L23.6 Blod, plasma og væskesubstitutter

L23.6.1 Plasma- og blodprodukter

Egenskaper

Albumin 40 mg/ml, 200 mg/ml og ferskfrosset plasma (Octaplas) er garantert fri for virussmitte. Fullblod, erytrocytter og trombocytter er derimot ikke underkastet virusinaktiverende behandling. Indikasjon for bruk av disse produkter bør derfor være relativt streng.

Legemiddelomtaler og preparater, se:

 L4.2.2.1 Ferskfrosset plasma.

L23.6.1.1 Albumin

Egenskaper

Renfremstilt humant serumalbumin. Albumin «Octapharma» er fremstilt av norsk plasma for norske blodbanker. Det er virustestet og varmebehandlet.

Albumin er en naturlig bufferbase og har viktige transportfunksjoner i tillegg til kolloidosmotisk (onkotisk) effekt, dvs. den delen av det osmotiske trykk som skyldes kolloider. Albumin er det naturlige makromolekyl (kolloid) som binder vann til blodbanen; 1 g albumin binder 20-25 ml vann. Albumin ekstravaserer raskt, etter ca. 4 timer har det meste forlatt kapillærene hos en operert/traumatisert pasient. Albumin er ikke et førstehåndspreparat ved sjokkprofylakse og -behandling.

Indikasjoner

Det er en pågående diskusjon om berettigelsen av bruk av albumin som ledd i behandling av hypovolemi. Bruk av albumin kan vurderes ved pågående store tap av albumin (brannskade, visse nyresykdommer), redusert albuminsyntese og albumindeficit av alvorlig grad.

Forsiktighetsregel

Forsiktighet ved infusjon til pasienter hvor plutselig økning av blodvolumet er uønsket, for eksempel pasienter med hjertelidelser og ved nyresvikt (akutt hypervolemi).

L23.6.2 Plasmasubstitutter

Egenskaper

Kolloider som dekstraner, hetastivelse (hydroksyetylstivelse) og modifisert gelatin (polygelin) kan erstatte albuminets onkotiske (vannbindende) effekt, men har hverken albuminets bufferegenskaper eller transportfunksjoner. Tilførsel av kunstige kolloider (dekstran, stivelse, polygelin) vil redusere serumalbuminkonsentrasjonen.

Både dekstran- og polygelinløsninger på plastemballasje tåler frost. Ev. utfellinger etter opptining kan løses opp ved forsiktig oppvarming. Hetastivelse leveres bare på glassflasker og kan ikke fryses.

Forsiktighetsregler

Alle kolloider kan gi overbelastning av sirkulasjonen og ev. lungeødem særlig når det foreligger hjertesvikt og når infusjon skjer raskt.

L23.6.2.1 Dekstran

Se også  L23.6.2.2 Dekstran med hypertont saltvann.

Egenskaper

• En dekstranløsning 60 mg/ml med midlere molekylvekt 70 000 (= dekstran 70 (Macrodex)) gir teoretisk en plasmavolumekspansjon på ca. 20 % ut over det volum som infunderes fordi den er lett hyperonkotisk og kan derfor trekke ekstravaskulær væske til kretsløpet.
  
• En dekstranløsning 100 mg/ml med midlere molekylvekt 40 000 (= dekstran 40 (Rheomacrodex)) kan gi en forbigående plasmavolumøkning inntil det dobbelte av den infunderte volum.
  
• En dekstranløsning 30 mg/ml av dekstran 60 (middelmolekylvekt 60 000) i Ringer-acetat (Plasmodex) er lett hypoonkotisk og gir en mindre plasmavolumekspansjon enn Macrodex. Risiko for uheldig overbelastning av sirkulasjonen er betydelig mindre enn for Rheomacrodex. Volumekspansjonen varer i 6-12 timer. Løsningen er egnet til perioperativ væskesubstitusjon.
  

Farmakokinetikk

Plasmahalveringstid for dekstran 70 er ca. 24 timer ved normal nyrefunksjon. Plasmahalveringstiden for dekstran 40 er 5-6 timer ved normal nyrefunksjon.

Indikasjoner

Volumerstatning, profylaktisk mot postoperativ og posttraumatisk tromboembolisme.

Dosering og administrasjon

Maksimaldose for dekstran 70 er 1500 ml per 24 timer.

Bivirkninger

«Flush», urtikaria, feber, frysninger, anafylaktiske reaksjoner, hypotensjon og sirkulasjonskollaps.

Graviditet, amming

Risiko for anafylaktisk reaksjon hos mor må oppveies mot den risiko hypovolemi og hypotensjon ved alvorlig traume representerer for fosteret. Ingen overgang til morsmelk. Kan brukes av ammende.

