L10.2 Antastmatika

Se også:

 L8.9 Adrenerge agonister.

 L3.7.2 Inhalasjonsglukokortikoider.

 L9.2.1 Kromoglikat.

L10.2.1 Adrenerge beta₂-reseptoragonister

Bambuterol ( +), fenoterol ( +), formoterol ( +), formoterol-budesonid ( +), salbutamol ( +), salmeterol ( +), salmeterol-flutikason ( +), terbutalin( +)

Se også  L8.9 Adrenerge agonister.

Egenskaper

Stimulerer adrenerge beta₂-reseptorer, slapper bronkialmuskulaturen, hemmer mediatorfrigjøring, reduserer karpermeabilitet og stimulerer mukociliær transport. Virkningen på hjertet er liten i terapeutiske doser.

Det er forskjell på de enkelte midlene mht. hvor raskt effekten kommer og hvor lenge den varer etter inhalasjon:

1. For de raskt-, kortvirkende inntrer effekten etter noen minutter og varer fra 4 timer (salbutamol) til 6-8 timer (fenoterol, terbutalin).
   
2. Effekten av formoterol inntrer etter noen minutter og varer i ca. 12 timer.
   
3. Effekten av salmeterol inntrer etter 10-20 minutter og varer i minst 12 timer.
   

Bambuterol finnes bare til peroral bruk (tabletter). Det er en prodrug til terbutalin og har lang virkningstid (minst 24 timer). Salbutamol og terbutalin finnes også til peroral administrasjon; terbutalin også som injeksjonsvæske.

Kortvarige adrenerge beta₂-agonister har bare symptomatisk effekt og skal bare brukes ved behov. NB! Voksne som har behov for mer enn 3 inhalasjoner beta₂-agonister i løpet av en uke eller har nattlige astmasymptomer, skal bruke inhalasjonsglukokortikoider regelmessig som profylakse. Pasienten skal i tillegg alltid ha med seg et inhalasjonspreparat av fenoterol, salbutamol eller terbutalin for å behandle akuttanfall som måtte komme. Regelmessig bruk av disse midlene uten samtidig bruk av inhalasjonsglukokortikoider kan være uheldig.

Konkurranseidrett og inhalasjonspreparater av beta₂-agonister, se dopingkapitlet  +.

Bivirkninger

Tremor, perifer vasodilatasjon med nasalstenose og lett blodtrykksfall med palpitasjoner ved systemisk tilførsel og ved overdosering med aerosol; avtar oftest i løpet av dager eller uker. Hypokalemi kan opptre. Ved store doser kan takykardi som følge av direkte effekt på hjertet sees.

Interaksjoner

Se G6  Adrenergika, betareseptorstimulerende.

Graviditet, amming

Det er ikke funnet holdepunkter for fosterskade, men eksisterende data er sparsomme. Virker rihemmende. Systemisk tilførsel kan utsette starten av fødselen.

Opplysninger vedrørende amming mangler for de fleste av midlene. Det er påvist overgang til morsmelk for terbutalin (minimal) og for salbutamol, men risiko for farmakologiske effekter på barnet ansees som minimal ved terapeutiske doser. Gjelder generelt ved lokalbehandling.

Forsiktighetsregler

Ved systemisk tilførsel må forsiktighet utvises ved tyreotoksikose, hypertensjon og koronar hjertesykdom. Det samme gjelder ved inhalasjon i for store doser og med salmeterol. Risikoen for hypokalemi øker ved samtidig bruk av xantinderivater, glukokortikoider, diuretika og hypoksi. Midlene øker risiko for hyperglykemi hos diabetikere.

Informasjon til pasienten

Lege må kontaktes om symptomene blir verre eller PEF lavere til tross for bruk av høyere doser og inhalasjonsglukokortikoider.

Valg av administrasjonsformer, se behandling av obstruktiv lungesykdom  +.

L10.2.1.1 Bambuterol

Se  L10.2.1 Adrenerge beta2-reseptoragonister.

Egenskaper

Bambuterol er et forstadium (prodrug) til terbutalin til peroralt bruk og med lang virkningstid.

Farmakokinetikk

Bare en mindre del absorberes, men absorpsjonen påvirkes ikke av fødeinntak. Omdannes til bl.a terbutalin i lever og tarm. Bambuterol og flere omdannelsesprodukter utskilles via nyrene, og redusert nyrefunksjon tilsier lavere doser. Lang virkningstid (ca. 24 timer). Plasmahalveringstid omtrent ett døgn.

