L1.8 Vaksiner

Generelle retninglinjer

Hensikten med vaksinasjon er å stimulere et spesifikt immunforsvar (humoralt eller cellulært) mot en sykdomsfremkallende mikroorganisme, dens strukturelle komponenter eller toksiner. Dette gjøres ved å gi antigen som ideelt sett ikke forårsaker alvorlig sykdom eller skade hos mottakeren. Derved vil mottakeren være beskyttet mot mikroorganismen eller dens toksiner ved fremtidig eksponering. Beskyttelseseffekten reduseres med tiden, men det blir vanligvis igjen en restimmunitet slik at individet ved ny eksponering får en rask immunrespons (anamnestisk respons).

Vaksinasjon beskytter bare den vaksinerte, men ved å gjennomvaksinere en befolkningsgruppe vil smittefaren for uvaksinerte bli redusert, idet spredningen av smittestoffet blir mindre når det er færre mottakelige personer.

Vaksinetyper/administrasjonsmåte

Det er fire hovedtyper av vaksiner:

• Toksoid. Mikrobielle toksiner behandlet slik at toksinvirkningen i hovedsak er gått tapt, mens antigene egenskaper er bevart.
  
• Drepte mikroorganismer eller antigener (komponenter) fra disse.
  
• Levende, svekkede (attenuerte) mikroorganismer.
  
• Vaksine fremstilt ved rekombinant DNA-teknikk. Genet for det antigenet som stimulerer immunsystemet til produksjon av beskyttende antistoffer, bygges inn i en egnet celletype som dyrkes for produksjon av ønsket antigen. Teknikken reduserer innholdet av uønskete komponenter, inkludert allergener.
  

Administrasjonsmåter

Toksoider, de fleste drepte og levende vaksiner gis parenteralt, mens enkelte skal gis peroralt (f.eks. peroral koleravaksine (drept) og peroral tyfoidvaksine (levende).

Vaksinasjonsprogram

Tabell 4  + viser programmet som for tiden anbefales for barn. Vaksiner som inngår i dette programmet, kan rekvireres gratis fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. I spesielle situasjoner, f.eks. ved reise til land med større smittepress enn i Norge, kan det bli nødvendig å fravike skjemaet. Ved reiser til land utenfor Vest-Europa, Nord-Amerika og Australia er forsering av vaksinasjonsprogrammet aktuelt for alle barn som ikke er ferdige med programmet for grunnvaksinasjon (< 15 måneder). Barn som har falt ut av det rutinemessige vaksinasjonsprogrammet, bør vaksineres snarest mulig.

I tillegg til vaksinene i tabell 4  +, brukes spesielle vaksiner uavhengig av alder. Andre vaksiner gis til utsatte pasient- eller personellgrupper og ved reise.

Bivirkninger, komplikasjoner

De fleste er lette og forbigående som smerte og hevelse på injeksjonsstedet, moderat feber, utslett o.l.

Ved parenteral vaksinasjon må man, uavhengig av vaksinetype, være forberedt på alvorlig allergisk reaksjon (se  T9.1.5 Anafylaktoide reaksjoner). Slike reaksjoner er sjeldne og kan skyldes den aktive komponenten i vaksinen eller at vaksinen inneholder rester av næringsmedier brukt under fremstillingen, utilsiktede forurensninger, konserveringsmiddel eller antibakterielle midler. Anafylaksiberedskap er nødvendig.

Alle vaksinekomplikasjoner er nominativt meldepliktige. Bivirkninger, komplikasjoner og følgetilstander av enhver alvorlighetsgrad er utilsiktet. Bivirkninger bør også meldes om de er uvanlige eller forekommer med økt hyppighet. Ev. dobbeltmelding, f.eks. at lege og helsesøster melder det samme tilfellet, skaper ingen registreringsproblemer. Gi detaljerte opplysninger om vaksinen (hvilken vaksine, produsent, dosestørrelse, batchnummer), når, hvor og til hvem vaksinen ble gitt, og hvilke symptomer som oppsto og når symptomene oppsto i forhold til vaksinering.

Graviditet, amming

Gravide bør ikke få levende, svekkete virusvaksiner f.eks. rubellavaksine og gulfebervaksine. Det er imidlertid ikke påvist sikker fosterskade pga. vaksinasjon av gravide kvinner. Vaksineringen innebærer derfor ikke at abort tilrås.

Toksoider eller inaktiverte vaksiner medfører ikke økt risiko for gravide og fosteret. Erfaringsgrunnlaget for enkelte vaksiner er imidlertid lite, og i enkelttilfeller må smitterisiko være avgjørende for om man skal vaksinere eller ikke. Vaksiner mot poliomyelitt (den inaktiverte) og stivkrampe er godt dokumenterte, og disse ansees ufarlige i svangerskapet.

Inaktiverte vaksiner representerer ingen kontraindikasjon hos ammende.

Forsiktighetsregler/kontraindikasjoner

• WHO understreker at barn ikke bør frarådes vaksinering med mindre bivirkningene må antas å bli så alvorlige for barnet at de må tillegges større vekt enn de fordelene vaksinasjon gir både for barnet og samfunnet.
  
• Vaksinasjon bør utsettes ved akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C og nedsatt allmenntilstand.
  
• Pasienter med alvorlige systemsykdommer og immunsupprimerte må ikke få vaksiner med levende mikrober pga. fare for komplikasjoner. HIV-positive skal ikke ha BCG-vaksine, peroral tyfoidvaksine og gulfebervaksine. Ved ev. reise til gulfeberområde må de få med seg et fritakelsesbrev.
  
