L3.4 Hypofyseforlappshormoner, hypotalamiske hormoner og analoger

L3.4.1 Veksthormon og veksthormonfrisettende hormon

L3.4.1.1 Somatropin

Humant veksthormon

Egenskaper

Somatropin er uttalt anabolt og påvirker protein-, karbohydrat- og lipidmetabolismen. Har vekstfremmende egenskaper på så vel indre organer som muskler, bindevev og skjelett. Hormonet har både direkte effekt på målcellene og en vesentlig indirekte effekt via dannelse av vekstfaktoren IGF-1 i leveren. IGF-1 virker i sin tur som egen vekstfaktor, har lengre halveringstid i plasma og brukes derfor som markør ved monitorering under substitusjon med somatropin.

Indikasjoner

Indikasjonsstilling og behandling er en oppgave for spesialavdelinger.

Barn:

1. Klassisk veksthormonmangel verifisert ved provokasjonstest og/eller nattprofilmåling.
   
2. Veksthormon-nevrosekretorisk dysfunksjon.
   
3. Redusert høydetilvekst etter bestråling av sentralnervesystemet og påvist veksthormonmangel.
   
4. Turners syndrom.
   
5. Kronisk nyresvikt med dårlig tilvekst.
   
6. Ved kortvoksthet uten kjent årsak samt enkelte syndromer når pasienten er sterkt psykologisk påvirket, høyden under -3SD, tilvekst mindre enn 10 percentilen og beregnet slutthøyde mindre enn 150 cm for piker og mindre enn 161 cm for gutter, i samråd med barneendokrinolog. Slik behandling er sjelden effektiv.
   

Voksne:

Symptomgivende, biokjemisk verifisert veksthormonmangel, enten som ledd i ervervet mangel i voksenalder (oftest hypofysesykdom) eller veksthormonmangel oppstått i barnealder og på ny vurdert i voksenalder.

Dosering og administrasjon

Spesialistoppgave. Subkutan administrasjon, vanligvis om kvelden. Doseringen er individuell, høyere hos barn, høyere hos kvinner enn menn, høyere hos unge enn hos eldre. Dosen bygges langsomt opp til vedlikeholdsnivå. Veksthormonmangel hos voksne er i prinsippet en livsvarig tilstand. Erfaring med behandling av eldre savnes, og er begrenset for langtidsbehandling (> 10 år).

Graviditet, amming

Erfaringsgrunnlaget er begrenset hos gravide. Marginal økning i melkeproduksjonen. Kan brukes av ammende.

Forsiktighetsregler

Ev. samtidig behandling av diabetes mellitus eller thyreoideasykdom kan måtte justeres.

Bivirkninger

Hyppigst forekommende er væskeansamlinger og leddsmerter. Bivirkninger er ofte forbigående ved dosereduksjon eller prøveseponering.

Informasjon

Grundig opplæring og oppfølging ved spesialist er nødvendig for å evaluere effekten og unngå overdosering.

L3.4.1.2 Sermorelin

Egenskaper

Syntetisk analog av humant hypotalamisk veksthormonfrisettende hormon (GHRH).

Indikasjoner

Diagnostisk for å bedømme hypofysens evne til å frisette veksthormon. Brukes ved spesialavdelinger på sykehus.

L3.4.2 Veksthormonhemmende hormoner

L3.4.2.1 Lanreotid, oktreotid

Egenskaper

Hemmer utskillelse av veksthormon. Syntetiske peptidanaloger av somatostatin som hemmer frigjøringen av veksthormon og sekresjonen av en rekke gastrointestinale hormoner. Hemmer også kontraksjoner i galleblæren og sekresjonen av pankreassaft. Lanreotid og oktreotid har vesentlig lenger plasmahalveringstid enn somatostatin.

Indikasjoner

Akromegali når primær kirurgisk behandling ikke har gitt tilfredsstillende symptomatisk og biokjemisk effekt. Vurderes i øyeblikket som forbehandling før operasjon. Symptomer ved nevroendokrine tumorer, primært karsinoider, i det gastroentero-pankreatiske system. Dokumentasjonen er best for oktreotid.

