o Hastebehanding
o Oppdatering
o Om legemiddelhåndboka
o Hjem
Stikkordliste
Fritekst søk
 
Kapitteloversikt  
 

G7 Graviditet og legemidler

(Tabellen oppdatert april 2005)

Dagny Sandnes, Thoralf Christoffersen, Babill Stray-Pedersen

I dette kapitlet gis det veiledning om bruk av legemidler under svangerskap, særlig med tanke på hva som kan være skadelig for fosteret og avveiningen mot hensynet til den gravides behov for behandling. Behandling av sykdom/plager under svangerskap se  T15.1 Graviditet.

 

I. Virkninger på den gravide

Svangre kvinner tåler stort sett legemidler like godt som andre. Et spesielt problem representerer legemidler som kan indusere rier, f.eks. ergotamin, eller virke rihemmende, f.eks. adrenerge beta2-reseptoragonister eller acetylsalisylsyre og andre prostaglandinsyntesehemmere (NSAID).

For enkelte legemidler kan farmakokinetikken endres under svangerskapet, særlig i siste trimester, pga. fysiologiske graviditetsforandringer (økt væskevolum, økt nyregjennomblødning, nedsatt serumalbumin, økt metabolsk aktivitet i leveren med raskere legemiddelomsetning). F.eks. vil totalkonsentrasjonen av fenobarbital, fenytoin og karbamazepin i plasma falle i siste trimester, men konsentrasjonen av ikke-proteinbundet, farmakologisk aktivt legemiddel faller langt mindre. Flere antibakterielle midler viser noe lavere serumnivå hos gravide enn hos ikke-gravide kvinner på samme dosering (f.eks. aminopenicilliner). Likevel er det sjelden grunn til å øke dosene utover dem som brukes hos ikke-gravide.

 

II. Virkninger på fosteret

 
Transplacentær passasje

Ikke alle legemidler passerer placenta like lett, men i praksis må man regne med at de aller fleste kan nå fosteret. De fleste stoffer trenger gjennom placentamembranene ved passiv diffusjon. Legemidler som er lipidløselige, uioniserte og lavmolekylære passerer raskest. Betydningen av disse faktorene må imidlertid ikke overvurderes siden mange sterkt ioniserte stoffer og enkelte makromolekyler kan passere over placenta, spesielt ved langtidsbehandling. Da spiller passasjehastigheten mindre rolle fordi det er rikelig tid til å få likevekt mellom morens og fosterets sirkulasjon. I den akutte situasjon ved fødsel og forløsning kommer derimot tidsfaktoren inn slik at legemidler med hurtig passasje gir mer uttalte effekter på fosteret og det nyfødte barn enn stoffer som passerer langsommere.

 
Teratogene (fosterskadelige) effekter

Små eller større strukturelle misdannelser forekommer hos ca. 4-5 % av alle barn. Halvparten oppdages ved fødselen og resten vanligvis i løpet av det første leveåret. I tillegg kommer ulike funksjonelle forstyrrelser uten misdannelser og defekter i mental utvikling. Sannsynligvis er eksogene kjemiske stoffer, inkludert legemidler, ansvarlig for bare en liten del av fosterskadene.

Fosterutviklingen er en uhyre fint regulert prosess som er avhengig av samspill mellom mange delprosesser. Disse kan skades ved ulike mekanismer. Noen teratogene stoffer kan virke cytotoksisk og derved føre til celledød eller subletal skade på arvematerialet. Men også legemidler som ikke er utpreget cytotoksiske eller mutagene, kan forårsake misdannelser ved å forstyrre cellevekst, spesifikk tidsbestemt genaktivering og samspillet mellom cellene under utviklingen av fosteret. Hormonelle faktorer påvirker normal fosterutvikling, og kan også gi teratogene effekter.

 
Betydningen av tidspunktet for eksponering

Skader på det befruktede egg eller embryonet inntil ca. 3 uker etter befruktning (ca. 5 uker etter begynnelse av siste menstruasjon) fører oftest til abort, mens senere skader enten kan gi abort eller teratogen effekt. Legemiddelbruk i tiden umiddelbart før befruktning kan gi misdannelser dersom de aktuelle stoffene elimineres så langsomt at virkningen strekker seg utover i første del av svangerskapet (f.eks. retinoidene).

Organdannelsen (organogenesen) foregår stort sett fra 3. til 11. (5.-13. etter begynnelsen av siste menstruasjon) uke etter befruktningen. Utviklingen av sentralnervesystemet og hjertet starter tidlig i denne perioden. Den mest kritiske tiden for større skjelettmisdannelser er fra 4. til 6. uke (somitstadiet). Urogenitalsystemets utvikling skjer relativt sent (6. til 11. uke). Etter den organogenetiske periode kommer en modningsfase, som for sentralnervesystemet fortsetter gjennom hele graviditeten (og videre etter fødselen).

Den praktiske konklusjon er at risikoen ved medikamentell behandling av gravide er størst i de tre første månedene av fosterutviklingen, spesielt fra 3. til 11. uke (dvs. fra 5. til 13. uke etter begynnelsen av siste menstruasjon). Mindre misdannelser, vekstforstyrrelser og funksjonelle defekter kan imidlertid oppstå senere i svangerskapet.

 
Problemene med å identifisere teratogene effekter

Det er ikke mulig å fastslå om et stoff gir fosterskade bare ved å kjenne dets kjemiske struktur, virkningsmekanisme eller passasje gjennom placenta. Dyreforsøk kan gi viktig informasjon, men betydelige artsforskjeller vanskeliggjør slutninger om mulig risiko hos mennesket. Fullgode in vitro tester finnes ikke. Tilfredsstillende epidemiologiske data mangler ofte, fordi det er vanskelig å få kontrollerte materialer som er rene og store nok. I mange tilfeller har man bare kasuistiske rapporter å holde seg til. Systematisk registrering og oppfølging av svangerskap og barn kan bidra til å skaffe mer pålitelige data. Men en forutsetning for at årsaksforholdet skal kunne oppdages og dokumenteres, er som regel at det dreier seg om en karakteristisk type misdannelse som utløses med relativt stor hyppighet. Det er spesielt vanskelig å oppdage og få oversikt over hvilken risiko eksogene stoffer innebærer som potensielle årsaker til forstyrrelser i psykisk og kognitiv utvikling.

 

III. Klassifisering av de enkelte legemidlene etter antatt risiko

Fordi det ofte ikke finnes sikkert grunnlag for å avgjøre hvilke legemidler som kan være skadelige for fosteret og hvilke det er trygt å bruke, er det problematisk å utforme praktiske retningslinjer. Praktiske råd bør legge til grunn store sikkerhetsmarginer for å unngå fosterskade, men samtidig er det nødvendig å veie en ev. risiko mot kvinnens behov for behandling.

Det er av praktisk betydning å forsøke å klassifisere legemidler etter hvor risikable eller trygge de antas å være hvis de brukes under svangerskap, og helst også angi med hvor stor sannsynlighet man kan trekke konklusjoner om det enkelte legemidlet. For praktiske formål har vi her valgt å skille mellom fire kategorier:

    1. Legemidler som med stor sannsynlighet kan antas å ikke være teratogene eller ha andre uheldige virkninger under graviditet. Dette er legemidler som enten er vist å være uten fosterskadelig effekt hos mennesker i kontrollerte undersøkelser eller som har vært i utstrakt bruk i lengre tid uten at det har fremkommet mistanke om teratogenese eller andre skadevirkninger og som ikke er kommet under mistanke pga. dyreforsøk eller andre spesielle forhold.
      Eksempler er: Penicilliner (med forbehold om pivampicillin og pivmecillinam, se penicilliner ( +), cefalosporiner, erytromycin, paracetamol, lokalanestetika, første generasjons antihistaminer, kromoglikat, antacida, jernpreparater, folat.
    2. Legemidler som det ut fra de tilgjengelige opplysninger ikke kan trekkes sikre konklusjoner om. Et flertall av legemidlene faller i denne gruppen. Grunnene til usikkerheten kan være flere. Enten er det aktuelle legemidlet brukt så lite at erfaringsgrunnlaget er utilstrekkelig og systematiske studier mangler. Eller, om undersøkelser er utført, har disse ikke gitt entydige resultater. Endelig kan spesielle forhold skape usikkerhet, f.eks. enkeltstående kasuistikker om fosterskade, påviste teratogene effekter i dyreforsøk eller andre egenskaper ved midlet som reiser mistanke (mutagenisitet in vitro, cytotoksisitet osv.) uten at systematiske studier eller klinisk erfaring har kunnet verifisere mistanken.
      Eksempler er: Benzodiazepiner, antipsykotika, nitrofurantoin, trimetoprim, adrenerge beta2-reseptoragonister, fenylpropanolamin, p-piller, flyktige anestesimidler, klorokin. Nærmere vurdering og kommentarer er gitt under omtalen av de enkelte midlene i etterfølgende Tabell 1.
    3. Legemidler som med sikkerhet eller stor sannsynlighet er teratogene.
      Eksempler er: Diverse cytostatika, androgener/anabole steroider, antiepileptika, retinoider, perorale antikoagulantia, aminoglykosider, tetracykliner, ACE-hemmere. Disse midlene er som regel kontraindisert ved graviditet, men ikke alltid. For nærmere vurdering, se kommentarer til de enkelte stoffene i etterfølgende Tabell 1.
    4. Legemidler som kan skade det nyfødte barn om det gis i siste del av svangerskapet eller under fødsel. De fleste legemidler med virkning på sentralnervesystemet kan fremkalle hypotoni («floppy infant syndrome»), respirasjonsdepresjon, nedsatt sugeevne eller gi lettere psykomotorisk påvirkning av det nyfødte barnet. Langtidseffekter av slike legemidler på barnets mentale utvikling er i liten grad undersøkt. Eksempler er: Narkosemidler, opioidanalgetika, hypnotika, sedativa og antipsykotika.
      Også andre skadelige effekter kan oppstå ved medisinering sent i svangerskapet. Eksempler er: Acetylsalisylsyre og ikke-steroide antiinflammatoriske midler (blødningstendens, rihemmende effekt og ev. lukning av ductus arteriosus in utero), betareseptorantagonister (bradykardi m.m.), glukokortikoider (ev. binyrebarksuppresjon), antityreoide midler (ev. hypotyreose), tetracykliner (skade av tannanlegg), kloramfenikol («grey baby syndrome»), perorale antikoagulantia (blødninger), ACE-hemmere (nyreskade og oligohydramniosis), sulfonamider (mulig risiko for hyperbilirubinemi og kjerneikterus).
 