Indikasjoner

Obstruktiv lungesykdom hos pasienter som ikke klarer eller ikke vil bruke inhalasjonsmidler eller som har nattlige astmasymptomer til tross for optimal behandling med inhalasjonsglukokortikoider og salmeterol/formoterol.

Dosering og administrasjon

Voksne: Initialt: 10 mg. Økes etter 1-2 uker til 20 mg om nødvendig. Doseres en gang i døgnet (om kvelden rett før sengetid).

Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 50 ml/minutt) må dosen reduseres (5 mg initialt).

Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon kan omdannelsen av bambuterol til terbutalin være lav, og det anbefales da heller å bruke terbutalin.

Forsiktighetsregler

Nedsatt nyre- og leverfunksjon.

L10.2.1.2 Fenoterol

Se  L10.2.1 Adrenerge beta2-reseptoragonister.

Farmakokinetikk

Effekten kommer innen noen minutter og varer i ca. 8 timer.

Indikasjoner

Obstruktiv lungesykdom, ev. i kombinasjon med inhalasjonsglukokortikoider, se generelt  +. Gis ved behov. Er egnet ved akutte anfall av luftstrømobstruksjon og til forebyggende bruk for å unngå anfall ved forventet eksposisjon av kjent anfallsutløsende agens som kald luft, anstrengelser, røyk etc.

Dosering og administrasjon

• Inhalasjonspulver: 0,2 mg ved behov, inntil × 3.
  
• Inhalasjonsvæske: Doseringen fastsettes av spesialist.
  

L10.2.1.3 Formoterol

Se  L10.2.1 Adrenerge beta2-reseptoragonister.

Farmakokinetikk

Effekten kommer i løpet av noen minutter og varer i ca. 12 timer.

Indikasjoner

Obstruktiv lungesykdom; profylaktisk til pasienter som fortsatt har nattlig astma eller ustabil astma på dagtid, til tross for inhalasjonsglukokortikoider i døgndoser tilsvarende 1 mg beklometason til voksne (0,4 mg til barn), ev. i kombinasjon med vanlige korttidsvirkende beta₂-reseptoragonister.

Dosering og administrasjon

Voksne og barn over 6 år: 4,5-9 µg med Turbuhaler og 12 µg med vanlig inhalator × 1-2. Dosen kan gis om morgenen eller om kvelden. Kveldsdosering kan motvirke nattlig besvær. Skal ikke brukes alene, men sammen med inhalasjonsglukokortikoider.

L10.2.1.4 Formoterol-budesonid

Se  L10.2.1 Adrenerge beta2-reseptoragonister,  L10.2.1.3 Formoterol,  L3.7.2 Inhalasjonsglukokortikoider og  L3.7.2.2 Budesonid.

Egenskaper

Behandlingseffekten er den samme ved bruk av kombinasjonspreparat som ved å bruke enkeltkomponentene (samtidig), men compliance antas å øke.

Dosering og administrasjon

Voksne og barn over 12 år: 4,5 µg formoterol og 160 µg budesonid 1-2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Ved titrering til laveste effektive dose, er det mulig å forsøke dosering 1 gang daglig. Effekt og sikkerhet hos barn er ikke dokumentert, og preparatet anbefales derfor ikke til barn under12 år.

L10.2.1.5 Salbutamol

Se  L10.2.1 Adrenerge beta2-reseptoragonister.

Farmakokinetikk

Raskt inntredende effekt som varer i ca. 4 timer ved inhalasjon. God absorpsjon etter peroralt inntak. Plasmahalveringstid 3-5 timer.

Indikasjoner

Obstruktiv lungesykdom.

• Inhalasjon: Gis ved behov. Er egnet ved akutte anfall av luftstrømobstruksjon og til forebyggende bruk for å unngå anfall ved forventet eksposisjon av kjent anfallsutløsende agens som kald luft, anstrengelser, røyk etc. Kombinasjon med inhalasjonsglukokortikoider, se  +.
  
• Peroralt: Til pasienter som ikke klarer eller ikke vil bruke inhalasjonsmidler eller som har nattlige astmasymptomer til tross for optimal behandling med inhalasjonsglukokortikoider og salmeterol/formoterol.
  

Dosering og administrasjon

• Inhalasjonsaerosol: 1-2(-4) doser ved behov, inntil × 6.
  
• Inhalasjonspulver:
  
  • Voksne: 0,4 mg ved behov, inntil × 6.
    