• Alvorlig allergisk reaksjon ved tidligere bruk av en vaksine er kontraindikasjon for bruk av samme vaksine. Produksjonsmåten for en vaksine kan endres slik at den ikke lenger inneholder spesielle allergener.
  
• Vaksiner som er fremstilt ved dyrking på hønseegg (f.eks. influensa- og gulfebervaksine), må ikke gis til pasienter med kjent og alvorlige straksallergiske reaksjoner overfor egg.
  
• Noen vaksiner er inaktivert med formaldehyd. I noen tilfeller er det nødvendig å bruke kvikksølvforbindelser som f.eks. tiomersal eller timerfonat som konserveringsmiddel i inaktiverte vaksiner. Mengden i en vaksinedose tilsvarer maksimalt 25 µg kvikksølv som er langt under WHOs maksimalgrenser for næringsmidler (tolerabelt ukentlig inntak av metylkvikksølv på 200 µg per 60 kg kroppsvekt).
  

L1.8.1 Difteri-, kikhoste-, tetanusvaksine

DTaP-, DT- og monovaksiner

Egenskaper

Vaksinene består av toksoider (difteri og tetanus) og rensede komponenter fra bakterien (acellulær kikhostevaksine).

Indikasjoner

I henhold til vaksinasjonsprogrammet.

Kikhoste er en alvorlig infeksjonssykdom for barn < 2 år, men er mindre alvorlig hos eldre. Kikhostekomponenten i kombinasjonsvaksinen er derfor viktigst for barn < 2 år.

Tetanusvaksinen er aktuell i alle aldre. I barnevaksinasjonsprogrammet (se  Tabell 4 Helsemyndighetenes anbefalte vaksinasjonsprogram) gis DTaP-vaksine med acellulær kikhostekomponent ved 3, 5 og 12 måneders alder. Ved behov kan vaksinasjonsprogrammet startes fra 2 måneders alder. Minimumsintervallet mellom 1. og 2. dose er 2 måneder. Det må gå minst 6 måneder mellom 2. og 3. dose DTaP. Dersom vaksinasjonsprogrammet gjennomføres, regner man med at immuniteten mot difteri og tetanus varer minst 10 år. Ved 11 års alder anbefales difteri-tetanusvaksine for å gi beskyttelse i minst 10 år til. Difteri-tetanusvaksine gis også under førstegangs militærtjeneste.

Hvis det er mer enn 10 år siden grunnvaksinasjon/booster med DT-vaksine, bør en boosterdose med DT-vaksine gis før reise til områder hvor difteri er endemisk.

Dersom programmet følges, er vaksine bare mot kikhoste eller difteri sjelden aktuelt. Ved sårskader er det ofte behov for tetanusvaksinasjon. I slike tilfeller kan DT- vaksinen brukes for samtidig å bedre immuniteten mot difteri. Revaksinasjon er aktuelt hvis det er 5 år eller mer siden siste tetanusdose. En boosterdose er tilstrekkelig for alle som tidligere er basisvaksinert. Ved urene sår hos personer som er uvaksinert eller mangelfullt vaksinert, kan det i tillegg være aktuelt med humant tetanus-immunglobulin. Dette kan gis samtidig med tetanusvaksine, men settes på en annen ekstremitet og før ev. sårrevisjon som kan frigjøre toksin.

Dosering

Vaksinene settes i.m., enten på lårets ytre øvre 1/3, eller på øvre del av overarmen i M. deltoideusregionen. Dosering, se pakningsvedlegg.

Bivirkninger

Tetanus- og difterivaksine kan gi lokalreaksjoner i form av rødhet og hevelse på injeksjonsstedet. Lokalreaksjon forekommer hyppigere ved revaksinasjon og hvis vaksinene ikke settes dypt nok. Sterilabscess på injeksjonsstedet forekommer sjelden. Risikoen for sterilabscess øker hvis vaksinen ikke blir rystet tilstrekkelig før bruk. Generelle bivirkninger med hodepine, tretthet, sykdomsfølelse og feber er meget sjelden.

Kontraindikasjoner, forsiktighetsregler

Kjent hypersensitivitet mot en av vaksinekomponentene. Ustabile eller progredierende nevrologiske lidelser regnes som kontraindikasjoner for kikhostekomponenten. Dersom det opptrer cerebrale symptomer etter DTP-vaksinasjon, bør vaksinasjonen fullføres med DT-vaksinen.

L1.8.2 Difteri-, kikhoste-, tetanus- og poliovaksine

Egenskaper

Kombinasjonsvaksine til primærvaksinasjon av spedbarn og til boostervaksinasjon av barn.

L1.8.3 Difteri-, kikhoste-, tetanus-, polio-, Haemophilus influensae type b-vaksine

Egenskaper

Kombinasjonsvaksine mot difteri (toksoid), tetanus (toksoid), kikhoste (acellulær), poliomyelitt (formaldehydinaktivert, trivalent) og Haemophilus influenzae type b.

Indikasjon

Til spedbarn i henhold til vaksinasjonsprogrammet.

Dosering

Vaksinasjon påbegynnes tidligst ved 2 måneders alder og gis som tre injeksjoner à 0,5 ml med minst 2 måneders intervall. De tre vaksinedosene gis forttrinnsvis ved 3, 5 og 11-12 måneders alder. Injiseres i.m. i anterolaterale del av låret.

Bivirkninger

Lokalreaksjoner hos ca. 20 %. Kortvarig feber kan forekomme. Allergiske reaksjoner og kramper er rapportert, men forekommer sjelden.