IV. Behandlingspolitikk hos gravide (og generelt hos yngre kvinner)

Pga. usikkerhet ved risikovurderingen anbefales generell tilbakeholdenhet med legemidler, spesielt i første trimester (gjelder selvsagt også reseptfrie preparater). Sykdom kan imidlertid medføre en fare både for mor og foster som klart overstiger en mulig risiko for fosterskadelig effekt av legemidlet. Overdreven forsiktighet må ikke føre til handlingslammelse ved alvorlige behandlingstrengende sykdommer hos svangre. Indikasjonsstillingen må være spesielt streng for symptomatisk behandling.

Ønsket om å unngå skadelige virkninger av legemidler under svangerskap, bør også lede til en viss forsiktighet i bruk av legemidler hos unge kvinner generelt. Kvinnen er ofte noen uker inn i den kritiske perioden før hun vet at hun er gravid. Så langt mulig bør en sikre seg at svangerskap ikke foreligger før legemidler med en viss grad av risiko forskrives til unge kvinner.

Folsyretilskudd: Det er nå utvetydig vist at folsyretilskudd under svangerskapet beskytter mot misdannelser hos barnet. Forekomst av nevralrørsdefekter og leppe/ganespalte ser ut til å reduseres med ca. 50 %. Vanlig dosering er 0,4 mg daglig. Andre vitaminer bidrar muligens også. Multivitaminpreparater bør gis til alle gravide og bør helst også brukes før befruktningen.

 

Tabell 1: Graviditet og legemidler

Tabell 1 A

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Abakavir

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskadelige effekter. Se antivirale midler.

Abciximab

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Blødningsrisiko må tas i betraktning.

Acamprosat

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

ACE-hemmere

Skal ikke brukes hos gravide. Risiko for nyreskade hos fosteret (renal dysplasi), vekstretardasjon og fosterdød, spesielt ved eksponering i 2. eller 3. trimester.

Aceklofenac

Se NSAID.

Acetazolamid

Kan gi elektrolyttforstyrrelser i fosteret, se diuretika. Se også karboanhydrasehemmere.

Acetylcystein

Ingen holdepunkter for fosterskade.

Acetylsalisylsyre

Se NSAID.

Aciklovir

Prospektive studier av gravide eksponert i 1. trimester har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter på fosteret. Se også antivirale midler.

Acitretin

Risiko for fosterskade. Må seponeres to år før ev. graviditet pga. lang plasmahalveringstid. Se retinoider.

Actinomycin (= daktinomycin)

Se cytostatika.

Adalimumab

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Uheldige effekter på immunresponser hos det nyfødte barn kan ikke utelukkes.

Adapalen

Opplysninger mangler. Se retinoider.

Adefovir

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler.

Adenosin

Endogen substans med kort plasmahalveringstid. Noen få kasuistikker har ikke vist skadelige effekter på fosteret.

Adrenalin

Se adrenerge reseptoragonister.

Adrenerge alfa1-reseptorantagonister

Se alfa1-reseptorantagonister, adrenerge.

Adrenerge beta2-reseptoragonister

Se beta2-reseptoragonister, adrenerge.

Adrenerge betareseptorantagonister

Se betareseptorantagonister, adrenerge.

Adrenerge reseptoragonister

Bruk av beta2-reseptoragonister: se eget punkt. Kortvarig bruk av uspesifikke agonister i krisesituasjoner: Mangelfulle data.

Akarbose

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Absorberes i liten grad systemisk, men metabolitter kan absorberes i større grad. Se antidiabetika, perorale.

Aldosteronantagonister

Anbefales ikke brukt pga. risiko for endokrine bivirkninger. Se de enkelte substanser.

Alendronat

Se bisfosfonater.

Alemtuzumab

Kontraindisert i svangerskap. Kan forårsake lymfocyttdeplesjon i fosteret.

Alfa1-reseptorantagonister, adrenerge

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Alfa1-, betareseptorantagonister, kombinerte

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se betareseptorantagonister og alfa1-reseptorantagonister.

Alfakalsidol

Se vitamin D.

Alfentanil

Se opioidanalgetika.

Alfuzosin

Opplysninger mangler. Se alfa1-reseptorantagonister, adrenerge.

Alginat

Kan betraktes som trygt, absorberes i liten grad systemisk.

Alimemazin

Se antihistaminer.

Alkylerende cytostatika

Strukturelle misdannelser oppstår hos en stor del av fostre eksponert i 1. trimester. Mindre risiko i 2. og 3. trimester, men intrauterin vekstretardasjon, prematuritet og beinmargsdepresjon forekommer hyppig. Se cytostatika.

Alkylsulfonater

Se cytostatika.

Allopurinol

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Fosterskade er påvist i dyreforsøk.

Almotriptan

Se 5-HT1-agonister.

Alprazolam

Se benzodiazepiner.

Alprostadil

Se prostaglandiner.

Alteplase

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se trombolytiske midler.

Altretamin

Se cytostatika.

Amfetamin

Teratogene effekter er ikke påvist, men uheldig virkning på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling kan ikke utelukkes. Abstinens hos det nyfødte barnet er rapportert ved misbruk. Misbruk er også assosiert med intrauterin vekstretardasjon og preterm fødsel, men blandingsmisbruk og andre risikoforhold kan bidra.

Amfotericin B

Teratogene effekter er ikke rapportert. Generell toksisitet tilsier tilbakeholdenhet.

Amilorid

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se diuretika.

Aminoeddiksyre (glysin)

Endogen substans, betraktes som trygt.

Aminoglykosider

Kan skade fosterets 8. hjernenerve. Må bare brukes i nødsfall, over kortest mulig tidsrom og med nøyaktig kontroll av plasmakonsentrasjonen.

Aminopenicilliner

Se penicilliner.

Aminosalisylsyreforbindelser

Sulfasalazin, se sulfonamider. Begrenset erfaring med 5-ASA-forbindelser, men studier med mesalazin har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt.

Amiodaron

Begrenset klinisk erfaring. Intrauterin vekstretardasjon har vært rapportert, men kan skyldes underliggende sykdom og samtidig annen medikasjon. Risiko for utvikling av hypotyreose hos barnet.

Amisulprid

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antipsykotika.

Amitriptylin

Se trisykliske antidepressiva.

Amlodipin

Opplysninger mangler. Se kalsiumantagonister.

Amoksicillin

Se penicilliner.

Amorolfin

Opplysninger mangler. Liten systemisk absorpsjon ved lokal bruk tilsier at risiko er liten. Bør ikke brukes på store hudoverflater eller under okklusjon.

Ampicillin

Se penicilliner.

Amprenavir

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler.

Amsakrin

Se cytostatika.

Anagrelid

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Anakinra

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Anastrozol

Opplysninger mangler.

Androgener/anabole steroider

Kan forårsake virilisering av jentefostre.

Angiotensinkonverterende enzymhemmere

Se ACE-hemmere.

Angiotensin II-reseptorantagonister

Har gitt lignende skader som ACE-hemmere i dyreforsøk og er derfor kontraindisert.

Antacida

Absorberes i liten grad systemisk. Ingen holdepunkter for fosterskadelige effekter. Ansees som førstevalg til gravide.

