L3.3 Blodglukoseøkende midler

L3.3.1 Glukagon

Egenskaper

Polypeptidhormon fra alfa-cellene i pankreas. Viktigste virkning er nedbrytning av leverglykogen med frigivelse av glukose til blodet, men det har også andre metabolske effekter i lever og hemmer motilitet og sekresjon i gastrointestinaltractus. I høye doser inotrop virkning på hjertet. Effekten på hypoglykemien er kortvarig og avhengig av at det er tilstrekkelig glykogen i leveren.

Indikasjoner

• Behandling av hypoglykemi hos diabetikere når det ikke lykkes å tilføre karbohydrat per os.
  
• Overdosering med adrenerge betareseptorantagonister.
  

Dosering og administrasjon

• Glukagon bør finnes i insulinbehandlede diabetikeres husapotek, og de nærmeste bør være instruert i bruken. Gis subkutant, intramuskulært eller intravenøst. 1-2 mg subkutant til voksne og barn over 10 år. Ved injeksjon bør pasienten legges i stabilt sideleie på grunn av fare for brekninger. (Helsepersonell bør gi i.v. injeksjon av konsentrert glukose som gir en raskere og sikrere effekt ved alvorlig hypoglykemi.)
  
• Ved betareseptorantagonistforgiftning gis 10 mg glukagon i.v. Dosen kan gjentas eller følges opp med i.v. infusjon 5-20 mg/time i glukose 50 mg/ml (se G11 Forgiftninger, antidotlisten  +).
  

Bivirkninger

Kvalme.

Interaksjoner

Se G6 Glukagon.

Graviditet, amming

Ingen kjent risiko ved bruk under graviditet. Høy molekylvekt hindrer overgang til morsmelk. Kan brukes av ammende. Liten sannsynlighet for absorbsjon av intakt peptid fra barnets mage-tarm-kanal.

Forsiktighetsregler

Oppløsning som inneholder partikler, skal ikke brukes.