Kontraindikasjoner

Kjent allergi mot innholdsstoffene i vaksinen, deriblant polymyksin, neomycin og andre aminoglykosider. Akutte infeksjonssykdommer med feber > 38 °C. Encefalopati innen en uke etter tidligere kikhostevaksine.

L1.8.4 Haemophilus influenzae type b-vaksine

Hib-vaksine

Egenskaper

Vaksinen består av deler av bakteriekapsel festet til bæreprotein.Gjennomført basisvaksinasjon gir 90-95 % beskyttelse. Tørrstoffet i Act-Hib kan bare blandes med medfølgende løsningsmiddel eller poliovaksine.

Indikasjon

Uvaksinerte barn under 5 år og uvaksinerte barn som har fått fjernet milten, og som ikke følger vanlig vaksinasjonsprogram.

Dosering

I første leveår: Tre doser, med to måneder mellom første og andre dose, og seks måneder mellom andre og tredje. Til barn over 1 år: En dose som engangsdose.

Bivirkninger

Lokalreaksjon forekommer hos ca. 10 %. Kortvarig feber kan forekomme. Allergiske reaksjoner i form av generell urtikaria har vært rapportert.

Kontraindikasjoner

Kjent allergi mot innholdstoffene i vaksinen. Akutte infeksjonssykdommer med feber over 38 °C.

L1.8.5 Poliovaksine

Egenskaper

Vaksinene som tilbys i det norske basisvaksinasjonsprogrammet er formaldehydinaktiverte vaksiner med poliovirus, type 1, 2 og 3. Vaksinene gir 90 % beskyttelse mot alle 3 poliotyper etter 3 doser. Etter en ny dose med poliovaksine ved 6 årsalderen får 99 % av barna beskyttende antistoffer mot alle 3 virustyper.

Indikasjoner

I henhold til anbefalt vaksinasjonsprogram. Immuniteten avtar gradvis med årene. I situasjoner hvor smitterisikoen øker, f.eks. ved reiser til land der poliomyelitt forekommer endemisk, bør en boosterdose med poliovaksine gis hvis det er 10 år siden siste dose.

Dosering

1. Primærvaksinasjon: Tre injeksjoner à en dose. Settes subkutant på overarmen (se tabell 4  +). Minst fire uker, helst to måneder mellom første og annen dose. Minst seks måneder mellom annen og tredje dose.
   I barnevaksinasjonsprogrammet (se tabell 4  +) gis poliovaksine ved 3, 5 og 12 måneders alder. Boosterdoser gis ved 6-8 og 13-14 års alder. Ved reise til endemisk område bør spedbarn uansett alder få minst en, helst to doser poliovaksine før avreise.
   
2. Boosterdose: Hvis det er mer enn ti år siden siste dose, anbefales boosterdose før reise til endemisk område. En dose er tilstrekkelig uansett hvor lenge det er siden primærvaksinasjonen.
   

Den inaktiverte poliovaksinen kan gis samtidig med andre vaksiner, men vaksinene må da settes på forskjellige steder, f.eks. en på hver overarm, og med forskjellige sprøyter unntatt kombinasjonen med Act-Hib-vaksinen. (Poliovaksinen kan brukes som oppløsningsvæske for tørrstoff i Act-Hib.)

Bivirkninger

Sjeldne, lett ømhet og rubor på injeksjonsstedet. Kortvarig feber og allergiske reaksjoner kan forekomme.

Kontraindikasjoner

Alvorlig reaksjon ved tidligere vaksinasjoner eller feber over 38 °C.

L1.8.6 Meslinge-, kusma-, røde hunder-vaksine

MMR-vaksine og monovaksiner

Generelt

Det vaksineres mot meslinger (morbilli) fordi sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner som encefalitt og subakutt skleroserende panencefalitt og fordi meslinger disponerer for otitt og pneumoni. Meslingevaksine har usikker effekt før 9 måneders alder pga. antistoffer fra moren.

Begrunnelsen for å vaksinere mot kusma (parotitis epidemica) er at sykdommen kan gi meningoencefalitt hos ca. 10 % av tilfellene og orkitt hos ca. 20 % av voksne menn. Orkitt kan i sjeldne tilfeller føre til infertilitet.

Vaksine mot røde hunder (rubella) forebygger kongenitt rubella. Effekten av denne delen av vaksinen er nedsatt hos barn det første leveåret pga. antistoffer fra moren.

Egenskaper

MMR-vaksinen (meslinger-kusma-røde hunder) er en blanding av de 3 monovaksinene som alle består av levende, svekkede virus tilsatt neomycin. Mesling- og kusmakomponentene er fremstilt ved dyrking av virus på kyllingembryofibroblaster, mens rubellakomponenten er fremstilt ved dyrking på humane diploide celler.

Kliniske studier har vist at MMR-vaksinen gir over 90 % beskyttelse mot hver av de tre virussykdommene. Det vaksineres to ganger i løpet av barneårene, dels for å immunisere dem som ikke fikk anslag etter den første dosen og dels for å forsterke immuniteten etter den første dosen.

Indikasjoner

I samsvar med anbefalt vaksinasjonsprogram (se tabell 4  +). Vaksinen er ikke kontraindisert hos de som har gjennomgått en av disse tre infeksjonene.