Antazolin

Se antihistaminer.

Anthelmintika

Se de enkelte substansene.

Antiandrogener

Kan forårsake feminisering av guttefostre.

Antidiabetika, perorale

Kan passere placenta og forårsake føtal hypoglykemi. Skal ikke brukes av gravide.

Antiepileptika

Bruk av antiepileptika under svangerskap krever særdeles omhyggelig overvåking fordi pasienten må fortsette behandlingen for å unngå anfall, samtidig som medisineringen må tilpasses for å redusere risikoen for skade på fosteret. Forekomsten av misdannelser er høyere hos barn av mødre som bruker antiepileptika (4-6 %) enn i den generelle befolkningen (2-3 %). Kombinasjon av flere antiepileptika øker risikoen. Foruten strukturelle misdannelser er det også mistanke om uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling. Det finnes foreløpig lite informasjon om de nyere antiepileptika. Om mulig bør en bruke monoterapi og tilstrebe lavest mulig dosering og jevnest mulig serumkonsentrasjon. Men det er av største viktighet å opprettholde optimal kontroll av epileptiske anfall. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Både moren og barnet bør få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales også peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin. Se også de enkelte substansene.

Antihistaminer (H1-antagonister)

 

Det foreligger ikke kunnskap som skulle tilsi at antihistaminer er skadelige for fosteret. Det er mindre erfaring med annengenerasjons antihistaminer enn med førstegenerasjons antihistaminer.

Antiinflammatoriske midler, ikke-steroide

Se NSAID.

Antikoagulantia, perorale

 

Kan gi diverse alvorlige misdannelser (f.eks. brusk- og knokkeldefekter med bl.a. hypoplastiske ansiktsforandringer) og fosterdød eller abort. Risiko for intrakranielle blødninger som gir misdannelser (bl.a. lokalisert cerebral atrofi, encefalocele) også i 2. og 3. trimester. Skal ikke brukes av gravide.

Antikolinergika

Det foreligger begrenset informasjon om bruk av antikolinergika under svangerskapet. En epidemiologisk studie har pekt på en mulig økt risiko for mindre misdannelser. Det mangler studier som bekrefter eller avkrefter denne mistanken.

Antikolinesteraser

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Antimalariamidler

Selv om flere antimalariamidler kan være teratogene (se de enkelte substansene), er malaria forbundet med stor risiko for fosteret. Gravide som ikke kan unngå opphold i malariaområder må gis profylakse, og oppstått malaria skal behandles med full intensitet.

Antimetabolitter

Se cytostatika.

Antimykotika

Unngå så langt mulig systemisk behandling av gravide. Kasuistikker har reist mistanke om fosterskadelig effekt. Se også de enkelte substansene.

Antipsykotika

 

Ingen holdepunkter for strukturelle misdannelser. Muligheten for at langvarig eksponering kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne og mentale funksjoner kan ikke utelukkes. Ekstrapyramidale symptomer kan forekomme hos barnet ved behandling med høye doser i siste trimester.

Antitrombin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Antivirale midler

Data mangler for de fleste antivirale midler. Dette er toksiske stoffer (de fleste er mutagene og teratogene i forsøksdyr) som man bør være forsiktig med under graviditet, med mindre sterke indikasjoner foreligger. For aciklovir foreligger det imidlertid ingen holdepunkter for skadelige effekter. Ved nødvendig behandling, som ved HIV-infeksjon, vil man vanligvis kontinuere pågående effektiv behandling, og midlene brukes også for å forhindre infeksjon av barnet. Systemiske effekter kan ikke utelukkes ved lokal bruk. Se også de enkelte substanser.

Anti-Xa (lavmolekylært heparin)

Antas å ikke passere placenta. Klinisk erfaring mangler for nyere preparater innen denne gruppen.

Antracykliner

Se cytostatika.

Apomorfin

Opplysninger mangler.

Apraklonidin

Opplysninger mangler. Se adrenerge reseptoragonister.

Aprepitant

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk er mangelfulle.

Arginin

Endogen substans. Opplysninger mangler.

Aripiprazol

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har gitt mistanke om fosterskadelig effekt. Se antipsykotika.

Aromatasehemmere

Opplysninger mangler.

Artikain

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se lokalanestetika.

5-ASA-preparater

Se aminosalisylsyreforbindelser.

Asparaginase (= crisantaspase)

Se cytostatika.

Atazanavir

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler.

Atenolol

Se betareseptorantagonister.

Atomoxetin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Atorvastatin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se statiner.

Atosiban

Ingen holdepunkter for skadelige effekter på fosteret.

Atovakvon

Opplysninger mangler.

Atrakurium

Opplysninger om bruk tidlig i svangerskapet mangler. Ingen holdepunkter for skadelige effekter ved bruk i slutten av svangerskapet.

AT1-reseptorantagonister

Se angiotensin II-reseptorantagonister.

Atropin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antikolinergika.

Auranofin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Aurotiomalat

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist fosterskade.

Azatioprin

Ved immunsuppressiv behandling er det ikke funnet sikre holdepunkter for økt misdannelsesfrekvens, men intrauterin vekstretardasjon og svekket hematopoese er observert hos enkelte barn. Uheldige langtidseffekter på barnet kan ikke utelukkes. Se også cytostatika.

Azelain

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Azelastin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Systemisk eksponering er lav ved bruk av nesedråper. Se antihistaminer.

Azitromycin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men ingen holdepunkter for teratogen effekt.

Aztreonam

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Tabell 2 B

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Bacillus Calmette-Guerin

Opplysninger mangler. Se vaksiner.

Bacitracin

Absorberes i liten grad systemisk.

Baklofen

Opplysninger mangler.

Bambuterol

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se beta2-reseptoragonister, adrenerge.

Barbital

Se barbiturater.

Barbiturater

Kan påvirke det nyfødte barnet ved bruk nær fødselen («floppy infant syndrome» og abstinens er rapportert). Se også fenobarbital.

Bariumsulfat

Absorberes ikke systemisk.

Basiliximab

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

BCG

Opplysninger mangler. Se vaksiner.

Bekaplermin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Absorberes i liten grad.

Beklometason

Se glukokortikoider til lokal bruk.

Bendroflumetiazid

Se diuretika.

Benserazid

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Benzatinpenicillin

Se penicilliner.

Benzodiazepiner

Enkelte rapporter har reist mistanke om at diazepam brukt i 1. trimester øker risikoen for leppe-ganespalte. Det er også beskrevet et syndrom med både psykomotorisk retardasjon og strukturelle misdannelser (bl.a. ansikt) hos barn av mødre som har brukt høye doser benzodiazepiner (særlig diazepam og oksazepam) i svangerskapet. Andre analyser av større materialer har ikke bekreftet disse funnene og tyder på at det beskrevne syndromet delvis kan forklares på andre måter, bl.a. ved samtidig alkoholforbruk. Langvarig bruk og høye doser bør unngås. Midlene akkumuleres i fosteret og kan påvirke barnet etter fødselen («floppy infant syndrome») eller forårsake abstinens. Det er uavklart om bruk under svangerskapet kan ha uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling. Det er ikke påvist at sporadisk bruk medfører noen risiko. Nyere benzodiazepiner, inklusive de som brukes som sovemidler, er ufullstendig undersøkt.

Benzokain

Se lokalanestetika.

Benzoylperoksid

Opplysninger mangler.

Benztropin

Opplysninger mangler, se antikolinergika.

Benzylbenzoat

Opplysninger mangler.

Benzylpenicillin

Se penicilliner.

Betaksolol

Se betareseptorantagonister.

Betalaktamantibiotika

Kan ansees for å være trygge, med visse reservasjoner for enkelte nyere substanser der klinisk erfaring er begrenset. Se også de enkelte substansene.

Betametason

Se glukokortikoider.

Beta2-reseptoragonister, adrenerge

Det er ikke funnet holdepunkter for fosterskade, men eksisterende data er sparsomme. Virker rihemmende. Systemisk tilførsel kan utsette starten av fødselen.

Betareseptorantagonister, adrenerge

Ved bruk gjennom store deler av svangerskapet kan neonatal hypoglykemi og intrauterin vekstretardasjon opptre. Behandling av preeklampsi eller alvorlig hypertensjon i siste trimester synes ikke å medføre risiko for skadelige effekter, bortsett fra forbigående lett bradykardi.

Bicalutamid

Se antiandrogener.

Bifonazol

Absorberes i liten grad systemisk ved lokal bruk.

Biguanidderivater

Se metformin.

Bimatoprost

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Biperiden

Opplysninger mangler. Se antikolinergika.

Bisakodyl

Se laksantia.

Bisfosfonater

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Bisoprolol

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se betareseptorantagonister, adrenerge.

Bleomycin

Se cytostatika.

Bortezomid

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Menn og kvinner i fertil alder bør bruke sikker prevensjon under behandling og i 3 måneder etter avsluttet behandling.

