav dosering, 0,5-1 mg/døgn som kan økes til 6 mg/døgn (4,5 mg/døgn hos eldre).

Amming

Se  +. Seponeringsproblemer er blitt rapportert etter langvarig bruk (> 9 måneder).

L5.1.1.2 Diazepam

Se  L5.1.1 Benzodiazepiner.

Farmakokinetikk

Middels rask absorpsjon. Plasmahalveringstid er lang 1-4 døgn, forlenget hos eldre. Aktive metabolitter med enda lenger plasmahalveringstid.

Indikasjoner

Angst (kortvarig, situasjonsbestemt). Insomnia, særlig ledsaget av angst (kortvarig, situasjonsbestemt). Akutt psykotisk angst og uro. Epileptiske anfall og feberkramper. Abstinenssymptomer. Peroperativ bruk.

Dosering og administrasjon

1. Peroralt:
   
   1. Ved situasjonsbestemt angst: 2-5 mg som en enkeltdose.
      
   2. Vanlig døgndose: 2-5 mg × 2-3, lavest hos eldre. Økt dosebehov ved svær angst. Da kan det være hensiktsmessig med hyppigere vedlikeholdsdosering (4-5 ganger/døgn), helst bare i kort tid (reduserer døgndosebehovet).
      
   3. Insomnia forbundet med angst: 5-15 mg.
      
2. Parenteralt:
   
   1. Ved akutt uro, alvorlig akutt psykotisk angst og uro: 5-10 mg langsomt i.v. i stor vene eller i.m. (< 5 mg/minutt), ev. mer (20 mg) ved særlig voldsom atferd. Gjentas hvis nødvendig først etter 4 timer. Intramuskulær injeksjon skal bare brukes hvis peroral eller i.v. administrasjon ikke kan anvendes.
      
   2. Ved kramper:
      
      • Voksne: Innledningsvis 10-20 mg i.v. (langsomt, ca. 5 mg/minutt), ev. rektalløsning (klyster).
        
      • Barn: 0,5-1 mg/kg kroppsvekt, høyest dose hos spedbarn, om mulig intravenøst, ev. som klyster (rektalløsning).
        
   Diazepam bør fortrinnsvis injiseres uten tilblanding. Ved tendens til anfallsresidiv kan man i spesielle tilfeller gi det som infusjon. (NB! Det må tas hensyn til preparatets blandbarhet.)
   
3. Rektalt:
   
   1. Klyster. Ved akutt angst og agitasjon: 10 mg (eldre 5 mg). Gjentas først etter 5 minutter hvis nødvendig.
      
   2. Suppositorier: 10-30 mg ved angst når peroral administrasjon ikke kan brukes.
      
4. Peroperativ bruk: Se  L22.3.1 Sedativa/hypnotika i anestesien,  L22.3.1.2 Benzodiazepiner i anestesien og  L22.3.1.2.1 Midazolam.
   

L5.1.1.3 Oksazepam

Se  L5.1.1 Benzodiazepiner.

Egenskaper

Samme generelle egenskaper med hensyn til effekter, bivirkninger o.a. som andre benzodiazepiner, men gir muligens mindre ruseffekt og frister i mindre grad til overforbruk.

Farmakokinetikk

Noe langsom absorpsjon. Plasmahalveringstid 5-15 timer. Mindre tendens til akkumulasjon enn benzodiazepiner med lang plasmahalveringstid. Glukuronidering i lever etterfulgt av renal utskillelse.

Indikasjoner

Angst (kortvarig, situasjonsbestemt). Søvnvansker.

Dosering og administrasjon

10-15 mg × 3-4. Ved søvnvansker doseres tidlig pga. langsom absorbsjon og fordeling til hjernen.

L5.1.1.4 Flunitrazepam

Se  L5.1.1 Benzodiazepiner.

Egenskaper

Samme generelle egenskaper mht til effekter, bivirkninger o.a. som andre benzodiazepiner. Forkorter innsovningstiden. Effektvarighet tilsvarende en normal natts søvn. Rask absorpsjon, fordeling til hjernen og initial toppeffekt disponerer i uttalt grad for ruseffekt og tilvenning. Spesielt risikabelt i misbrukssammenheng med opioider (respirasjonshemning).