  • Barn: 0,2 mg ved behov, inntil × 4.
    
• Inhalasjonsvæske: Doseringen fastsettes av spesialist.
  
• Peroralt:
  
  • Voksne: 2,5-4 mg × 3-4. Depottabletter: 8 mg × 2.
    
  • Barn: 0,1 mg/kg kroppsvekt inntil × 3-4.
    

L10.2.1.6 Salmeterol

Se  L10.2.1 Adrenerge beta2-reseptoragonister.

Farmakokinetikk

Effekt etter 10-20 minutter; effekten varer i vel 12 timer. Absorberes i liten grad fra lungene. Metaboliseres i lever og en biologisk aktiv metabolitt dannes. Plasmahalveringstid omtrent 10 døgn.

Indikasjoner

Obstruktiv lungesykdom; profylaktisk til pasienter som fortsatt har nattlig astma eller ustabil astma på dagtid, til tross for inhalasjonsglukokortikoider i døgndoser på tilsvarende 1 mg beklometason til voksne (0,4 mg til barn), ev. i kombinasjon med vanlige korttidsvirkende beta₂-reseptoragonister. Ikke egnet ved akutt-anfall. Gis sammen med inhalasjonsglukokortikoider.

Dosering og administrasjon

50 µg (2 doser inhalasjonsaerosol eller 1 dose inhalasjonspulver) × 2. Dosen kan om nødvendig økes til 100 µg × 2.

L10.2.1.7 Salmeterol-flutikason

Se  L10.2.1 Adrenerge beta2-reseptoragonister,  L10.2.1.6 Salmeterol,  L3.7.2 Inhalasjonsglukokortikoider og  L3.7.2.3 Flutikason.

Egenskaper

Behandlingseffekten er den samme ved bruk av kombinasjonspreparatet som ved å bruke enkeltkomponentene (samtidig), men compliance antas å øke.

Dosering og administrasjon

• Voksne: 50 µg salmeterol og 0,1, 0,25 eller 0,5 mg flutikason × 2.
  
• Barn: 4-12 år. 50 µg salmeterol og 0,1 mg flutikason × 2.
  

L10.2.1.8 Terbutalin

Se  L10.2.1 Adrenerge beta2-reseptoragonister.

Farmakokinetikk

Raskt inntredende effekt som varer i ca. 8 timer ved inhalasjon. Biotilgjengelighet ca. 10-15 % etter peroral administrasjon. Plasmahalveringstid ca. 16 timer.

Indikasjoner

• Inhalasjon: Obstruktiv lungesykdom ev. i kombinasjon med inhalasjonsglukokortikoider. Gis ved behov. Er egnet ved akutte anfall av luftstrømobstruksjon og til forebyggende bruk for å unngå anfall ved forventet eksposisjon av kjent anfallsutløsende agens som kald luft, anstrengelser, røyk etc.
  
• Peroral administrasjon:
  
  • Obstruktiv lungesykdom. Til pasienter som ikke klarer eller ikke vil bruke inhalasjonsmidler eller som har nattlige astmasymptomer til tross for optimal behandling med inhalasjonsglukokortikoider og salmeterol/formoterol.
    
  • Preterm riaktivitet.
    
• Parenteral administrasjon:
  
  • Alvorlig astma, dvs. PEF < 50 % av beste verdi (ev. < 100-200 liter/minutt), taledyspné, takypné og takykardi.
    
  • Preterm riaktivitet.
    

Dosering og administrasjon

1. Obstruktiv lungesykdom:
   
   • Inhalasjonsaerosol: 0,25-0,5(-1) mg (1-2(-4) doser) ved behov, inntil × 6.
     
   • Inhalasjonspulver: 0,5-1 mg (1-2 doser) ved behov, × 4.
     
   • Inhalasjonsvæske: Doseringen fastsettes av spesialist.
     
   • Injeksjonsvæske: Voksne: 0,25-0,5 mg subkutant eller halv dose i.v.
     
   • Peroralt:
     
     • Voksne: 2,5-5 mg × 3. Depottabletter: 7,5 mg × 1-2.
       
     • Barn: 75 µg/kg kroppsvekt inntil × 2-3.
       
2. Preterm riaktivitet: Intravenøst: 5 mg (10 ml infusjonskonsentrat) fortynnes i 500 ml glukose (50 mg/ml) ad 10 µg terbutalin per ml. Start med 60 ml/time. Hvis ikke ristopp, økes med 30 ml/time hvert 10. minutt. Maksimal infusjonshastighet 150 ml/time. Ved ristopp senkes hastigheten gradvis. Forsøkes seponert etter et døgn.
   