Bosentan

Kontraindisert ved graviditet. Teratogent i dyreforsøk.

Botulinumtoksin

Opplysninger mangler.

Bretylium

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Risiko for hypotensjon og føtal hypoksi og bradykardi.

Brimonidin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Brinzolamid

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Bromheksin

Ingen kjent risiko.

Bromokriptin

Ingen holdepunkter for fosterskade. Ved behandling av hyperprolaktinemi er det vanlig å seponere ved inntruffet graviditet, med mindre det foreligger makroprolaktinomer.

Bronkolytika, adrenerge

Se adrenerge reseptoragonister og beta2-reseptoragonister.

Budesonid

Se glukokortikoider til lokal bruk.

Bumetanid

Se diuretika.

Bupivakain

Se lokalanestetika.

Buprenorfin

Se opioidanalgetika.

Bupropion

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Buserelin

Se GnRH-analoger.

Buspiron

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Busulfan

Se cytostatika.

Butylskopolamin

Se antikolinergika.

Tabell 3 C

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Capsaicin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Caspofungin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Cefaleksin

Se cefalosporiner.

Cefalosporiner

Generelt ansees cefalosporiner som trygge. Klinisk erfaring er begrenset med nyere preparater.

Cefalotin

Se cefalosporiner.

Cefoksitin

Se cefalosporiner.

Cefotaksim

Se cefalosporiner.

Ceftazidim

Se cefalosporiner.

Ceftriaxon

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se cefalosporiner.

Cefuroksim

Se cefalosporiner.

Celekoksib

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade. Se NSAID.

Cetirizin

Se antihistaminer.

Cetroreliks

Se GnRH-analoger.

Cetylpyridin

Opplysninger mangler, men kan antas å absorberes i liten grad systemisk ved lokal bruk.

Cidofovir

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler.

Ciklopiroksolamin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorberes i liten grad systemisk og kan derfor benyttes.

Ciklosporin

Misdannelser er ikke påvist. Det foreligger rapporter om økt forekomst av aborter og vekstretardasjon, men årsakssammenhengen er uklar, pga. samtidig annen medikasjon og sykdomstilstand.

Cilastatin

Opplysninger mangler.

Cimetidin

Se H2-antagonister.

Ciprofloksacin

Se fluorokinoloner.

Cisaprid

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Cisatrakurium

Opplysninger mangler.

Cisplatin

Se cytostatika.

Citalopram

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Se SSRI.

Cladribin

Se cytostatika.

Colistin

Opplysninger mangler. Bør unngås pga. toksisitet.

COMT-hemmere

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Crisantaspase

Se cytostatika.

Cyanokobalamin (= vitamin B12)

Ingen kjent risiko.

Cyklizin

Se antihistaminer.

Cyklofosfamid

  • Cancerbehandling: Se cytostatika.
  • Immunsuppresjon: Bør om mulig unngås, spesielt i 1. trimester. (Hvis en gravid kvinne må ha immunsuppressiv behandling, bør fortrinnsvis azatioprin benyttes.)

Cyklopentolat

Se antikolinergika.

Cyproteron

Kan ha feminiserende effekt på guttefostre.

Cytarabin

Se cytostatika.

Cytostatika

  • Cancerbehandling: Er skadelige for fosteret, særlig i 1. trimester. Det er beskrevet flere typer misdannelser, foruten intrauterin vekstreduksjon og abort. I dyreforsøk har alle undersøkte cytostatika vist seg å være teratogene. Hvor stor risiko de ulike cytostatika (og kombinasjoner av disse) representerer, er vanskelig å avgjøre, fordi det er relativt få gravide kvinner som er behandlet med disse legemidlene. Ved behandling i 2. og 3. trimester er risikoen mindre, og det ser ut til at de fleste kvinner da føder velskapte barn. Imidlertid foreligger det hyppig intrauterin vekstretardasjon, prematuritet og beinmargsdepresjon, og man kan ikke se bort fra muligheten for at det kan oppstå skader som er vanskelige å diagnostisere.
  • Immunsuppresjon: Risiko for teratogen effekt er sannsynligvis mindre ved de lavere doser av cytostatika som benyttes ved immunsuppresjon. Azatioprin er best undersøkt og synes å være forholdsvist trygt. Det er mindre data for immunsuppressiv behandling med andre cytostatika, men siden disse er teratogene i høyere doser bør de unngås helt under svangerskapet.
Tabell 4 D

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Daclizumab

Opplysninger mangler.

Dakarbazin

Se cytostatika.

Daktinomycin

Se cytostatika.

Dalteparin

Passerer ikke placenta og kan derfor brukes. Se hepariner.

Danaparoid

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se hepariner.

Danazol

Kan føre til virilisering av jentefostre.

Dantrolen

Opplysninger mangler.

Dapson

Ingen holdepunkter for fosterskade, men pga. toksisiteten bør det bare brukes på strenge indikasjoner.

Darbepoetin alfa

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Daunorubicin

Se alkylerende cytostatika.

Deksametason

Se glukokortikoider.

Deksibuprofen

Se NSAID.

Deksklorfeniramin

Se antihistaminer.

Dekstraner

Risiko for anafylaktisk reaksjon hos moren.

Dekstropropoksyfen

Se opioidanalgetika.

Desfluran

Opplysninger mangler. Se halogenerte inhalasjonsanestetika.

Desirudin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har gitt holdepunkter for teratogen effekt.

Desloratidin

Bør ikke brukes pga. mistanke om økt misdannelsesfrekvens.

Desmopressin

Klinisk erfaring begrenset.

Desogestrel

Se p-piller.

Desoksymetason

Se glukokortikoider til lokal bruk.

Desonid

Se glukokortikoider til lokal bruk.

Diatrizoinsyre

Absorberes i liten grad systemisk. Se røntgenkontrastmidler.

Diazepam

Se benzodiazepiner.

Dibrompropamidin

Absorberes i liten grad ved applikasjon på huden.

Didanosin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antivirale midler.

Diemal

Se barbiturater.

Diflunisal

Se NSAID.

Digitalisglykosider

Ingen holdepunkter for fosterskade.

Digitoksin

Ingen holdepunkter for fosterskade.

Digoksin

Ingen holdepunkter for fosterskade.

Dihydralazin

Ingen holdepunkter for fosterskade.

Dihydropyridiner

Se kalsiumantagonister.

Diklofenak

Se NSAID.

Dikloksacillin

Se penicilliner.

Dikumarol

Se antikoagulantia, perorale.

Diloxanid

Opplysninger mangler.

Diltiazem

Teratogent i forsøksdyr. På bakgrunn av rapporter om eksponering i 1. trimester kan risiko for teratogen effekt hos mennesker ikke utelukkes. Se kalsiumantagonister.

Dimetinden

Opplysninger mangler. Se antihistaminer.

Dinitrogenoksid

Yrkesbetinget eksponering for høye konsentrasjoner over lang tid kan redusere fertilitet hos kvinner. Misbruk kan gi nevropati av lignende type som ved vitamin B12-mangel. Ved overholdelse av administrative normer for lystgasseksponering er det ikke holdepunkter for skadelige effekter.

Dinoproston

Se prostaglandiner.

Dipivefrin

Se adrenerge reseptoragonister.

Dipyridamol

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Disopyramid

Opplysninger mangler.

Disulfiram

Opplysninger mangler.

Ditranol

Kan brukes til gravide.

Diuretika

Kan gi elektrolyttforstyrrelser som i drastiske tilfeller kan true placental sirkulasjon.Ved de lave doser som i dag anbefales, er det ikke påvist noen ugunstig effekt på fosteret. Diuretika bør ikke brukes ved preeklampsi eller der det er mistanke om vekstretardasjon.

Dixantogen

Opplysninger mangler.

Dixyrazin

Se antipsykotika.

Dobutamin

Opplysninger mangler.

Docetaxel

Se cytostatika.

Doksorubicin

Se cytostatika.

Doksycyklin

Se tetracykliner.

Donepezil

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Dopamin

Opplysninger mangler.

Dopaminergika

Se dopaminreseptoragonister.

Dopaminreseptoragonister

Ingen holdepunkter for teratogen effekt av bromokriptin. Begrenset erfaring med nyere stoffer.

Dornase alfa

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Dorzolamid

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Doxazosin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Doxepin

Se trisykliske antidepressiva.

Drospirenon

Se gestagener og p-piller.

Drotrecogin alfa

Opplysninger mangler.

Duloksetin

Kontraindisert ved graviditet. Dyreforsøk tyder på risiko for fosterskadelig effekt og for seponeringssymptomer ved bruk nær termin.

Dutasterid

Opplysninger mangler. Se antiandrogener.

Dydrogesteron

Se gestagener.

Tabell 5 E

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Ebastin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antihistaminer.

Edrofonium

Begrenset klinisk bruk har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter.

Efalizumab

Kontraindisert ved graviditet, fertile kvinner bør bruke sikker prevensjon. Dyreforsøk tyder på svekket immunrespons i avkom.