Farmakokinetikk

Relativt rask absorpsjon (20 minutter til maksimal plasmakonsentrasjon), rask fordeling til sentralnervesystemet. Middels lang plasmahalveringstid 20-30 timer, forlenges hos eldre. Metaboliseres i lever.

Indikasjoner

Akutte og alvorlige søvnvansker. Bør aldri være førstevalg.

Dosering og administrasjon

0,5-1(-2 mg) (sjelden høyere). Hos eldre halv normaldose. Tas en halv time eller kortere før sengetid.

L5.1.1.5 Nitrazepam

Se  L5.1.1 Benzodiazepiner.

Farmakokinetikk

Middels rask absorpsjon og innsettende effekt (doseavhengig). Plasmahalveringstid 20-30 timer, forlenget hos eldre.

Indikasjoner

Akutte og alvorlige søvnvansker. Bør ikke være førstevalg.

Dosering og administrasjon

2,5-5 mg, ev. opptil det dobbelte. Hos eldre anbefales halv dose.

Amming

Se  +. Overgang til morsmelk er liten, også ved gjentatte doser.

Andre benzodiazepiner, se

 L6.1.6.1 Klonazepam.

 L22.3.1.2.1 Midazolam.

L5.1.2 Antidot til benzodiazepiner

L5.1.2.1 Flumazenil

Egenskaper

Spesifikk benzodiazepinantagonist. Etter intravenøs injeksjon bindes midlet raskt og reversibelt til benzodiazepinreseptorene i sentralnervesystemet i konkurranse med agonistene. Gir redusert benzodiazepineffekt allerede etter et halvt til ett minutt. Flumazenil gir selv ingen stimulering av reseptorene.

Farmakokinetikk

Inaktiveringen av flumazenil er raskere enn for benzodiazepinene.

Indikasjoner

Reversering av uønskede benzodiazepineffekter. Klinisk påvisning av inntatt intoksikasjonsstoff. (Se også G11 Forgiftninger, antidotlisten  +.)

Dosering og administrasjon

Dosen titreres til ønsket effekt. Initialt 0,1-0,2 mg i.v., siden 0,1 mg/minutt til ønsket effekt. Totaldose vanligvis 0,5-1,0 mg hos voksne. Etter intoksikasjoner ev. titrering til 2,0 mg.

Graviditet, amming

Begrenset klinisk erfaring. Opplysninger vedrørende amming mangler.

Forsiktighetsregler

Oftest er det ønskelig å få pasienten våken uten å tape den beroligende og angstdempende effekten. Hurtig og fullstendig reversering kan gi angstanfall og provosere krampeanfall fordi antikonvulsiv effekt oppheves. På grunn av den raske eliminasjonen av flumazenil i forhold til benzodiazepinene kan pasienter med høyt benzodiazepinnivå i kroppen bli dypt sedert påny uten tilførsel av legemidler. Pasienter som har fått flumazenil, må derfor observeres nøye og ev. gis gjentatte doser ved behov.

Ved blandingsintoksikasjoner er det ofte lite hensiktsmessig å reversere benzodiazepineffekten fullstendig. Hos pasienter med symptomer på alvorlige intoksikasjoner med trisykliske antidepressiva eller mianserin, bør flumazenil ikke benyttes.

L5.1.3 Benzodiazepinliknende hypnotika

Zaleplon ( +), zopiklon ( +), zolpidem (s.  +)

Egenskaper

Zopiklon, zolpidem og zaleplon er førstevalg blant hypnotika ved innsovningsvansker. Zolpidem og zaleplon er pga. sin raske eliminasjon noe mindre egnet for pasienter med tidlig morgenoppvåkning.