Monovalent rubellavaksine ev. MMR-vaksine, anbefales til alle seronegative kvinner i fertil alder som ikke er gravide. Monovalent kusmavaksine ev. MMR-vaksine anbefales til gutter og menn som ikke har hatt kusma eller har fått MMR-vaksine tidligere. Tidligere vaksinasjon med en av enkeltvaksinene er ikke kontraindikasjon for bruk av MMR- vaksine. Barn mellom 9 og 15 måneder bør få meslingevaksine (eller MMR) før reise til land hvor meslinger fortsatt er vanlig og en dose MMR etter 15 måneders alder.

Dosering

0,5 ml settes dypt subkutant på overarmen over M. deltoideus.

Bivirkninger, interaksjoner

Enkelte får ømhet og svie på stikkstedet. Etter 1-2 uker får 10-20 % feber, utslett (pga. meslingekomponenten), enkelte ganger også lymfeknutesvulst i nakken og vondt i leddene (pga. rubellakomponenten). Noen få tilfeller av parotis- og testishevelse (pga. kusmakomponenten) er også beskrevet.

Sekundærtilfeller er ikke beskrevet. Den vaksinerte er derfor ikke smittefarlig, heller ikke overfor immunsupprimerte individer.

Tilførsel av immunglobuliner kan påvirke effekten av MMR-vaksinen. Etter injeksjon med immunglobulin eller transfusjon med blod/plasma bør det gå 12 uker før MMR-vaksinasjon. Det bør helst gå 3 uker etter MMR-vaksinering før slike preparater gis. Det samme gjelder monovaksinene.

Graviditet, amming

Se generelt  +.

Forsiktighetsregler/kontraindikasjoner

Se også under generelle retningslinjer ( +). Vaksinen er kontraindisert ved kjent allergi mot egg og neomycin og andre aminoglykosider og ved sterkt nedsatt immunforsvar, men HIV-positive personer bør vaksineres etter det vanlige vaksinasjonsprogrammet (se generelle retningslinjer).

L1.8.7 Tuberkulosevaksine

BCG-vaksine

Egenskaper

BCG-vaksinen inneholder levende, svekkede bakterier (M. bovis). Den gir spesielt immunitet mot M. tuberculosis og M. bovis. Vaksinasjon gir ca. 80 % beskyttelse mot tuberkulose i Norge, men fra andre land rapporteres varierende effekt av vaksinen.

Indikasjoner

BCG-vaksine gis som et anbefalt tilbud til tuberkulinnegative uten sikkert BCG-arr hvis de tilhører en av følgende grupper:

• Alle ungdommer i 13-14 årsalderen i ungdomsskolen (tabell 4  +), ikke BCG-vaksinerte elever på senere klassetrinn i grunnskolen og videregående skoler.
  
• Barn og voksne med tuberkulose i miljøet.
  
• Barn av innvandrere fra land med høy forekomst av tuberkulose.
  
• Nyfødte i familier fra land med høy forekomst av tuberkulose.
  
• Lærere og annet personell, både i grunnskolen og i annen barneomsorg.
  
• Personale (fast og midlertidig) ved ansettelse i medisinske institusjoner, aldersinstitusjoner og folke- og skoletannklinikker.
  
• Sjøfolk og personer som arbeider på oljeplattformer.
  
• Forsvarets personell.
  
• Utlendinger som søker oppholdstillatelse i Norge.
  
• Vaksinasjon mot tuberkulose kan gis fra fødselen og bør tilbys ved lengrevarende opphold i høyendemiske områder til personer som ikke er vaksinert tidligere.
  

I noen tilfeller (under 5 %) vil tuberkulinreaksjonen forbli negativ selv om man har brukt tilfredsstillende vaksine.

Dosering og administrasjon

Vaksinen injiseres intrakutant (0,1 ml), vanligvis på venstre overarms utside. Til nyfødte 0,05 ml. Tuberkulinreaksjonen blir vanligvis positiv 3-8 uker etter vaksinering.

BCG-vaksinen kan gis 3 uker etter MMR-vaksine (meslinger, kusma, røde hunder), mens MMR-vaksine først bør gis 6 uker etter BCG-vaksinen fordi BCG-vaksinen kan redusere immunresponsen mot andre levende vaksiner.

Bivirkninger

På innstikkstedet vil det hos tidligere uvaksinerte, tuberkulinnegative komme en lokal betennelse, og 3-4 uker etter en vaksinasjon er en lett lymfeknuteaffeksjon i venstre aksille vanlig. I meget sjeldne tilfeller forekommer spredning av BCG-bakteriene med reaksjoner i ett eller flere foci.

Forsiktighetsregler/kontraindikasjoner

Immunsuppressiv behandling, glukokortikoider, cytostatika, stråleterapi. Sykdom som kan nedsette immunforsvaret, inkludert HIV-positive. Akutte infeksjonssykdommer, store utbrudd av eksem og andre hudsykdommer. Graviditet er en relativ kontraindikasjon hvis det er forsvarlig av hensyn til smitterisiko.

L1.8.8 Hepatitt A-vaksine

Egenskaper

Hepatitt A-virus smitter vanligvis via forurenset mat og vann. Smitterisikoen er særlig stor i visse tropiske og subtropiske strøk. Tidligere ga man humant immunglobulin som profylakse.

Hepatitt A-vaksinene er fremstilt av virus dyrket på humane celler og er deretter formaldehydinaktivert. En av vaksinene har immunpotenserende rekonstituerte influensavirozomer (IRIV) som adjuvans. IRIV produseres i egg og produksjonen benytter tiomersal (organisk kvikksølvforbindelse).

Vaksinene gir over 95 % beskyttelse og varer i minst 10-20 år.