Efavirenz

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler.

Efedrin

Se adrenerge reseptoragonister.

Eflornitin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Ekonazol

Ingen kjent risiko ved lokal bruk.

Eletriptan

Se 5-HT1-agonister.

Eksemestan

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Emedastin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Ved bruk av øyedråper er systemisk eksponering lav. Se antihistaminer.

Emepron

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antikolinergika.

Emtricitabin

Erfaring med bruk hos gravide er mangler. Se antivirale midler.

Enalapril

Se ACE-hemmere.

Enoksaparin

Passerer ikke placenta, og kan derfor brukes. Se hepariner.

Entakapon

Se COMT-hemmere.

Epipodofyllotoksiner

Se cytostatika.

Epirubicin

Se cytostatika.

Eplerenon

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se aldosteronantagonister.

Epoetin (= erytropoietin)

Opplysninger mangler.

Epoprostenol

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se prostacykliner.

Eprosartan

Se angiotensin II-reseptorantagonister.

Eptacog alfa (= faktor VIIa)

Opplysninger mangler.

Eptifibatid

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Blødningsrisiko bør tas i betraktning.

Ergokalsiferol

Se vitamin D.

Ergotamin

Kan forårsake uteruskontraksjoner. Er kontraindisert under graviditet.

Ertapenem

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Erytromycin

Betraktes som trygt.

Erytropoietin

Se epoetin.

Escitalopram

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se SSRI.

Esmolol

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Kan gi hypotensjon og føtal hypoksi, ev. neonatal bradykardi og hypotensjon ved bruk nær fødselen.

Esomeprazol

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se protonpumpehemmere.

Estramustin

Se cytostatika.

Etambutol

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men ingen holdepunkter for fosterskade.

Etanercept

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Etanol

Stort alkoholforbruk (over 60 g/dag) kan gi føtalt alkoholsyndrom med vekstretardasjon, hyppige misdannelser, særlig ansiktsanomalier, og mental retardasjon. Mindre skader etter lavere inntak er vanskeligere å påvise, men kan ikke utelukkes. Noen sikker nedre grense er ikke kjent, og gravide kvinner bør ikke drikke alkohol.

Etidronat

Se bisfosfonater.

Etilefrin

Ingen kjent risiko.

Etinyløstradiol

Se p-piller.

Etonogestrel

Se gestagener.

Etoposid

Se cytostatika.

Etorikoksib

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se NSAID.

Etosuksimid

Se antiepileptika.

Etylmorfin

Se opioidanalgetika.

Everolimus

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Ezetimib

Klinisk erfaring med bruk hos gravide mangler.

Tabell 6 F

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Famciklovir

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler.

Famotidin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se H2-antagonister.

Felbamat

Opplysninger mangler. Pga. mulig risiko for beinmargssuppresjon hos foster bør preparatet ikke gis til gravide. Se også antiepileptika.

Felodipin

Teratogent i forsøksdyr. Se kalsiumantagonister.

Fenazon

Ingen kjent risiko.

Fenelzin

Opplysninger mangler. Se MAOH.

Fenobarbital

Økt risiko for misdannelser, blødninger ved fødselen og abstinens. Se antiepileptika.

Fenoksymetylpenicillin

Se penicilliner.

Fenoterol

Se beta2-reseptoragonister, adrenerge.

Fentanyl

Se opioidanalgetika.

Fentiaziner

Se antipsykotika.

Fenylefrin

Se adrenerge reseptoragonister.

Fenylindandion

Se antikoagulantia, perorale.

Fenylpropanolamin

Bør ikke brukes pga. mistanke om økt misdannelsesfrekvens.

Fenytoin

Økt risiko for misdannelser og mindre anomalier. Ansiktsforandringer, fingeranomalier, og i en del tilfeller hjertedefekter, vekstretardasjon og svekket mental utvikling. Se antiepileptika.

Fexofenadin

Se antihistaminer.

Fibrater

Opplysninger mangler. Fordi kolesterol og andre produkter i kolesterolsyntesen er nødvendige for fosterutviklingen, kan risiko for skadelige effekter på fosteret ikke utelukkes.

Filgrastim

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Finasterid

Se antiandrogener.

Flekainid

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist økt forekomst av skjelettmisdannelser.

Fludarabin

Se cytostatika.

Fludrokortison

Opplysninger mangler.

Flufenazin

Se antipsykotika.

Flukonazol

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Kasuistikker har reist mistanke om fosterskade ved langvarig bruk av høye doser (400 mg/dag eller høyere). Det er ikke holdepunkter for at kortvarig bruk medfører noen risiko. Dyreforsøk har vist økt forekomst av intrauterin fosterdød og misdannelser.

Flumazenil

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Flumetason

Se glukokortikoider til lokal bruk.

Flunisolid

Se glukokortikoider til lokal bruk.

Flunitrazepam

Se benzodiazepiner.

Fluocinolon

Se glukokortikoider til lokal bruk.

Fluocinonid

Se glukokortikoider til lokal bruk.

Fluoksetin

Se SSRI.

Fluorid/fluor

Lokal fluorprofylakse anbefales.

Fluorokinoloner

Ingen holdepunkter for fosterskade, men sparsomme data. I dyreforsøk er det observert varierende embryo-/føtotoksiske effekter, samt degenerasjon av leddbrusk i voksende ungdyr.

Fluorouracil

Se cytostatika.

Flupentixol

Se antipsykotika.

Flutamid

Se antiandrogener.

Flutikason

Se glukokortikoider til lokal bruk.

Fluvastatin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se statiner.

Fluvoksamin

Se SSRI.

Folat

Se folsyre.

Folinat

 

Opplysninger mangler.

Folkodin

Se opioidanalgetika.

Follitropin

Opplysninger mangler.

Folsyre

Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter.

Folsyreantagonister

Kan gi strukturelle misdannelser. Se metotreksat og cytostatika.

Fomepizol

Opplysninger mangler.

Fondaparinuks

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Formoterol

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se beta2-reseptoragonister, adrenerge.

Fosamprenavir

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler.

Foscarnet

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler.

Fosinopril

Se ACE-hemmere.

Framycetin (hud)

Se aminoglykosider.

Furosemid

Se diuretika.

Fulvestrant

Kontraindisert ved graviditet. Dyreforsøk har vist risiko for fosterskade.

Fusidin

Kan fortrenge bilirubin fra proteiner og øke risiko for kjerneikterus. Dette tilsier tilbakeholdenhet ved systemisk behandling i siste del av svangerskapet.

Fysostigmin

Opplysninger mangler.

Fytomenadion (= vitamin K1)

Se vitamin K.

Tabell 7 G

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Gabapentin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antiepileptika.

Gadodiamid

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Gadopentetat

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Gadoteridol

Opplysninger mangler.

Gadotersyre

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Galaktoseagglomerater

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Galantamin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Ganciklovir

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Prekliniske studier har vist teratogene, mutagene og karsinogene effekter. Både menn og kvinner bør anvende prevensjonsmidler under behandling. Se antivirale midler.

Ganirelix

Se GnRH-analoger.

Gemcitabin

Se cytostatika.

Gemeprost

Se prostaglandiner.

Gemfibrozil

Se fibrater.

Gentamicin

Se aminoglykosider.

Gestagener

Enkelte gestagener (etisteron, noretisteron) har vært assosiert med virilisering av genitalia i jentefostre, spesielt ved bruk av høye doser. Hypospadi har også vært rapportert, men årsakssammenhengen er ikke sikker. Det er ingen holdepunkter for at gestagener i de doser som inngår i p-piller eller spiral medfører risiko for skadelige effekter. Se p-piller.

Glatirameracetat

Opplysninger mangler.

Glibenklamid

Se antidiabetika, perorale.

Glimepirid

Se antidiabetika, perorale.

Glipizid

Se antidiabetika, perorale.

Glukagon

Ingen kjent risiko ved bruk under graviditet.

Glukokortikoider

  • Systemisk bruk: Moderate doser kan gi lett vekstretardasjon hos fosteret, men det er ikke dokumentert fosterskade hos mennesker. Gravide som er avhengige av glukokortikoider pga. sin sykdom må fortsette behandlingen. Binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet er rapportert ved bruk av høye doser av potente glukokortikoider mot slutten av svangerskapet, men dette synes å være en lett, reversibel og ufarlig effekt.
  • Lokal bruk: Det er ingen grunn til å fraråde nødvendig lokal bruk.

Glukosamin

Opplysninger mangler.

Glykopyrron

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antikolinergika.

Glyseroltrinitrat

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Glysin (= aminoeddiksyre)

Endogen substans. Opplysninger mangler.

GnRH-analoger

Kontraindisert ved graviditet. Ved agonisteksponering i de første ukene av svangerskapet synes det ikke å være økt risiko for misdannelser eller abort, men dette spørsmålet er ikke endelig avklart.

