L17.4 Midler ved krystallartritter

L17.4.1 Kolkisin

Egenskaper

Kuperer eller forebygger akutte artrittanfall effektivt. Virker bare antiinflammatorisk ved krystallsynovitt. Hemmer mitosen og migrering av inflammatoriske celler.

Farmakokinetikk

Absorberes hurtig ved peroralt inntak, maksimal plasmakonsentrasjon etter 0,5-2 timer. Utskilles i hovedsak via gallen, 20 % utskilles i urin.

Indikasjoner

Akutte anfall av urinsyregikt. Profylaktisk ved gjentatte anfall. Anfallsprofylakse ved oppstart av behandling med urinsyredrivende/-hemmende midler.

Dosering

• Fulminant artrittanfall: 0,5 mg hver time inntil effekt eller inntil gastrointestinale bivirkninger opptrer. Maksimaldosen er 6 mg de første 24 timer. Deretter tar man en pause på 48 timer og fortsetter så med 0,5 mg × 3 i 3-4 dager, med gradvis reduksjon av dosen de neste 3-4 dager.
  
• Moderat anfall: 0,5 mg × 3 i 3-4 dager med gradvis reduksjon over de neste 3-4 dager er som oftest tilstrekkelig.
  
• Profylakse: 0,5 mg × 3.
  

Bivirkninger

Kvalme, brekninger, diaré kan forekomme, spesielt ved større doser. Ved kronisk bruk kan agranulocytose, aplastisk anemi, myopati og alopeci forekomme i sjeldne tilfelle.

Interaksjoner

Se G6  Kolkisin.

Graviditet, amming

Kolkisin er en mitosehemmer. Bør som cytostatika unngås ved graviditet (se  +). Overgang til morsmelk er minimal. Begrenset klinisk erfaring og toksiske egenskaper tilsier tilbakeholdenhet ved amming.

Forsiktighetsregler

Bør ikke brukes ved aktivt ulcus, levkopeni, lever- eller nyresvikt. Stor forsiktighet hos eldre eller svake pasienter og ved hjerte-, nyre- og gastrointestinale sykdommer. På grunn av mitosehemning bør en også være tilbakeholden med kolkisin til menn i fertil alder.

L17.4.2 Allopurinol

Egenskaper

Minsker produksjonen av urinsyre ved å hemme enzymet xantinoksidase som omdanner hypoxantin via xantin til urinsyre. Hovedmetabolitten (oksypurinol) er også farmakologisk aktiv. Nyrenes evne til å utskille xantin/hypoxantin er langt større enn evnen til å skille ut urinsyre. Allopurinol reduserer dessuten den totale purinsyresyntesen hos de fleste pasienter med urinsyregikt. Reduserer urinsyrekonsentrasjonen i plasma og urin.

Farmakokinetikk

Absorberes raskt, maksimal plasmakonsentrasjon etter 2-6 timer. Plasmahalveringstid: Allopurinol ca. en time, oksypurinol 18-30 timer avhengig av nyrefunksjon. Metabolisme: Omdannes hovedsakelig til oksypurinol som også hemmer xantinoksidase. Allopurinol og metabolitter utskilles i nyrene.

Indikasjoner

Toføs urinsyregikt. Profylakse ved hyppige urinsyregiktanfall. Urinsyregikt ved nyresvikt (kreatininclearance < 30 ml/minutt). Konkrementdannelse i nyrer/urinveier. Svær overproduksjon av urinsyre (renal urinsyre-ekskresjon > 1000 mg/24 timer). Sekundær urinsyregikt (bloddyskrasier, tumores, cytostatikabehandling). Allergi, liten toleranse eller utilfredsstillende effekt av urikosurisk behandling (probenecid). Behandling og profylakse ved gjentatte episoder med kalsiumoksalat-/fosfatnyresteinsanfall.

Dosering

Avhengig av urinsyresyntesen. Vanligvis 200-400 mg/døgn, kan økes opp til 600-700 mg/døgn. Doser på 200-300 mg kan gis som én dose; høyere doser bør fordeles på to. Forsiktighet ved nyreaffeksjon. Dosen justeres slik at urinsyrekonsentrasjonen stabiliseres på et normalt nivå (150-450 µmol/l).

Bivirkninger

Dermatitter og urtikarialiknende utslett. Forbigående patologiske leverfunksjonsprøver samt transitorisk levkopeni er beskrevet. Det er rapportert tilfelle av dødelig forløpende eksfoliativ dermatitt. Kvalme og brekninger, spes. ved høye doser.

Interaksjoner

Se G6  Allopurinol.

Graviditet, amming

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Fosterskade er påvist i dyreforsøk. Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende.

Forsiktighetsregler

Kan initialt utløse urinsyregiktanfall. Første måned bør derfor kolkisin eller et NSAID (ikke acetylsalisylsyre) gis profylaktisk. Ved nedsatt nyrefunksjon bør dosen av allopurinol reduseres. Ved toføs urinsyregikt kan det i startfasen være indisert å kombinere allopurinol med et urikosurikum (probenecid). For øvrig vil det sjelden være behov for slik kombinasjon.

Informasjon til pasienten

Livslang behandling. Adekvat væskeinntak (minst 2 liter/døgn) Kostholdsråd, se  +.

L17.4.3 Probenecid

Egenskaper

Hemmer tubulær transport. Øker derved utskillelsen av urinsyre ved å hemme den tubulære reabsorpsjonen. Hemmer tilsvarende utskillelse av en rekke substanser som skilles ut ved tubulær sekresjon, bl.a. penicilliner, indometacin, metotreksat. Probenecid har ikke analgetisk effekt.

Indikasjoner

• Moderate tilfeller av urinsyregikt hvor det ikke foreligger renale komplikasjoner og hvor det ikke har forekommet konkrementer i nyrer/urinveier. Serumurinsyreverdier konstant over 500 µmol/l.
  
• Sammen med penicilliner for å øke serumkonsentrasjon ev. øke doseintervallet.
  

Dosering

• Arthritis urica: Innledningsvis 0,5 g × 2-3, inntil normalisering av urinsyrekonsentrasjonen i blodet (150-450 µmol/l). Vedlikeholdsdose tilpasses individuelt, vanlig 0,5-1 g/døgn fordelt på 2-3 doser. Maksimaldose 3 g/dag.
  
• I kombinasjon med penicilliner:
  
  • Voksne: 1 g × 2.
    
  • Barn: > 1,5 år initialt 25 mg/kg, vedlikeholdsdose 10 mg/kg hver 6. time.
    

Bivirkninger

 Kvalme, gastrointestinale bi-virkninger, sjeldnere hematologiske forandringer (doseavhengige).

Interaksjoner

Se G6  Probenecid.

Graviditet, amming

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Opplysninger vedrørende amming mangler.

Forsiktighetsregler

Risiko for dannelse av urinsyrekonkrement i nyrer/urinveier. Motvirkes ved rikelig væskeinntak samt økning av urinens pH (fortrinnsvis via kosthold).

Kontraindikasjoner

Store nyreskader.

Informasjon til pasienten

Stort væskeinntak. Må tas kontinuerlig. Livslang behandling. Kostholdsråd, se  +.