Forsiktighetsregler

Dekstraner nedsetter plateadhesiviteten og erytrocyttenes tendens til aggregering og har derved en antitrombotisk effekt. De nedsetter også blodets hematokrit og viskositet, hemmer til en viss grad aktivering av levkocytter (adhesjon) og øker kapillærgjennomstrømningen.

Anafylaktiske reaksjoner kan forekomme hos pasienter som ikke tidligere har fått preparatene. For å forebygge alvorlige anafylaktoide reaksjoner gis lavmolekylært dekstran med midlere molekylvekt 1000 (= dekstran 1 (Promiten)) 1-2 minutter før infusjonen av dekstran (voksne: 20 ml).

L23.6.2.2 Dekstran med hypertont saltvann

Se  L23.6.2.1 Dekstran.

Egenskaper

Dekstranløsning (molekylvekt 70 000) 60 mg/ml med natriumklorid 75 mg/ml. Løsningen er kraftig hyperton og gir en teoretisk økning av plasmavolum tilsvarende 2-3 ganger infundert volum (250 ml gir en plasmaøking på 500 til 750 ml tilsvarende ca. 3000 ml isoton krystalloidløsning).

Farmakokinetikk

Plasmahalveringstid for dekstran 70 er 24 timer (normal nyrefunksjon). Natriumklorid vil etterhvert fordele seg i hele ekstracellulærvæskerommet.

Indikasjon

Volumerstatning i forbindelse med akutt og alvorlig hypovolemi ved traume.

Dosering

250 ml som rask infusjon (2-5 minutter). Engangsdose.

Bivirkninger

Forsiktighet bør utvises hos pasienter som samtidig tar farmaka som påvirker koagulasjonsstatus. Risiko for anafylaksi. Akutt hypervolemi kan utløse hjertesvikt hos pasienter med nedsatt hjertefunksjon.

Graviditet, amming

Risiko for anafylaktisk reaksjon hos mor må oppveies mot den risiko hypovolemi og hypotensjon ved alvorlig traume representerer for fosteret. Ingen overgang til morsmelk. Kan brukes av ammende.

Bivirkninger

Lokal smerte ved infusjonsstedet (sterkt hypertonløsning). Anafylaktiske reaksjoner kan forebygges (se ovenfor  +).

L23.6.2.3 Gelatinforbindelser

Polygelin

Egenskaper

Haemaccel er en 3,5 % oppløsning av gelatinpolypeptider (polygelin) med gjennomsnittlig molekylvekt på ca. 35 000. Den gir ikke plasmavolumøkning ut over den infunderte mengde.

Farmakokinetikk

Polygelin elimineres fra kretsløpet meget raskere enn dekstran 70 (plasmahalveringstid 2-5 timer). Den volumekspanderende virkningen er derfor kortere.

Indikasjoner

Hypovolemi, først og fremst ved blødning, plasmatap og/eller elektrolytt-tap. Stabilisering av sirkulasjon før, under og etter operasjoner.

Dosering og administrasjon

Individuell. Infusjonshastighet vanligvis minst 60 minutter på 500 ml til voksne. Ved behov for rask volumekspansjon kan 500 ml gis i løpet av 5-15 minutter. Ingen dosebegrensning, men infusjonen må ikke gi hematokritverdier under 25 volumprosent.

Bivirkninger

Urtikaria, feber, frysninger, hypotensjon, takykardi, bradykardi, kvalme/brekninger. Alvorlige overømfintlighetsreaksjoner med sjokk er i sjeldne tilfeller observert. Histamininduserte reaksjoner kan oppstå ved hurtig infusjon.

Graviditet, amming

Opplysninger mangler. Anafylaktoide reaksjoner kan forekomme. Kan brukes av ammende.

Forsiktighetsregler

Nøye overvåkning mht. økt intravaskulært volum, og økt interstitialvæskevolum. Pasienter med økt risiko for histaminfrigjøring.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Pågående anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon.

L23.6.2.4 Hetastivelse

Hydroksyetylstivelse

Egenskaper

Hetastivelse (hydroksyetylstivelse) er oppløsninger av stivelsesmolekyler med gjennomsnittlig molekylvekt på 200 000 eller 130 000 i isoton natriumklorid.

Løsninger finnes som 60 mg/ml og 100 mg/ml som begge er henholdsvis lett og noe mer hyperonkotisk. (Løsningen på 100 mg/ml gir ca. 40 % plasmavolumøkning utover det infunderte volum, mens løsningen på 60 mg/ml ekspanderer minimalt utover det infunderte volum.)