Indikasjoner

Reisende til endemiske strøk. Innvandrere fra endemiske områder har som regel antistoffer mot hepatitt A-virus, mens deres barn som er oppvokst i Norge, oftest mangler slike antistoffer. Før besøk hos slektninger i foreldrenes hjemland bør barna derfor vaksineres.

Smitteutsatte personer ved utbrudd av hepatitt A i Norge og spesielle risikogrupper f.eks. stoffmisbrukere, og pasienter med kronisk leversykdom eller med tilstander som gir økt blødningstendens, og som hyppig krever behandling med blod eller blodprodukter får dekket utgiftene til hepatittvaksine av folketrygden, § 4 i «blåreseptforskriften». (Rundskriv I-27/2000 fra Sosial- og helsedepartementet.)

Ikke-immune personer som er utsatt for både hepatitt A- og hepatitt B-smitte, bør vaksineres med kombinasjonsvaksinen (hepatitt A og B; se  +).

Dosering

En dose gir beskyttelse i ca. et år. Anbefalt dose til barn og voksne kan være forskjellig, se det enkelte preparat og pakningsvedlegg. En boosterdose anbefales etter seks til tolv måneder og gir langvarig beskyttelse (10-20 år).

Bivirkninger

Få; vanligst forekommende er lokalreaksjoner.

Kontraindikasjoner

Akutte allergiske reaksjoner overfor innholdsstoffene i vaksinene, deriblant polymyksin, neomycin og andre aminoglykosider. NB! Risiko for spor av tiomersal (gjelder ikke Epaxal) og hønseeggalbumin i hepatitt A-vaksinen med IRIV.

L1.8.9 Hepatitt B-vaksine

Egenskaper

Vaksinen inneholder hepatitt B overflateantigen (HBsAg) fremstilt fra gjærceller ved hjelp av rekombinant DNA-teknikk.

Indikasjoner

Hepatitt B-vaksine gis til smitteutsatte personer:

• Personer med langvarig og nær omgang med kjente smittebærere (deres nyfødte barn, medlemmer av samme husstand, seksualpartnere, barn i barnehageavdeling med smittebærer under 3 år, beboere i samme bofellesskap som psykisk utviklingshemmede smittebærere)
  
• Unge innvandrere fra land utenfor lavendemisk område
  
• Barn og ungdom av foreldre fra land utenfor lavendemisk område
  
• Personer som under utdanning eller i utøvelsen av sitt yrke utsettes for smitte.
  
• Stoffmisbrukere (sprøytenarkomane)
  
• Menn som har sex med menn
  
• Prostituerte
  

Pasienter med

• kronisk nyresvikt
  
• kronisk leversykdom
  
• tilstander som gir økt blødningstendens, og som hyppig krever behandling med blod eller blodprodukter
  
• Downs syndrom
  

Hepatitt B har lang inkubasjonstid (inntil 6 måneder). Det er ikke skadelig å vaksinere i inkubasjonstiden. Spesifikt hepatitt B-immunglobulin bør gis hvis det er mistanke om smitte når vaksinasjonen startes. Spesifikt hepatitt B-immunglobulin kan gis samtidig med vaksinen (på forskjellige injeksjonssteder) uten redusert effekt hverken av immunglobulinet eller vaksinen.

Se Rundskriv om endring i «Blåreseptforskriften» og retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden. (Rundskriv I-27/2000 fra Sosial- og helsedepartementet.)

Dosering og administrasjon

• Voksne: 20 µg HBsAg (1 ml) i.m. To doser med en måneds mellomrom. Deretter en 3. dose etter ytterligere 5 måneder.
  
• Barn under 10 år: 10 µg HBsAg (0,5 ml) i.m., to doser med en måneds mellomrom, deretter en 3. dose etter ytterligere 5 måneder.
  
• Nyfødte med HBsAg-positiv mor: 10 µg (0,5 ml) på dag 0, etter 1 måned, etter 2 måneder og etter 12 måneder (i alt 4 doser).
  
• Posteksposisjonell hepatitt B: Hurtig vaksinasjon med fire doser med andre dose etter en uke, tredje dose etter tre uker og fjerde dose etter 12 måneder.
  

Vaksinen settes i.m. i deltoideusområdet hos voksne og barn, men i laterale øvre tredjedel av låret hos små barn.

Bivirkninger

Ømhet, rødme på injeksjonsstedet og svak forbigående temperaturstigning kan forekomme. Mer uttalt sykdomsfølelse og utslett er sjelden.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av komponentene i vaksinen.

Kontroll

Antistoffnivået bør bestemmes 3 måneder etter siste dose, ev. en tilleggsdose gis hvis antistofftiteret er lavt (anti-HBs under 50 IE/l). Personer i hepatitt B-eksponerte yrker bør følge gjeldende anbefalinger for kontroll og revaksinasjon.

L1.8.10 Hepatitt B-, difteri-, tetanus-, kikhoste- og poliovaksine

Egenskaper

Kombinasjonsvaksine for primær- og boostervaksinasjon av spedbarn og profylakse mot difteri, tetanus, kikhoste, hepatitt B og polio.

L1.8.11 Hepatitt B-, difteri-, tetanus-, kikhoste-, polio og Haemophilus influenzae type b-vaksine

Egenskaper

Kombinasjonsvaksine for primær- og boostervaksinasjon av spedbarn og profylakse mot difteri, tetanus, kikhoste, hepatitt B, polio og Haemophilus influenzae type b.