Gonadotropiner

Opplysninger mangler.

Gonadotropinfrisettende hormoner

Se GnRH-analoger.

Goserelin

Se GnRH-analoger.

Gramicidin

Systemisk eksponering antas å være minimal.

Granisetron

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Guanetidin

Opplysninger mangler. Kan redusere placentaperfusjon.

Tabell 8 H

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Halogenerte inhalasjonsanestetika

Yrkesmessig eksponering er mistenkt for å forårsake abort og fosterskade. Dette er ikke bekreftet av nyere studier, men forsiktighet tilrådes.

Haloperidol

Se antipsykotika.

H1-antagonister

Se antihistaminer.

H2-antagonister

Ingen holdepunkter for teratogen effekt, men sparsomme data. Det er størst erfaring med ranitidin.

Hemearginat

Opplysninger mangler.

Hepariner

Passerer ikke placenta, kan derfor benyttes til gravide. For de fleste lavmolekylære hepariner mangler kliniske studier med gravide.

Hetastivelse

Anafylaktiske reaksjoner kan forekomme.

Hexametylmelamin (= altretamin)

Se cytostatika.

Histamin H1-antagonister

Se antihistaminer.

Histamin H2-antagonister

Se H2-antagonister.

HMG-CoA-reduktase

Se statiner.

Homatropin

Se antikolinergika.

5-HT1-agonister

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Oppfølging av gravide som har brukt sumatriptan i 1. trimester har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter på fosteret.

5-HT3-antagonister

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se de enkelte substansene.

Hydralazin

Ingen kjent risiko. Bør unngås i 1. trimester pga. mutagene effekter in vitro.

Hydrogenperoksid

Opplysninger mangler.

Hydroklortiazid

Se diuretika.

Hydrokon

Se opioidanalgetika.

Hydrokortison

Se glukokortikoider.

Hydroksokobalamin (vitamin B12)

Kan betraktes som trygt.

Hydroksyklorokin

Se klorokin.

Hydroksyurea

Se cytostatika.

Hydroksyzin

Se antihistaminer.

Hydromorfon

Erfaring med bruk i første trimester mangler. Se opioidanalgetika.

Hyoscyamin

Se antikolinergika.

Tabell 9 I

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Ibandronat

Se bisfosfonater.

Ibuprofen

Se NSAID.

Ibutilid

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogene effekter.

Idarubicin

Se cytostatika.

Ifosfamid

Se cytostatika.

Ikke-steroide antiinflammatoriske midler

Se NSAID.

Iloprost

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se prostacykliner.

Imatinib

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade.

Imidazolderivater

Systemisk behandling bør unngås, da kasuistikker har reist mistanke om teratogene effekter. Se også de enkelte substansene.

Imipenem

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Imiquimod

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Immunglobuliner

Ingen kjent risiko.

Indinavir

Ikke undersøkt i gravide. Se antivirale midler.

Indometacin

Se NSAID.

Infliksimab

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Uheldige effekter på immunresponser i det nyfødte barn kan ikke utelukkes.

Inhalasjonsanestetika

Se halogenerte inhalasjonsanestetika.

Inhalasjonsglukokortikoider

Se glukokortikoider til lokal bruk.

Insulin

Ansees som trygt.

Interferon alfa

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Har ført til aborter i aper i høye doser.

Interferon beta

Spontanaborter er rapportert i kontrollerte studier. Høye doser har ført til abort i aper.

Interferon gamma

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Iobitridol

Se røntgenkontrastmidler.

Iodixanol

Se røntgenkontrastmidler.

Iomeprol

Se røntgenkontrastmidler.

Ipratropium

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antikolinergika.

Irbesartan

Se angiotensin II-reseptorantagonister.

Irinotekan

Se cytostatika.

Isofluran

Se halogenerte anestesigasser.

Isokarboksazid

Se MAOH.

Isoniazid

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Ved behandling av gravide bør det gis tilskudd med pyridoksin.

Isoprenalin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se adrenerge reseptoragonister og beta2-reseptoragonister.

Isosorbidmono- og dinitrat

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Isotretinoin

Risiko for fosterskade. Må seponeres minst 6 måneder før planlagt graviditet. Se retinoider.

Isradipin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se kalsiumantagonister.

Itrakonazol

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist fosterskade.

Tabell 10 J

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Jern

Ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Jodofor/jod

Antas ikke å absorberes systemisk i nevneverdig grad.

Johannesbrødmel

Kan betraktes som trygt, absorberes ikke systemisk.

Joheksol

Se røntgenkontrastmidler.

Jopamidol

Se røntgenkontrastmidler.

Jopromid

Se røntgenkontrastmidler.

Joxaglinsyre

Se røntgenkontrastmidler.

Tabell 11 K

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Kabergolin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men ingen holdepunkter for teratogen effekt. Se dopaminreseptoragonister.

Kalium-, magnesiumsparende diuretika

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Kalsipotriol

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Kalsitonin

Opplysninger mangler.

Kalsitriol

Se vitamin D.

Kalsiumantagonister

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men de data som finnes har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt. Kalsiumantagonister kan hemme uteruskontraksjoner. I dyreforsøk har flere kalsiumantagonister gitt embryotoksiske og/eller teratogene effekter, i hovedsak distale skjelettmisdannelser.

Kandesartan

Se angiotensin II-reseptorantagonister.

Kanrenoat

Opplysninger mangler. Bør unngås pga. endokrine bivirkninger (antiandrogen effekt).

Kapecitabin

Se cytostatika.

Kaptopril

Se ACE-hemmere.

Karbakolin

Opplysninger mangler.

Karbamazepin

Kan gi fosterskade, delvis av lignende type som fenytoin, men også nevralrørsdefekter (0,5-1 %). Se antiepileptika.

Karbapenemer

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Karbidopa

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Karbimazol

Kan påvirke thyreoidea hos fosteret. Lett, subklinisk, forbigående neonatal hypotyreose er relativt vanlig.

Karboanhydrasehemmere

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Karbohydratantibiotika

Se de enkelte substanser.

Karboplatin

Se cytostatika.

Karisoprodol

Opplysninger mangler.

Karvedilol

Opplysninger mangler. Betablokade kan gi bradykardi hos det nyfødte barnet.

Ketamin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt.

Ketobemidon

Se opioidanalgetika.

Ketokonazol

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Har gitt fosterskade i dyreforsøk. Systemisk bruk bør unngås.

Ketoprofen

Se NSAID.

Ketorolac

Se NSAID.

Ketotifen

Se antihistaminer.

Kinin

Brukt i toksiske doser har det gitt fosterskade, inklusive defekter i øye og øre. Neppe teratogent i terapeutiske doser, men bør helst unngås.

Kinoloner

Se fluorokinoloner.

Klaritromycin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Klavulan

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Klindamycin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt.

Klobetasol

Se glukokortikoider til lokal bruk.

Klobetason

Se glukokortikoider.

Klodronat

Se bisfosfonater.

Kloksacillin

Se penicilliner.

Klometiazol

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Klomifen

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk og kasuistikker har vist misdannelser og fosterdød i høye doser.

Klomipramin

Se trisykliske antidepressiva.

Klonazepam

Se benzodiazepiner.

Klonidin

Ingen kjent risiko.

Klopidogrel

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Klorambucil

Se cytostatika.

Kloramfenikol

Ansees ikke å være fosterskadelig hos menneske, selv om enkelte dyreforsøk har vist teratogen effekt. Kan forårsake «grey baby syndrome» hos nyfødte, og bør derfor ikke brukes systemisk i siste del av svangerskapet.

Klorcyklizin

Se antihistaminer.

Klorheksidin

Til lokal bruk. Ingen kjent risiko.

Klorokin

Trolig liten eller ingen risiko ved doser som er vanlige ved malariaprofylakse, i alle deler av svangerskapet. Se antimalariamidler. Enkelte rapporter om cochleo-vestibulær skade og retinopati ved høyere doser som brukes ved revmatologiske tilstander.

Klorpromazin

Se antipsykotika.

Klorprotiksen

Se antipsykotika.

Klortetracyklin

Se tetracykliner.

Klotrimazol (hud- og gyn.)

Lokal bruk er ikke forbundet med skadelige effekter.

Klozapin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Tilbakeholdenhet anbefales pga. beinmargstoksisitet. Se antipsykotika.

Kodein

Ingen kjent risiko. Se opioidanalgetika.

Koffein

Nyere studier tyder på at inntak av koffein øker risikoen for spontanabort. Forsiktighet tilrådes.

Koksiber

Skal ikke brukes av gravide. Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Kolestipol

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorpsjon av vitaminer og viktige næringsemner kan forhindres.

Kolestyramin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorpsjon av vitaminer og viktige næringsemner kan forhindres.

Kolfoskeril

Opplysninger mangler.

Kolinesterasehemmere

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Kolinteofyllinat

Se teofyllin.