Dosering og administrasjon

Depotpreparatene (Ipstyl Depot og Sandostatin LAR) settes intramuskulært med ukers mellomrom, oktreotid injeksjonsvæske settes subkutant 2-4 ganger i døgnet. Spesialistbehandling.

Bivirkninger

Vanlige: Lokal reaksjon på injeksjonsstedet (forbigående smerte og lokal rødme), diaré, bløt avføring, abdominalsmerte, flatulens, anoreksi, kvalme, oppkast. Disse bivirkningene er milde til moderate og opptrer vanligvis i begynnelsen av behandlingen, for så å avta i hyppighet og intensitet ved fortsatt behandling. Gallesteinsdannelse, oftest asymptomatisk, er rapportert ved langtidsbehandling (se nedenfor, forsiktighetsregler, kontroll og oppfølging). Endret regulering av blodsukkeret hos diabetikere kan forventes, men er sjelden noe problem.

Interaksjoner

Se G6 Oktreotid.

Graviditet, amming

Opplysninger mangler. Fordi sekresjon av veksthormon hemmes, kan påvirkning av fosteret ikke utelukkes. Høy molekylvekt hindrer overgang til morsmelk. Liten sannsynlighet for absorbsjon av intakt polypeptid fra barnets mage-tarm-kanal.

Forsiktighetsregler

Forsøk hos dyr og mennesker har vist at lanreotid og oktreotid, på samme måte som somatostatin, hemmer insulin- og glukagonsekresjonen. Diabetikere kan under behandling med disse midlene risikere en lett, forbigående nedsettelse av blodsukkeret. Blodsukker og HbA_1c bør kontrolleres, og om nødvendig bør diabetesbehandlingen endres.

Somatostatinanalog kan redusere galleblæremotiliteten. Gallestein som utvikles under behandlingen gir vanligvis ikke symptomer. Det anbefales ultralydundersøkelse av galleblæren ved start av behandling, senere ved symptomer. Symptomgivende gallesteiner behandles som ellers. Ved nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon bør organfunksjonene vurderes regelmessig og om nødvendig bør doseintervallet justeres.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for peptidene.

Kontroll og oppfølging

Ultralydundersøkelse på gallestein før behandling og ved symptomer. Ved behandlingen av akromegali følges rutiner for oppfølging av grunnsykdom.

L3.4.2.2 Pegvisomant

Egenskaper

Modifisert selektiv GH-analog som kompetitivt bindes til GH-reseptoren og hemmer signaloverføringen. Tilsynelatende ingen kryssreaksjon med andre reseptorer. Nedsetter produksjonen av IGF-1, den viktigste mediator av GH-effekt. Uendret eller endog stigende serumnivå av GH.

Indikasjoner

Behandling av akromegali hvor kirurgi og/eller strålebehandling har vært utilstrekkelig, og der medisinsk behandling med somatostatinanalog ikke normaliserer IGF-1-konsentrasjonen, eller ikke tolereres.

Dosering og administrasjon

Administreres daglig ved subkutan injeksjon. Påbegynnes under overvåkning på spesialavdeling. Dosen justeres hver 4.-6. uke ut fra IGF-1 verdi.

Bivirkninger

Så langt bare erfaring fra få pasienter i kliniske studier.

Vanlige: Reaksjoner på innstikksted (forbigående smerte og rødme). Svetting, hodepine, dyspepsi, diaré, forstoppelse, flatulens, forhøyede leverenzymer. Influensalignende symptomer, slapphet, munntørrhet.

Interaksjoner

Se G6 .

Graviditet, amming

Skal ikke anvendes, da data savnes.

Forsiktighetsregler

Ingen informasjon om bruk ved lever- eller nyresvikt foreligger. Vedrørende behandling av diabetes mellitus, se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor aktiv substans eller tilsetningsstoffer.

Kontroll og oppfølging

Leververdier skal kontrolleres regelmessig etter oppstart av behandling. Vanlig oppfølging av grunnsyksom med spesiell oppmerksomhet på potensiell vekst av restsvulst.