Kjemisk er midlene forskjellige fra benzodiazepinene. De virker på GABA-systemet, men muligens på en undergruppe av benzodiazepinreseptorkomplekset. Innsovningstid forkortes. I terapeutiske doser har zoplikon en effektvarighet som nesten tilsvarer en natt normal søvnlengde. REM-søvn og dyp søvn er lite påvirket. Det er ikke klarlagt om det er toleranseutvikling for den hypnotiske effekten. Risiko for resteffekt på dagen er sannsynligvis liten. Risiko for tilvenning og avhengighet er ikke dokumentert på samme måte som for benzodiazepinene, men bør inntil videre vurderes på linje med disse.

Alle tre har en sedativ effekt som er sammenliknbar med vanlig brukte benzodiazepiner. Zopiklon er også angitt å ha en viss anxiolytisk, muskelrelakserende og antikonvulsiv effekt som benzodiazepinene, mens disse virkningene er ikke så uttalte for zolpidem og zaleplon. Som andre hypnotika skal de ikke brukes over lang tid.

Farmakokinetikk

Raskt innsettende hypnotisk effekt for alle (innen 30 minutter). Alle elimineres vesentlig via metabolisme.

Indikasjoner

Forbigående, kortvarige søvnvansker. I korte perioder ved kroniske søvnproblemer.

Bivirkninger

Risiko for tilvenning. Misbruksfare. Bivirkninger som ved benzodiazepiner med kort plasmahalveringstid.

Graviditet, amming

Klinisk erfaring mangler. Som for benzodiazepiner kan ikke uheldige virkninger på fosteret eller det nyfødte barn utelukkes. Overgang til morsmelk er minimal for zolpidem og zopiklon. Kan brukes av ammende i kortere perioder. Opplysninger vedrørende zaleplon mangler.

Forsiktighetsregler

Bruken bør være kortvarig ev. intermitterende. Skal forskrives i små mengder. Hvis man får kunnskap eller mistanke om mer langvarig bruk, må pasienten innkalles til kontroll. Etter lengre tids bruk gradvis seponering. Dosereduksjon ved nedsatt leverfunksjon og hos eldre. Det anbefales tilbakeholdenhet hos alkohol- og legemiddelmisbrukere. Det advares mot samtidig alkoholinntak. Trafikkfarlighet må ansees som mindre enn for benzodiazepiner og liten når kjøringen skjer etter normal dosering og normal søvnlengde.

Kontraindikasjoner

Søvnapné. Alvorlig leversvikt. Respiratorisk insuffisiens. Myastenia gravis. Ellers som ved benzodiazepiner.

Kontroll og oppfølging

Følge opp forbruk.

Informasjon

Begrenset bruk. Misbruk og tilvenningsfare. Bivirkninger, forsiktighetsregler, interaksjoner.

L5.1.3.1 Zaleplon

Se  L5.1.3 Benzodiazepinliknende hypnotika.

Farmakokinetikk

Plasmahalveringstid ca. 1 time.

Dosering og administrasjon

Vanlig dosering 5-10 mg ved sengetid. Start med lavest mulig dose. Hvis zaleplon inntas sammen med mat, kan virkningstiden forlenges. Halv dose ved nedsatt leverfunksjon og hos eldre.

Bivirkninger

Paradoksale urotilstander og forvirring, samt amnesi er beskrevet, men sjeldne. Disse reaksjonene opptrer hyppigst hos barn og eldre. Vanligst er mild hodepine, svimmelhet, asteni og døsighet.

Interaksjoner

Se G6  Zaleplon.

L5.1.3.2 Zopiklon

Se  L5.1.3 Benzodiazepinliknende hypnotika.

Farmakokinetikk

Plasmahalveringstid 3,5-6 timer, som øker hos eldre.

Dosering og administrasjon

Vanlig dosering: 3,75-7,5 mg kort tid før sengetid. Start med lavest mulig dose. Halv dose ved nedsatt leverfunksjon og til eldre.

Bivirkninger

Se også  +. I tillegg forekommer bitter smak, ev. med munntørrhet. Paradoksale urotilstander og forvirring er også beskrevet, men dette er sjelden.

Interaksjoner

Se G6  Zopiklon.

L5.1.3.3 Zolpidem

Se  L5.1.3 Benzodiazepinliknende hypnotika.