Kolkisin

Se cytostatika.

Kombinasjons-p-pille

Se p-piller.

Koriongonadotropin

Opplysninger mangler.

Kortison

Se glukokortikoider.

Kromoglikat

Ingen holdepunkter for fosterskade.

Kvetiapin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antipsykotika.

K-vitaminantagonister

Se antikoagulantia, perorale.

Tabell 12 L

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Labetalol

Manglende erfaring med bruk i 1. trimester. Ingen påviste skader ved bruk i 2. og 3. trimester. Kan gi bradykardi hos den nyfødte. Se betareseptorantagonister.

Laksantia

Ved graviditet bør romoppfyllende midler fortrinnsvis brukes. Sekretorisk stimulerende midler skal unngås.

Laktitol

Erfaring med bruk hos gravide mangler, men pga. liten systemisk absorpsjon antas risiko for skadelig effekt å være liten.

Laktulose

Se laktitol.

Lamivudin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antivirale midler.

Lamotrigin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antiepileptika.

Lanreotid

Opplysninger mangler. Fordi sekresjon av veksthormon hemmes, kan påvirkning av fosteret ikke utelukkes.

Lansoprazol

Se protonpumpehemmere.

Latanoprost

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se prostaglandiner.

Leflunomid

Skal ikke brukes til gravide. Virkningsmekanismen tilsier risiko for fosterskade. Teratogent i forsøksdyr. Pga. lang plasmahalveringstid av aktiv metabolitt må legemidlet seponeres minst to år før planlagt graviditet. Utskillelsen kan ev. fremskyndes med en anbefalt utvaskingsprosedyre (se  +).

Lenograstim

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Lepirudin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se trombolytiske midler.

Lerkanidipin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se kalsiumantagonister.

Letrozol

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist økt forekomst av misdannelser.

Leuprorelin

Se GnRH-analoger.

Levetiracetam

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antiepileptika.

Levocetirizin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antihistaminer.

Levodopa

Opplysninger mangler.

Levokabastin

Se antihistaminer.

Levomepromazin

Se antipsykotika.

Levonorgestrel

Se p-piller og gestagener.

Levosimendan

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Levotyroksin

Ansees å være trygt.

Lidokain

  • Se lokalanestetika.
  • Brukt som antiarytmikum: Begrenset klinisk erfaring.

Linezolid

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Liotyronin

Se levotyroksin.

Lisinopril

Se ACE-hemmere.

Litium

Overhyppighet av misdannelser, bl.a. hjertedefekter (spesielt Ebsteins anomali) har vært rapportert. Kontrollerte studier tyder på at risikoen er betydelig mindre enn opprinnelig antatt, anslagsvis en dobling. Selv om litiumbehandling i 1. trimester bør unngås der det er mulig, og hos mange kan seponeres temporært i denne perioden, kan det hos enkelte pasienter med alvorlig bipolar lidelse være riktig å fortsette behandlingen under hele svangerskapet.

Lodoksamid

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antihistaminer.

Lokalanestetika

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Ved bruk under forløsning skjer en rask overgang til fosteret, med mulighet for kardiovaskulær påvirkning.

Lomustin

Se cytostatika.

Loop-diuretika

Kan gi elektrolyttforstyrrelser og redusert placentaperfusjon. Se diuretika.

Loperamid

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men systemisk absorpsjon er liten.

Lopinavir

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler.

Loratadin

Bør ikke brukes pga. mistanke om økt misdannelsesfrekvens.

Losartan

Se angiotensin II-reseptorantagonister.

Lovastatin

Se statiner.

Lutropin alfa

Opplysninger mangler.

Lymecyklin

Se tetracykliner.

Lynestrenol

Se p-piller og gestagener.

Tabell 13 M

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Makrolider

Erytromycin ansees som trygt. Liten erfaring med andre makrolider. Se også de enkelte substansene.

Malation (hud)

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Andre midler bør fortrinnsvis benyttes.

Mangafodipir

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist fosterskade ved gjentatt dosering.

Mannitol

Opplysninger mangler.

MAOH

Kasuistikker har reist mistanke om risiko for misdannelser.

MAOH-A

Se moklobemid.

MAOH-B

Se selegilin.

Mebendazol

Absorberes i liten grad systemisk. Dyreforsøk har vist teratogen effekt. Enkelte data kan gi mistanke om risiko for fosterskade også hos mennesker. Bruk i 1. trimester bør unngås.

Mecillinam

Se penicilliner.

Medroksyprogesteron

Se gestagener.

Meflokin

Tilgjengelige data tyder på liten eller ingen teratogen risiko, men enkelte studier har vist lett overhyppighet av spontanabort. Om mulig bør alternativ profylakse og behandling benyttes. Man er tilbakeholdende med å anbefale bruk i første trimester og fraråder graviditet i 3 måneder etter bruk av meflokin (lang plasmahalveringstid).

Megestrol

Se gestagener.

Meklozin

Se antihistaminer.

Meksiletin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Melagatran

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Pga. erfaring med andre lavmolekylære antikoagulantia (se antikoagulantia, perorale) bør stoffet ikke benyttes under graviditet.

Melfalan

Se cytostatika.

Meloxikam

Se NSAID.

Melperon

Se antipsykotika.

Memantin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Mepivakain

Se lokalanestetika.

Merkaptopurin

Se cytostatika.

Meropenem

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Mesalazin (= 5-ASA)

Se aminosalisylsyreforbindelser.

Mesna

 

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Metadon

Se opioidanalgetika.

Metaraminol

Se adrenerge reseptoragonister.

Metenamin

Ingen holdepunkter for fosterskade.

Metformin

Opplysninger mangler. Se antidiabetika, perorale.

Metoklopramid

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men tilgjengelige data gir ikke holdepunkter for teratogen effekt.

Metoksalen

Mindre studier tyder ikke på signifikant risiko, men mulige langtidseffekter er ikke undersøkt. Tilbakeholdenhet anbefales pga. mutagen og karsinogen effekt av PUVA behandling.

Metoprolol

Se betareseptorantagonister.

Metotreksat

Strukturelle misdannelser er funnet hos en stor andel av fostrene eksponert i 1. trimester ved høye doser brukt i cancerbehandling. (Ved immunsuppressiv behandling er det få data tilgjengelig, men man kan ikke se bort fra uheldige langtidseffekter på barna. Ved graviditet bør fortrinnsvis azatioprin benyttes til immunsuppresjon.) Se cytostatika.

Metronidazol

Ingen holdepunkter for teratogen effekt.

Metylaminolevulinat

Opplysninger mangler.

Metyldopa

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Hovedmedikament ved behandling av hypertensjon hos gravide (preeklampsi).

Metylfenidat

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Risiko for påvirkning av barnet. Se amfetamin.

Metylperon (= melperon)

Se antipsykotika.

Metylprednisolon

Se glukokortikoider.

Metylrosanilin

Absorberes i liten grad systemisk.

Metylxantiner

Se teofyllin.

Mianserin

Opplysninger mangler.

Midazolam

Se benzodiazepiner.

Mifepriston

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Teratogent i forsøksdyr.

Miglitol

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antidiabetika, perorale.

Mikonazol

Ved lokal behandling er systemisk absorpsjon begrenset, og det foreligger ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Mineralkortikoider

Opplysninger mangler.

Minoksidil (hud)

Opplysninger mangler.

Mirtazapin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Misoprostol

Risiko for abort. Se prostaglandiner.

Mitoksantron

Se cytostatika.

Mitomycin

Se cytostatika.

Mitotan

Opplysninger mangler.

Mitramycin (= plikamycin)

Se cytostatika.

Mivakurium

Opplysninger mangler.

Mizolastin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antihistaminer.

Modafinil

Opplysninger mangler.

Moklobemid

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Moksonidin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Molgramostim

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Mometason

Se glukokortikoider til lokal bruk.

Monoaminoksidasehemmere

  • type A
  • type B
  • uselektive

Se moklobemid.

Se selegilin.

Kasuistikker har reist mistanke om risiko for misdannelser.

Monoaminreopptakshemmere, uselektive (TCA)

Se trisykliske antidepressiva.

Montelukast

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Morfin

Risiko for påvirkning av barnet ved bruk nær fødselen. Se opioidanalgetika.

Moroktokog alfa

Opplysninger mangler.

Muromonab-CD3

Opplysninger mangler.

Muskelrelakserende midler, perifert virkende

Opplysninger om bruk tidlig i svangerskapet mangler.

Mykofenolat

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist misdannelser og andre skadelige effekter på reproduksjon.

Tabell 14 N

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Nabumeton

Opplysninger mangler. Se NSAID.

Nadroparin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se hepariner.

Nafarelin

Se GnRH-analoger.

Nalidiksin

Tilbakeholdenhet anbefales i 1. trimester pga. mutagene effekter.

Nalokson

Erfaring mangler med bruk i 1. trimester.

Naltrekson

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Nandrolon

Se androgener.