L1.8.12 Hepatitt A-, hepatitt B-vaksine

Se  L1.8.8 Hepatitt A-vaksine og  L1.8.9 Hepatitt B-vaksine.

Egenskaper

Kombinasjon av hepatitt A- og hepatitt B-vaksine.

Dosering

Til barn gis 0,5 ml og til voksne 1 ml. Det gis i alt tre doser. Den andre dosen gis en måned etter den første og den tredje 6 måneder etter den første.

L1.8.13 Influensavaksine

Egenskaper

Vaksinene inneholder stammer av influensavirus med de epidemiologisk aktuelle antigener, dyrket på befruktede hønseegg og er formaldehydinaktivert. Inneholder hønseeggalbumin (maksimalt 5 µg/dose) og noen av vaksinene kvikksølvforbindelsene tiomersal eller timerfonat som konserveringsmiddel. Vaksinene gir 60-70 % beskyttelse.

Indikasjoner

Personer med økt risiko for komplikasjoner eller dødsfall ved influensa, bør vaksineres før influensasesongen hvert år, helst i løpet av september/oktober/november. Risikopersoner er pasienter med kroniske lunge- og/eller hjerte-, karsykdommer og diabetikere. Personer med nedsatt infeksjonsforsvar pga. sykdom, behandling eller alder. Beboere på alders- og sykehjem.

Dosering

• Voksne og barn over 3 år: En dose (0,5 ml) før hver influensasesong.
  
• Barn 6 måneder - 3 år: 0,25 ml før hver influensasesong. Barn som tidligere ikke har hatt influensa eller vært vaksinert, får to doser med en måneds mellomrom.
  

Bivirkninger

Lokalreaksjoner, lett feber, uvelfølelse og muskelsmerter.

Forsiktighetsregler/kontraindikasjoner

Eggallergi. Kjent allergi mot innholdstoffene i vaksinene. (Hypersensitivitet overfor kvikksølvforbindelser og aminoglykosider som neomycin gjelder noen av vaksinene.) Akutte infeksjonssykdommer med feber over 38 °C.

L1.8.14 Pneumokokkvaksine

Egenskaper

Multivalent kapselpolysakkaridvaksine, fremstilt av de 23 vanligste forekommende serotypene. Vaksinen gir ikke full beskyttelse mot pneumokokkinfeksjon. I kliniske undersøkelser er det vist at 90 % av voksne og barn over to år utvikler antistoffer mot de pneumokokktypene som inngår i vaksinen. En ny vaksine bestående av pneumokokkpolysakkarider fra syv ulike serogrupper, som er konjugert til et bærerprotein og adsorbert til aluminiumsfosfat, er nå tilgjengelig. Vaksinen gir effekt mot invasiv pneumokokksykdom hos barn under 2 år.

Indikasjoner

Pasienter hvor man planlegger splenektomi og splenektomerte/aspleniske personer, personer med nedsatt immunforsvar pga. HIV, Hodgkins sykdom, alder, e.l. og pasienter med kroniske hjerte- og lungesykdommer og personer som tidligere har gjennomgått alvorlig pneumokokksykdom eller har cerebrospinalvæskelekkasje. Konjugatvaksinen er indisert til spedbarn og småbarn i alderen 2 måneder til 2 år og til eldre personer over 65 år, polysakkaridvaksinen til eldre barn og voksne.

Dosering

Vaksinasjon med den 23-valente polysakkaridvaksinen består av en dose; 0,5 ml injisert subkutant eller i.m.

Konjugatvaksinen 0,5 ml i.m. anterolateralt på låret hos spedbarn eller i deltamuskelen på overarm hos småbarn.

• Spedbarn under 6 måneder: Tre doser á 0,5 ml med minst 1 måneds intervall mellom dosene.
  
• Spedbarn 7-11 måneder: To doser á 0,5 ml med et intervall på minst 1 måned. En tredje dose i det andre leveåret.
  
• Barn 12-23 måneder: To doser á 0,5 ml med et intervall på minst 2 måneder.
  

Bivirkninger

Ømhet på injeksjonsstedet. Feber (sjelden).

Forsiktighetsregler/kontraindikasjoner

Kjent allergi mot innholdsstoffene i vaksinen, akutte infeksjonssykdommer med feber over 38 °C.

Kontroll, oppfølging

Revaksinasjon må overveies hos personer med anatomisk eller funksjonell miltmangel. Pneumokokkantistoffnivået i serum bør måles etter 3-5 år. Behovet for revaksinasjon vurderes på grunnlag av antistoffnivået i serum.

L1.8.15 Meningokokkvaksine

Egenskaper

Inneholder antigen fra spesifikke serogrupper av Neisseria meningitidis. Beskyttelse på over 80 % oppnås mot serogruppene i polysakkaridvaksinene (serogruppene A-C, og A-C-Y-W 135). Vaksinene beskytter etter en uke, og beskyttelsen varer i 3 år. En ny konjugert oligosakkaridvaksine (konjugatvaksine) mot meningokokker serogruppe C er nå tilgjengelig og gir bedre effekt også hos små barn. I Norge er infeksjoner fremkalt av serogruppe B meningokokker dominerende. Det finnes fortsatt (2003) ingen tilgjengelig vaksine mot meningokokker serogruppe B.

