L23.8 Dialysevæsker og div. væsker

L23.8.1 Peritonealdialysevæsker

Se også  T23.4 Dialyse og hemofiltrasjon.

Ved peritonealdialyse utnyttes en osmotisk gradient mellom blod/interstitiell væske (i peritoneum) og dialysevæske. Dialysevæske tilføres peritonealhulen via et peritoneal dialysekateter og tappes ut etter en viss tid (hevertprinsipp). Hvor mye væske som instilleres og hvor lenge den står inne varierer. Hos voksne brukes ofte 1-1,5 liter dialysevæske per instillasjon. Avfallstoffer som kalium, kreatinin og karbamid transporteres fra blod til dialysevæske så lenge gradienten mellom konsentrasjonen i blod og dilaysevæske er stor. Ved å bruke hyperton væske, noe en oppnår med å øke glukosekonsentrasjonen, oppnås også trekk av væske fra pasienten som vil forsvinne fra interstitiell væske i et forsøk på å utligne den osmotiske forskjellen. Det vil imidlertid også absorberes noe glukose fra dialysevæsken, noe en må ta hensyn til om det samtidig skal gis ernæring intravenøst eller som sondeernæring. Om en ikke ønsker å fjerne kalium, kan dialysevæsken tilsettes KCl infusjonskonsentrat tilsvarende ønsket s-kalium (f.eks. 4,5 mmol/l).

For preparatopplysninger

Kontakt leverandør.

L23.8.2 Hemodialysekonsentrater

Se også  T23.4 Dialyse og hemofiltrasjon.

Væsken foreligger som konsentrat, og er beregnet brukt sammen med filtrert vann i en dialysemaskin. For bruk henvises til spesiallitteratur.

For preparatopplysninger

Kontakt leverandør.

L23.8.3 Hemofiltrasjonsvæsker

Se også  T23.4 Dialyse og hemofiltrasjon.

Siden teknikken filtrerer store væskemengder fra pasienten, må en tilføre væske tilbake til pasienten kontinuerlig. Det er vanlig å filtere fra 1,5-2 liter væske hver time (tilsvarer 36-48 l/døgn), noen ganger mer. Moderne hemofiltrasjonsmaskiner justerer selv vha. pumper hastigheten i tilbakeføringen avhengig av filtratmengden. Væskemengder måles kontinuerlig vha. vekter som posene henges opp i. Differanse mellom filtrert væske og inngitt væske blir den væskebalanse som ønskes (ofte 50-200 ml/time).

Hemofiltrasjonsvæsker er isotone; i sammensetning mest mulig lik ekstracellulær væske. De har av den grunn en sammensetning som likner på Ringers oppløsning, og leveres vanligvis i 4-5 liters poser. Væskene inneholder ca. 140 mmol Na og 110 mmol Cl, og kan fås med og uten kalium. Som buffer finnes både acetat, laktat og hydrogenkarbonat. Acetat er rapportert å kunne gi kardial påvirkning i de store doser som tilføres under hemofiltrasjon og bør av den grunn unngås. Løsninger med hydrogenkarbonat må tilsettes dette til posen før bruk og kan være aktuelt ved samtidig leverssvikt med redusert laktatclearance. Det er ikke noe som tyder på at andre pasienter har noen ekstra nytte av rutinemessig tilførsel av hydrogenkarbonat i filtrasjonsvæsken. De relativt store mengder laktat som tilføres, gir vanligvis ikke noe metabolsk problem da laktat raskt omdannes til glukose i lever. Dog kan det være normalt med en lett forhøyet s-laktat (2-4 mmol/l) under hemofiltrasjon med laktatholdig filtrasjonsvæske.

For preparatopplysninger

Kontakt leverandør.

L23.8.4 Diverse væsker

L23.8.4.1 Glukose

L23.8.4.2 Mannitol

L23.8.4.3 Natriumklorid

L23.8.4.4 Sterilt vann