Farmakokinetikk

Plasmahalveringstid på 1-3 timer. Utskillelseshastigheten avtar hos eldre.

Dosering og administrasjon

10 mg kort tid før sengetid. Halv dose ved nedsatt leverfunksjon og til eldre.

Bivirkninger

Se også  +. I tillegg er svimmelhet og hodepine vanlig. Kvalme og diaré forekommer, og det er rapportert om tilfeller av hallusinasjoner ved bruk av høye doser.

Interaksjoner

Se G6  Zolpidem.

L5.1.4 Andre anxiolytika og hypnotika

L5.1.4.1 Buspiron

Egenskaper

Forskjellig fra benzodiazepiner og andre anxiolytika. Er en serotoninagonist, men påvirker også dopamin₂-reseptorer. Har angstdempende effekt som utvikles gradvis i løpet av 10-14 dagers behandling, maksimal etter 4 uker. Den angstdempende effekten er like god som med benzodiazepiner ved generell angst og ved samtidig angst og depresjon. Pasienter som nylig har fått behandling med benzodiazepiner, responerer dårligere enn andre. Angstdempende effekt er ikke ledsaget av sedasjon eller muskelrelaksasjon. Kognitive og psykomotoriske evner blir ikke påvirket. Det er ikke vist tilvenning.

Farmakokinetikk

Absorberes raskt, men bare delvis (ca. 5 %). Absorpsjonen øker til ca. 10 % ved samtidig matinntak. Elimineres ved metabolisme. Halveringtid 2-4 timer. Ved nedsatt leverfunksjon blir plasmanivå på terapeutisk dose betydelig høyere pga. større biotilgjengelighet og langsommere eliminasjon.

Indikasjoner

Generalisert angst (ikke effekt ved panikkangst og ved fobier). Kan forsøkes ved angst knyttet til personlighetsforstyrrelser (her er psykoterapeutiske behandlingsformer og rådgivning viktigst).

Dosering og administrasjon

• Initialt 15-20 mg daglig fordelt på 2-3 doser.
  
• Vanlig vedlikeholdsdose er 15-30 mg daglig; maksimal døgndose 60 mg. Effekten kommer vanligvis i løpet av 2-4 uker.
  

Bivirkninger

Særlig uttalt i initialfasen: Svimmelhet, hodepine, kvalme og diaré, parestesier, uro og rastløshet, søvnforstyrrelser og økt svettetendens er de vanligste. Akatisi, tremor, forvirring, takykardi, allergiske reaksjoner, gynekomasti, galaktorré er sjeldnere. Risiko for ekstrapyramidale bivirkninger kan ikke utelukkes.

Interaksjoner

Se G6  Buspiron.

Graviditet, amming

Begrenset klinisk erfaring. Opplysninger vedrørende amming mangler.

Forsiktighetsregler

Påvirkning av reaksjonsevnen kan ikke utelukkes. Forsiktighet ved bilkjøring anbefales inntil den individuelle reaksjonen er kjent. Brått skifte fra benzodiazepiner til buspiron kan gi abstinenssymptomer. Initiale bivirkninger og for rask seponering av benzodiazepiner fører gjerne til at pasienten blir misfornøyd med behandlingen fordi det tar lang tid før angstdempende effekt inntrer med buspiron og fordi buspiron ikke demper abstinenssymptomene etter benzodiazepiner.

Kontraindikasjoner

Nedsatt leverfunksjon. Sterkt nedsatt nyrefunksjon. Samtidig behandling med MAO-hemmer.

Informasjon

Viktig: Latenstid for effekt og bivirkninger i initialfasen. Langsom seponering etter ev. langvarig benzodiazepinbruk. Buspiron har ikke effekt på abstinenssymptomer. Dårlige terapeutisk effekt hvis personen nylig har stått på benzodiazepiner - tar lang tid før optimal terapeutisk effekt synliggjøres. Forsiktighet med bilkjøring anbefales til den individuelle reaksjon er kjent.

L5.1.4.2 Hydroksyzin

Se  L9.1 Histamin H1-antagonister.