L10.2.2 Leukotrienreseptorantagonist

L10.2.2.1 Montelukast

Egenskaper

Blokkerer cysteinyl leukotrien-1-reseptorene, hindrer bronkokonstriksjon, relakserer bronkialmuskulaturen og kan gi vedvarende bedring av lungefunksjonen med mindre hyppige astma-anfall. Bruk av bronkodilatatorer reduseres. Montelukast motvirker leukotrienassosiert betennelsesreaksjon og reduserer bl.a. mengden av eosinofile levkocytter i blod, sputum og bronkialvegg.

Farmakokinetikk

Montelukast absorberes raskt etter peroral administrasjon. Biotilgjengelighet ca. 64 % for vanlige tabletter og ca. 73 % for tyggetabletter. Plasmaproteinbinding > 99 %, distribusjonsvolum ved likevekt ca. 8-11 liter, metaboliseres i uttalt grad.

Indikasjon

Tilleggsbehandling ved bronkialastma når behandling med inhalasjonsglukokortikoider og kortvirkende beta₂-agonister tatt ved behov ikke gir tilstrekkelig kontroll med sykdommen. Montelukast kan også brukes i tillegg til inhalasjonsglukokortikoider og korttidsvirkende beta₂-agonister ved acetylsalisylintolerant astma, arbeidsindusert astma og hos pasienter som ikke er i stand til å bruke inhalatorer.

Dosering:

• Voksne og barn > 15 år: 10 mg daglig (som en kveldsdose).
  
• Barn 6-14 år: 5 mg daglig (som en kveldsdose).
  

Terapeutisk effekt sees i løpet av en dag. Hvis ingen effekt etter 2-3 uker, bør montelukast seponeres. Dosejusteringer hos eldre, pasienter med redusert nyrefunksjon eller ved mild til moderat leversykdom er ikke nødvendig.

Bivirkninger

Hodepine og magesmerter er sjeldne og milde av karakter.

Interaksjoner

Se G6  Montelukast.

Graviditet, amming

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Opplysninger vedrørende amming mangler.

Forsiktighetsregler

Montelukast skal ikke brukes til behandling av akutt astma-anfall.

L10.2.3 Antikolinergika

Ipratropium ( +), tiotropium ( +)

Egenskaper

Studier av pasienter med moderat/alvorlig eller alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom viser at langtidsvirkende tiotropium gir mindre åndenød, bedre livskvalitet og lungefunksjon og mindre hyppige forverringer enn ipratropium. Tiotropium er en mer selektiv bronkodilatator enn ipratropium, da den blokkerer M1 og M3 muskarinreseptorene lengre enn M2 reseptoren. En dose daglig bør også gi bedre compliance enn 3-4 doser daglig. Tiotropium skal ikke, i motsetning til ipratropium, brukes til innledende behandling av akutte episoder av bronkospasme.

L10.2.3.1 Ipratropium

Egenskaper

Blokkerer transmisjonen i det parasympatiske nervesystem, hindrer slimsekresjon og reduserer tendensen til reflektorisk bronkial konstriksjon. Antikolinergika har langsommere inntredende effekt enn adrenerge bronkolytika. Bare lokal applikasjon er aktuelt ved bronkial obstruksjon. Må brukes profylaktisk og inhaleres regelmessig (fire ganger daglig). Lokal behandling gir meget lave systemiske konsentrasjoner.

Indikasjoner

• Vedlikeholdsbehandling ved bronkialobstruksjon ved kronisk obstruktiv lungesykdom, særlig hvis beta₂-reseptoragonister til inhalasjon gir bivirkninger (tremor, takykardi).
  
• Ved alvorlig forverrelse av obstruktiv lungesykdom.
  
• Symptomatisk behandling ved rennende nese.
  

Dosering og administrasjon

• Inhalasjonsaerosol: 20-40 µg (1-2 doser) × 3-4.
  
• Inhalasjonspulver: 40 µg (1 kapsel) × 3-4.
  
• Inhalasjonsvæske: Dosen må tilpasses individuelt. 50-100 µg inhaleres (i forstøvet form) × 3-5. Barn opp til 0,25 mg og voksne opp til 0,5 mg.
  

Det bør gå minst to timer mellom inhalasjonene.