Farmakokinetikk

Hetastivelse utskilles delvis i urin, har en plasmahalveringstid på ca. 3 timer og kan gi falsk forhøyet s-analyse.

Indikasjoner

Hypovolemi og sjokk i forbindelse med operasjon, traumer, infeksjon og brannskader, hemodilusjon ved nedsatt mikrosirkulasjon.

Dosering og administrasjon

Individuell. Følgende daglige doser bør ikke overskrides:

• 60 mg/ml: 33 ml/kg/døgn.
  
• 100 mg/ml: 20 ml/kg/døgn.
  

Bivirkninger

Anafylaktiske reaksjoner, varierende fra milde plager til sirkulasjonsforstyrrelser, sjokk og bronkospasme til respirasjonsstans og hjertestans. Forbigående økning i serumamylase.

Graviditet, amming

Anafylaktiske reaksjoner kan forekomme. Liten sannsynlighet for systemisk absorbsjon hos brysternærte barn. Kan brukes av ammende.

Forsiktighetsregler

Anafylaktiske reaksjoner forekommer (alvorlige reaksjoner er sjelden).

Kontraindikasjoner

Alvorlig hjertesvikt, nyresvikt, alvorlig leversvikt, hemodialyse, allergi mot stivelse.

L23.6.3 Parenterale væskesubstitutter

L23.6.3.1 Elektrolyttløsninger

Egenskaper

Se  Tabell 20 Elektrolyttløsninger til infusjon.

Indikasjoner

Natriumkloridløsning 9 mg/ml og Ringer-acetat er beregnet til korreksjon av proporsjonal vann- og saltmangel i ekstracellulærvæsken (isoosmolal dehydrering).

Natriumkloridløsning 500 mmol/l er beregnet til korreksjon av alvorlig natriumkloridmangel og hypoosmolale tilstander med større salt- enn vanntap.

Dosering og administrasjon

Individuell, se T23.2 Væske- og elektrolyttbehandling  +.

• Natriumklorid: Natriumdeficit kan godt beregnes som: (140 mmol/l - aktuell verdi) × kroppsvekt × 0,2.
  Korreksjon bør skje gradvis med maksimum økning i s-Na på 10-12 mmol/l daglig. Raskere korreksjon er beskrevet å gi intracellulære osmolalitetsforstyrrelser med demyeliniseringssyndrom og nevrologiske skader.
  

• Ringer-acetat: Ved hypovolemisk sjokk kreves det en infusjon som er 3-5 ganger det tapte blodvolum.
  

L23.6.3.2 Kombinerte elektrolytt-, karbohydratløsninger

Glukose-elektrolytter

Egenskaper

Se  Tabell 21 Elektrolyttløsninger med karbohydrater. De fleste er hyperosmolale infusjonsvæsker.

Indikasjoner

Parenteral natriumklorid- og væsketilførsel. Egner seg hos pasienter i god ernæringstand under et ukomplisert postoperativt forløp.

Dosering og administrasjon

Døgndose ca. 2 liter til voksne med infusjonshastighet inntil 200-250 ml/time.

Bivirkninger

Flere av løsningene er hyperosmolale; tromboflebitter og smerte på infusjonsstedet kan forekomme. Størst mulig vene bør velges, og observasjon av kanyle og innstikksted er viktig.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet hos pasienter med diabetes mellitus, ødemer, natriumretensjon, alvorlig hjertesvikt eller alvorlig nyreinsuffisiens, alvorlig underernærte pasienter.

L23.6.4 Perorale væskesubstitutter

L23.6.4.1 Glukose-elektrolyttmikstur

Karbohydrat-elektrolyttmikstur

Egenskaper

Pulver til mikstur, innhold per 1000 ml: 135 mmol glukose, 50 mmol Na⁺, 20 mmol K⁺, 40 mmol Cl^-, 10 mmol sitrat. Sukkerholdig.

Indikasjoner

Oral rehydrering hos barn.

Dosering og administrasjon

• Mild dehydrering (inntil 5 % vekttap): 50 ml/kg kroppsvekt over 4 timer.
  
• Moderat dehydrering: 100 ml/kg kroppsvekt over 4 timer.
  

Forsiktighetsregler

Forsiktig hos pasienter med diabetes insipidus, svekket nyrefunksjon, binyrebarksvikt, lungeødem, perifert ødem, hypertensjon og hjertesvikt.

Kontroll

Evaluering av hydreringsstatus og tap hver time ved moderat dehydrering og hver 2. time ved mild dehydrering inntil vellykket rehydrering.