Indikasjoner

Nærkontakter av pasienter med meningokokksykdom av type A, C, Y eller W135, dvs. husstandsmedlemmer, ev. klassekamerater og grupper innen militærleire. Ved gruppe C anbefales fortrinnsvis konjugatvaksinen (eneste alternativ til barn under 2 år). Ved gruppe A, Y og W135 benyttes polysakkaridvaksine

Personer under 25 år uten miltfunksjon (fortrinnsvis konjugatvaksine). Personer som skal oppholde seg lengre tid i epidemiske områder (polyakkaridvaksine, da det oftest er behov for beskyttelse mot gruppe A og W135).

Dosering

Polysakkaridvaksinene: Gis som en dose, 0,5 ml injisert subkutant eller i.m.

Konjugatvaksine: 0,5 ml i.m. i anterolateral del av låret hos spedbarn og deltamuskelen hos barn og voksne.

• Småbarn 2-12 måneder: Tre doser á 0,5 ml med intervall på minst 1 måned.
  
• Personer over 1 år: En enkeltdose 0,5 ml.
  

Bivirkninger

Ømhet på injeksjonsstedet. Feber i løpet av det første døgnet (sjelden).

Forsiktighetsregler/kontraindikasjoner

Alvorlige reaksjoner på tidligere doser av samme vaksine, akutte infeksjonssykdommer med feber over 38 °C.

Oppfølging

Revaksinasjon vurderes etter omlag tre år.

L1.8.16 Rabiesvaksine

Hundegalskapvaksine

Egenskaper

Består av inaktivert rabiesvirus dyrket på humane diploide celler.

Indikasjoner

• Preeksposisjonsprofylakse: Til spesielt utsatte individer (forstfolk, veterinærer m.fl.) som skal oppholde seg i lengre tid i høyendemisk område.
  
• Posteksposisjonsprofylakse: Rabiesvaksine gis alltid snarest mulig til personer som må antas å være eksponert for rabiessmitte i utlandet eller på Svalbard.
  I tillegg til vaksinen bør spesifikt immunglobulin (se  +) gis samtidig med første vaksinedose. Ubehandlet rabies er alltid dødelig.
  

Dosering

• Preeksposisjonsprofylakse: 1 ml settes i.m. i deltoideusregionen, på dag 0, dag 7 og dag 28. En boosterdose kan gis etter 1 år. Revaksinasjon med 1 dose hvert 3.-5. år, alt etter infeksjonsrisiko.
  
• Posteksposisjonsprofylakse: Tidligere uvaksinerte: 5 doser á 1 ml i.m. i deltoideusregionen (dag 0, 3, 7, 14 og 30). Spesifikt immunglobulin gis samtidig med første vaksinedose. Vaksine og immunglobulin må gis på forskjellige steder av kroppen. Tidligere vaksinerte: 2 doser à 1 ml i.m. i deltoideusregionen (dag 0 og 3) og følg «Forholdsregler mot rabies hos menneske» (Statens institutt for folkehelse 1995).
  Se pakningsvedlegg.
  

Bivirkninger

Lokalreaksjoner og temperaturstigning.

Forsiktighetsregler/kontraindikasjoner

Ingen kontraindikasjoner ved postekposisjonsprofylakse (gis på vitale indikasjoner).

Ved preeksposisjonsvaksinasjon: Allergi mot tetracykliner, streptomycin og neomycin som finnes i vaksinen og kryssreagerende aminoglykosider.

L1.8.17 Tyfoidvaksine

Egenskaper

Det finnes forskjellige typer vaksiner mot Salmonella typhi; injeksjonsvaksiner og peroral vaksine.

I de parenterale vaksinene anvendes kapsel polysakkarid Vi-antigen fra S. typhi, og i den perorale anvendes levende, svekkede bakterier. For begge vaksinene vil beskyttende antistoff foreligge etter ca. 2 uker, effekten vil vare i ca. 3 år og beskyttelsesgraden er ca. 80 %.

Indikasjoner

Langtidsopphold under enkle hygieniske forhold i endemiske områder. Vaksinen bør tilbys innvandrere som reiser på hjemmebesøk til endemiske områder.

Dosering

• Peroral: En enterokapsel tas fastende en time før måltid på dag 1, 3 og 5.
  
• Parenteral: 0,5 ml (1 ampulle) dypt subkutant eller intramuskulært.
  

Bivirkninger

Injeksjonsvaksine kan gi lokalreaksjon og i sjeldne tilfeller feber. Peroral vaksine kan i sjeldne tilfeller gi magesmerter, kvalme og diaré.

Forsiktighetsregler/kontraindikasjoner

Den perorale vaksinen (Vivotif) er ikke godkjent til barn under 5 år. Den er kontraindisert for pasienter med nedsatt immunforsvar. Den perorale vaksinen må ikke tas samtidig med antibakterielle midler eller andre malariamidler enn klorokin fordi den er følsom for en rekke antimikrobielle midler.

De parenterale polysakkaridvaksinene kan gis til barn ned til 2 år.

L1.8.18 Gulfebervaksine

Egenskaper

Vaksinen er levende, svekket gulfebervirus dyrket i kyllingfosterceller. Det dannes beskyttende antistoffer hos 99 % av de vaksinerte. Gulfeber finnes i mange områder i Afrika og Syd- og Mellom-Amerika mellom 15 grader nordlig og sydlig bredde.

Indikasjoner

Profylakse mot gulfeber hos personer som skal reise til endemiske områder. Behov for internasjonalt vaksinasjonssertifikat. Dette kreves ved innreise til enkelte land i Afrika, Syd- og Mellom-Amerika. Internasjonalt vaksinasjonssertifikat er gyldig fra 10. dagen etter vaksinasjonen og i 10 år fremover. Etter mellomlanding i et gulfeberområde kreves det også gyldig vaksinasjonssertifikat i enkelte afrikanske og asiatiske land hvor gulfeber ikke finnes endemisk.