Egenskaper

Antihistamin (H₁- reseptor) som virker beroligende i tillegg til å være kløestillende og antiallergisk. Har også antikolinerg og spasmolytisk effekt.

Farmakokinetikk

Plasmahalveringstid 15-25 timer. Metaboliseres i lever.

Indikasjoner

Angst, uro og spenning i mindre alvorlig grad hvor andre behandlingsformer ikke er tilgjengelige. Urtikaria.

Dosering og administrasjon

10-25 mg × 2-3. Hovedmengden kan tas ved sengetid.

Bivirkninger

Søvnighet, kvalme, munntørrhet. Resteffekt («hang-over») neste dag.

Forsiktighetsregler

Bør ikke kombineres med alkohol. Obs. Mulig antikolinerg effekt, mulig uheldig innvirkning på glaukom og prostataproblemer. Forsiktighet ved bilkjøring anbefales til den individuelle reaksjon er kjent.

L5.1.4.3 Klometiazol

Egenskaper

Korttidsvirkende hypnotikum og sedativum. Krampedempende.

Farmakokinetikk

Absorberes raskt. Metaboliseres i lever og en vesentlig andel av legemidlet nedbrytes der før det når systemkretsløpet (førstepassasje metabolisme), men andelen reduseres ved nedsatt leverfunksjon. Plasmahalveringstid ca. 4 timer som øker ved nedsatt leverfunksjon og hos eldre.

Indikasjoner

Delirium tremens. Abstinenssymptomer etter alkoholmisbruk. Søvnforstyrrelser, uro og forvirring hos geriatriske pasienter.

Dosering og administrasjon

• Delir: Startdose 900-1200 mg (kapsler eller mikstur), senere 600 mg hver 2.-3 time inntil søvn.
  
• Hos svært urolige eldre: Prøv med 300 mg. Kan om nødvendig økes til 600 mg. Bør brukes over så kort tid som mulig.
  

Bivirkninger

Irritasjon i nese og øyne. Hypotensjon. Tromboflebitt på injeksjonsted. Takykardi.

Interaksjoner

Se G6  Klometiazol.

Graviditet, amming

Begrenset klinisk erfaring. Overgang til morsmelk er minimal. Bør bare brukes over kortere tidsperioder.

L5.1.5 Barbiturater

(Se også  L22.3.1.1 Barbiturater i anestesien og  L6.1.3 Barbiturater.)

L5.1.5.1 Barbital

Diemal

Egenskaper

Brukes fortsatt ved enkelte avdelinger som har lang praksis med delirbehandling. Spesialistoppgave.

Indikasjoner

Alvorlig delir.

Dosering og administrasjon

Peroralt eller intravenøst i særlig alvorlige tilfeller, med 1-2 timers intervall inntil pasienten sovner. Gi 500 mg initialt, deretter 250 mg hver time inntil søvn inntrer.

L5.1.6 Melatonin

Egenskaper

Melatonin er et hormon som produseres i corpus pineale og i retina. Produksjonen er høyest i mørke og hemmes av lys. Melatonin har trolig flere biologiske effekter. Mest kjent er effekten på regulering av døgnrytmen. Det er usikkert om stoffet har noen hypnotisk egeneffekt. Dokumentasjonen som legemiddel er svært mangelfull.

Farmakokinetikk

Melatonin absorberes raskt etter peroralt inntak, men biologisk tilgjengelighet varierer innen svært vide grenser. Første passasje-metabolisme i lever kan være svært høy. Halveringstid: 30-60 minutter. Ingen aktive metabolitter.

Indikasjoner

Forsøksvis til forskyvning av søvnfase, som f.eks. ved «jet lag».

Dosering

Optimal dose er ikke fastlagt. 1-3 mg gitt i én dose er oftest forsøkt. Gitt om kvelden gir melatonin i regelen en fasefremskynding, gitt om morgenen en faseforsinkelse.

Bivirkninger

Ikke systematisk undersøkt. Det er bl.a. rapportert sedasjon, svimmelhet, hodepine, forverring av depresjoner, kvalme, dysfori, irritabilitet, kløe.