Bivirkninger

Tørre slimhinner i øvre luftveier. Tolereres godt, også i høyere doser enn anbefalt.

Graviditet, amming

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Farmakokinetiske egenskaper tilsier at ipratropium som lokal inhalasjon kan brukes av ammende.

Forsiktighetsregler

Unngå bruk av inhalasjonsaerosol hos pasienter med glaukom; bruk heller inhalasjonspulver eller -væske.

L10.2.3.2 Tiotropium

Egenskaper

Langtidsvirkende antikolinergikum som hemmer de kolinerge effektene (bronkokonstriksjon) av acetylkolin som frigjøres fra parasympatiske nerveender. Effekten er doseavhengig og varer i mer enn 24 timer. Tiotropium reduserer graden av dyspné og bedrer lungefunksjonen. Maksimal bronkodilatasjon observeres etter tre dagers behandling.

Indikasjon

Vedlikeholdsbehandling ved bronkial obstruksjon ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Dosering

Inhalasjonspulver: 18 µg (en kapsel) inhaleres en gang per døgn ved hjelp av HandiHaler inhalator. Dosen bør inhaleres til samme tid hver dag. Eldre pasienter kan bruke tiotropium i samme dose som yngre. Preparatet bør ikke brukes til pasienter under 18 år, da sikkerhet og effekt ikke er klarlagt i denne aldersgruppen.

Bivirkninger

Munntørrhet kan over lengre tid forårsake karies. Akutte hypersensitivitetsreaksjoner og inhalasjonsindusert bronkospasme kan forekomme.

Graviditet, amming

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Farmakokinetiske egenskaper tilsier minimal eksponering av brysternærte barn.

Forsiktighetsregler

Som med andre antikolinergika skal tiotropium brukes med forsiktighet hos pasienter med trangvinkelglaukom, prostatahyperplasi eller blærehalsobstruksjon. Pasientene bør advares mot å få pulver i øyet, da dette kan utløse eller forverre trangvinkelglaukom og gi øyesmerter eller ubehag. Ved symptomer på trangvinkelglaukom skal pasienten slutte å bruke tiotropium og kontakte lege umiddelbart.

L10.2.4 Xantinderivater

L10.2.4.1 Teofyllin og teofyllinsalter

Egenskaper

Relakserer bronkienes glatte muskulatur, stimulerer mukociliær clearance, stimulerer myokard, virker vasodilaterende (ikke intrakranielt), diuretisk og sentralstimulerende. Effekten av betareseptoradrenerg stimulering forsterkes. (Teofyllin er ikke selektiv for adrenerge beta₂- reseptorer.) Teofyllin finnes i perorale og parenterale administrasjonsformer (som etylendiaminforbindelse til injeksjon). Kolinteofyllinat som klyster og mikstur kan skaffes på godkjenningsfritak. Det er liten avstand mellom terapeutiske og toksiske konsentrasjoner; vedlikeholdsterapi bør styres ved måling av plasmakonsentrasjonen som hos de fleste bør ligge mellom 55 og 110 µmol/l (10 og 20 µg/ml), men klinisk effekt også ved lavere plasmakonsentrasjon. (Se også forsiktighetsregler  +.) Det er vanligvis ingen grunn til å gi teofyllin som tillegg til adrenerge beta₂- reseptoragonister og glukokortikoider.

Farmakokinetikk

Teofyllin, kolinteofyllinat og teofyllinetylendiamin absorberes godt ved peroral tilførsel, men er lokalirriterende. Klyster inneholder legemidlet i oppløsning og gir rask og pålitelig absorpsjon, like bra som ved peroral bruk. Hyppig rektal bruk kan gi lokal irritasjon. Intramuskulær injeksjon gir varierende absorpsjon.

Eliminasjonshastigheten varierer betydelig fra individ til individ, og påvirkes bl.a. av alder, røykevaner, sirkulasjonsforhold (hjertesvikt forlenger halveringstiden), virusinfeksjoner. Plasmahalveringstid i middeltall: Voksne ikke-røykere 7-9 timer, røykere 4-5 timer, barn omtrent 3 timer og premature meget langsomt (plasmahalveringstid: 1-2 døgn). På grunn av relativt kort plasmahalveringstid finnes teofyllin som depottabletter som tillater sjeldnere doseringer og vil gi tilfredsstillende effekt om natten. Eliminasjonen påvirkes ved samtidig bruk av andre legemidler, se G6 Teofyllin/teofyllinetylendiamin.