Dosering

Basisvaksinasjon består av en dose, og beskyttelsen holder i 10 år.

Forsiktighetsregler/kontraindikasjoner

Bør ikke gis til barn under 1 år, gravide eller til personer med sterkt nedsatt immunforsvar. Vaksinen er kontraindisert ved straksallergi overfor egg.

L1.8.19 Kolera og toksinbetinget E. coli diarévaksine

Egenskaper

Oral vaksine som består av drepte kolerabakterier og en subenhet av toksinet fra bakterien. Beskyttelsen mot kolera er ca. 80 % de første 6 månedene, men med avtagende beskyttelse neste 2-3 år. Vaksinen beskytter også mot enterotoksinproduserende E. coli (ETEC) hos ca. 60 % i 6 måneder.

Indikasjoner

• Koleravaksine er anbefalt bare i spesielle tilfeller til voksne og barn > 2 år som skal reise i land med høy forekomst av kolera (enkelte land i Syd-Amerika og Afrika). Koleravaksinasjon er ikke lenger obligatorisk ved innreise i noe land.
  
• ETEC-vaksinasjon er indisert til voksne og barn > 2 år som skal reise til områder med stor risiko for diarésykdom forårsaket av ETEC.
  

Dosering

Vaksinen gis peroralt sammen med en hydrogenkarbonatbuffer. Blandingen røres om før den drikkes. Mat og annen drikke bør unngås 2 timer før og 1 time etter vaksinasjonen.

• Kolera: Grunnimmuniseringen hos voksne bør omfatte 2 doser med 1-6 ukers intervall og en boosterdose etter 2 år. Hos barn mellom 2 og 6 år: 3 doser med 1-6 ukers intervall. Boosterdose etter 6 måneder.
  
• ETEC: Voksne og barn > 2 år: 2 doser med 1-6 ukers intervall. Ved behov boosterdose etter 6 måneder.
  

Bivirkninger

Kvalme og uvelhet.

Kontraindikasjoner

Ved akutte sykdomstilstander bør vaksinasjonen utsettes. Feber over 38 °C og alder under 2 år.

L1.8.20 Japansk encefalittvaksine

Egenskaper

Består av formaldehydinaktivert virus som er dyrket på musehjerne. Inneholder kvikksølvforbindelsen tiomersal som konserveringsmiddel. Etter 2 doser oppnås ca. 80 % beskyttelse, etter 3 doser ca. 90 % beskyttelse.

Indikasjoner

Kan være aktuell ved lengre opphold under regntiden i områder hvor virus forekommer endemisk (landsbygda i Sørøst-Asia, Bangladesh, India, Indokina, Kina og Korea).

Dosering

Basisvaksinasjon bør omfatte 2-3 doser med 1-3 ukers mellomrom. Boosterdose kan gis etter 1-4 år.

Bivirkninger

Lokale reaksjoner, feber, hodepine, uvelhet, utslett, kvalme, svimmelhet, magesmerter. Allergiske reaksjoner, urtikaria og angioødem.

Kontraindikasjoner

Allergiske reaksjoner på tidligere vaksinedose og på komponenter i vaksinen. Hypersensitivitet for kvikksølvforbindelser. Akutte infeksjonssykdommer med feber over 38 °C og nedsatt allmenntilstand. Alvorlig hjerte-, nyre- og leversykdom, levkemi, lymfom og andre maligne sykdommer. Alder under 1 år og graviditet (relativ indikasjon).

L1.8.21 Vannkoppevaksine

Egenskaper

Vannkoppevaksinen består av levende, svekkete virus dyrket i cellekultur av humane, diplopide celler. Varighet av immuniteten er foreløpig usikker.

Indikasjon

Seronegative pasienter før ev. organtransplantasjon og seronegative pasienter som får langvarig immunsuppressiv behandling. Seronegative barn med juvenil artritt og nyresykdom. Seronegative friske voksne med nærkontakt til pasienter som er nevnt ovenfor.

Dosering

Basisvaksinasjon består av en dose 0,5 ml.

Bivirkninger

Lokalreaksjon. Lett varicellaliknende sykdom fra få dager til flere uker etter vaksinasjon. Vaksinen kan føre til senere utbrudd av herpes zoster, men sjeldnere enn gjennomgått sykdom.

Kontraindikasjoner

Medfødte immundefekter, intens immunsuppressiv behandling, neomycinallergi og allergi mot andre aminoglykosider, feber over 38 °C og tilførsel av immunglobulin eller andre blodprodukter de siste 3 måneder.

L1.8.22 Skogflåttvirusencefalittvaksine

Egenskaper

Formaldehydinaktivert virusvaksine dyrket i egg. Etter 2 doser ca. 90 % beskyttelse, etter 3 doser nær 100 % beskyttelse.

Indikasjoner

Vurderes ved lengre opphold i skogsområder (skogsarbeidere, orienteringsløpere, speidere ol.) i Østerike, Ungarn, andre land i Mellom-Europa og i land som grenser til Østersjøen.

Dosering

Basisvaksinasjon består av to injeksjoner med en måneds mellomrom og en ny dose etter 9-12 måneder.

Bivirkninger

Lokalreaksjon, kortvarig feber, spesielt hos barn og etter 1. dose.

Kontraindikasjoner

Kjent allergi mot innholdsstoffene. Akutte allergiske reaksjoner overfor egg. Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C. Skal ikke gis til barn under 1 år.