Indikasjoner

Reversibel bronkial obstruksjon. Akutt astmaanfall og akutt lungeødem (intravenøs administrasjon). Depottabletter ved nattlig astma.

Dosering og administrasjon

Doseringen er angitt som teofyllin. 1g teofyllin tilsvarer ca. 1,3 g teofyllinetylendiamin (aminofyllinpreparatene).

1. Peroralt:
   
   • Voksne: Startdose 5-10 mg/kg kroppsvekt/døgn som regel fordelt på 4 enkeltdoser.
     
   • Barn: 10-20 mg/kg/døgn.
     
   Vanlige tabletter må tas flere ganger i døgnet for å unngå store variasjoner i plasmakonsentrasjonen. Depottabletter er det tilstrekkelig å ta 2 ganger i døgnet, hvilket er en fordel, spesielt ved nattlig astma. Mikstur er egnet til mindre barn hvis smaken tolereres.
   
2. Rektalt: Prinsipielt som peroralt. Ved brekninger og til barn kan rektal administrasjon være nødvendig. Klyster inneholder legemidlet (kolinteofyllinat) i oppløsning og gir rask og pålitelig absorpsjon, i motsetning til stikkpiller.
   
3. Intravenøst:
   
   • Voksne: Som engangsdose opptil 5,4 mg (cirka ca. 7 mg teofyllinetylendiamin)/kg kroppsvekt, forutsatt at pasienten ikke har stått på peroral teofyllinbehandling. I så fall må dosen reduseres vesentlig. Injeksjonen skal skje meget langsomt; minst 10 minutter anbefales (bruk klokke!). Ved kontinuerlig infusjonsbehandling av astma (sykehus) vil dosen hos voksne ligge omkring 0,46 mg (cirka 0,6 mg teofyllinetylendiamin)/kg kroppsvekt/time.
     
   • Barn: Initialt 4,6 mg (cirka 6 mg teofyllinetylendiamin)/kg kroppsvekt som intravenøs infusjon (ikke sprøyte) i løpet av 20-30 minutter. Vedlikeholdsdose: Under 9 år: ca. 0,77 mg (cirka 1,0 mg teofyllinetylendiamin)/kg kroppsvekt/time, større barn: ca. 0,62 mg (cirka 0,8 mg teofyllinetylendiamin)/kg/time.
     

Bivirkninger

Doseavhengig opptrer søvnforstyrrelser, kvalme, hodepine og diaré også i det terapeutiske område. Takykardi og vasodilatasjon med hypotensjon er også doseavhengig. Hos barn kan teofylliner gi atferdsforstyrrelser med nedsatt konsentrasjon og læringsevne. Teofyllin virker konstringerende på blæremuskulaturen og kan gi enuresis. Ved overdosering: Arytmier og generelle kramper.

Interaksjoner

Se G6  Teofyllin/teofyllinetylendiamin.

Graviditet, amming

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Takykardi, irritabilitet og gastrointestinalt besvær er observert i nyfødte. Dosen bør holdes så lavt som mulig.

Overgang til morsmelk av teofyllin er moderat. Risiko for akkumulering av metabolitt er tilstede. Uro og søvnløshet kan oppstå. Irritabilitet er rapportert hos brysternærte barn. Overgang til morsmelk av teofyllinetylendiamin og kolinteofyllinat er liten.

Forsiktighetsregler

Den terapeutiske virkningsbredde er begrenset. Pga. variabel eliminasjonshastighet må doseringsanvisninger derfor bare betraktes som grovt veiledende når det gjelder vedlikeholdsdosering. Variasjon ved initialdoseringen og enkeltdoser er mindre. Eliminasjonshastigheten reduseres ved hjertesvikt, kronisk obstruktiv lungesykdom, nedsatt leverfunksjon og ofte ved akutte, virale luftveisinfeksjoner med feber.

Tilstrebes optimal bronkolytisk effekt over lengre tid, er bestemmelse av serumkonsentrasjonen nødvendig når døgndosen hos voksne overstiger 600 mg. Optimalt terapeutisk nivå er angitt fra 55 til 110 µmol/l (tilsvarer 10-20 µg teofyllin per ml). Høyere konsentrasjon kan gi kardial arytmi og epileptiforme kramper. Særlig forsiktighet utvises ved ferskt hjerteinfarkt, hjertesvikt og tyreotoksikose.

Informasjon

Interaksjoner. Effekt av røyking og alkohol.