Naproksen

Se NSAID.

Naratriptan

Se 5-HT1-agonister.

Nateglinid

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antidiabetika, perorale.

Natriumaurotiomalat

Se aurotiomalat.

Natriumkromoglikat

Se kromoglikat.

Natriumvalproat

Se valproat.

Nedokromil

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Nefazodon

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Nelfinavir

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler.

Neomycin

Se aminoglykosider.

Neostigmin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Har vært brukt ved myasthenia gravis hos et lite antall gravide uten påviselige skadelige effekter på fosteret.

Netilmicin

Se aminoglykosider.

Nevirapin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler.

Nevroleptika

Se antipsykotika.

Nevromuskulære blokkere

Opplysninger mangler.

Nifedipin

Tilgjengelige data om eksponering av gravide i 1. trimester har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt. Teratogent i forsøksdyr. Se kalsiumantagonister.

Niklosamid

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Nikotin

Nikotin passerer placenta og påvirker fosterets åndedrett og sirkulasjon. Bør bare benyttes under graviditet dersom kvinnen ikke klarer å slutte å røyke. Det er sammenheng mellom røyking og spontanabort, vekstretardasjon, abruptio placenta og annen placentapatologi og perinatal dødelighet, og muligens morfologiske fosterskader. Mulig risiko for senere atferds- og lærevansker.

Nilutamid

Se antiandrogener.

Nimodipin

Teratogent i forsøksdyr. Se kalsiumantagonister.

Nisoldipin

Opplysninger mangler. Se kalsiumantagonister.

Nitrater, organiske

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Nitrazepam

Se benzodiazepiner.

Nitrofurantoin

Ingen holdepunkter for teratogene effekter, men pga. mutagene egenskaper in vitro anbefales tilbakeholdenhet i første trimester.

Nitroglyserin

Se glyseroltrinitrat.

Nitroimidazoler

Se metronidazol.

Nitroprussid

Opplysninger mangler.

Nizatidin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se H2-antagonister.

Noradrenalin

Se adrenerge reseptoragonister.

Norelgestromin

Opplysninger mangler. Se gestagener.

Noretisteron

Se p-piller og gestagener.

Norgestrel

Se p-piller.

Nortriptylin

Se trisykliske antidepressiva.

Noskapin

Ingen kjent risiko.

NSAID

Acetylsalisylsyre er i noen studier rapportert å øke risikoen for misdannelser. I dyreforsøk er flere NSAID teratogene. Selv om det er motstridende data, gir selve virkningsmekanismen for alle disse stoffene grunn til en viss tilbakeholdenhet. NSAID kan også gi føtal nyreskade med oligohydramniosis. Mot slutten av svangerskapet bør en dessuten være forsiktig pga. risiko for blødning og lukking av ductus arteriosus in utero med pulmonal hypertensjon. Virker rihemmende. Se også koksiber.

Nystatin

Absorberes i liten grad systemisk. Ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Tabell 15 O

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Ofloksacin

Se fluorokinoloner.

Oksazepam

Se benzodiazepiner.

Okskarbazepin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Noen få kasuistikker, samt strukturell likhet med karbamazepin, har reist mistanke om teratogen effekt. Teratogent i dyreforsøk. Se antiepileptika.

Oksybuprokain

Se lokalanestetika.

Oksyklorokin (= hydroksyklorokin)

Se klorokin.

Oksykodon

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se opioidanalgetika.

Oksymetazolin

Ingen holdepunkter for at bruk av slimhinneavsvellende nesedråper/nesespray medfører risiko for fosteret.

Oksytetracyklin

Se tetracykliner.

Oksytocin

Ingen kjent risiko.

Oktreotid

Opplysninger mangler. Fordi sekresjon av veksthormon hemmes, kan påvirkning av fosteret ikke utelukkes.

Olanzapin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antipsykotika.

Olmesartan

Se angiotensin II-reseptorantagonister.

Olopatadin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Absorberes i liten grad systemisk.

Olsalazin

Opplysninger mangler. Se aminosalisylsyreforbindelser.

Omega-3 fettsyreestere

Noe usikkerhet ved høye doser.

Omeprazol

Se protonpumpehemmere.

Ondansetron

Har vært forsøkt ved hyperemesis gravidarum uten påvist skade på fosteret, men sikkerheten er foreløpig mangelfullt dokumentert.

Opioidanalgetika

Kan fremkalle hypotoni («floppy infant syndrome»), respirasjonsdepresjon, nedsatt sugeevne eller gi lettere psykomotorisk påvirkning av det nyfødte barn. Brukt over lengre tid kan de gi abstinensreaksjoner etter fødselen. Uheldige effekter på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling kan ikke utelukkes.

Orfenadrin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Organiske nitrater

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Organo-heparinoid (salve)

Ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Orlistat

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Oseltamivir

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Oxaliplatin

Se cytostatika.

Tabell 16 P

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Paklitaxel

Se cytostatika.

Palivizumab

Opplysninger mangler.

Pamidronat

Se bisfosfonater.

Pankreasenzympreparater

Absorberes ikke systemisk.

Pankuron

Opplysninger om bruk tidlig i svangerskapet mangler. Ingen holdepunkter for skadelige effekter ved bruk i slutten av svangerskapet.

Pantoprazol

Se protonpumpehemmere.

Paracetamol

Ingen mistanke om fosterskadelig effekt ved normal dosering. Ved intoksikasjoner er det høy frekvens av fosterdød og spontanaborter.

Parafin, flytende

Kan gi malabsorpsjon av fettløselige vitaminer. Se laksantia.

Parekoksib

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se NSAID.

Paroxetin

Se SSRI.

Pegfilgrastim

Opplysninger mangler.

Pegvisomant

Opplysninger mangler.

Pemetrexed

Se cytostatika.

Penciklovir

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler.

Penicillamin

Bindevevsanomalier (cutis laxa) er rapportert. Bør seponeres under graviditet ved revmatoid artritt. Det er holdepunkter for at fortsatt behandling ved Wilsons sykdom beskytter moren mot tilbakefall. Lavest mulig dose bør benyttes.

Penicilliner

Kan betraktes som trygge. Data mangler for nyere midler som piperacillin og for betalaktamer som klavulan og tazobaktam.

Pentamidin

Opplysninger mangler.

Pentazocin

Se opioidanalgetika.

Pentoksyfyllin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Pentoksyverin

Ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Perfenazin

Se antipsykotika.

Perindopril

Se ACE-hemmere.

Permetrin

Kan benyttes av gravide.

Perorale antidiabetika

Se antidiabetika, perorale.

Petidin

Se opioidanalgetika.

Pilokarpin

Opplysninger mangler.

Pimecrolimus

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Begrenset systemisk eksponering ved topikal applikasjon.

Pioglitazon

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antidiabetika, perorale.

Piperacillin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se penicilliner.

Piracetam

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Piroksikam

Se NSAID.

Pivampicillin

Se penicilliner.

Pivmecillinam

Se penicilliner.

Platehemmere

Se de enkelte substansene.

Plikamycin

Opplysninger mangler. Se cytostatika.

Podofyllin/podofyllotoksin

Selv om preparatene er til lokal bruk, frarådes bruk under graviditet. Virkningsmekanismen tilsier risiko for teratogen effekt.

Polygelin

Opplysninger mangler. Anafylaktoide reaksjoner kan forekomme.

Polymyksin (hud, øye)

Opplysninger mangler.

Polypeptidantibiotika

Vesentlig til lokal bruk. Se enkeltsubstansene.

Polystyrensulfonat

Opplysninger mangler.

Polyøstradiol

Se østradiol.

Porfimernatrium

Opplysninger mangler.

Povidon

Ingen holdepunkter for skadelige effekter.

P-piller

 

Misdannelser er beskrevet hos barn av kvinner som har vært behandlet med kjønnshormoner under graviditet, men årsakssammenhengen er uklar. Den samlede erfaring ved utilsiktet bruk tidlig i svangerskapet har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt av dagens p-piller.

Pramipeksol

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Pravastatin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se statiner.

Praziquantel

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Prednisolon

Se glukokortikoider.

Pregabalin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Prilokain

Se lokalanestetika.

Primakin

Kan gi intravaskulær hemolyse hos personer med glukose-6-fosfat dehydrogenasemangel og skal derfor ikke benyttes av gravide.

Primidon

Manglende opplysninger om monoterapi. Omdannes delvis til fenobarbital, se dette. Se også antiepileptika.

Probenecid

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Progesteron

Se gestagener.

Progestogener

Se gestagener.

Proguanil

Ingen holdepunkter for skadelige effekter. Se antimalariamidler.

Proklorperazin

Se antipsykotika.

Proksymetakain

Se lokalanestetika.

Prometazin

Se antihistaminer.

Propafenon

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Propofol

Respirasjonsdepresjon hos det nyfødte barnet er rapportert ved bruk i obstetrikk.

Propranolol

Se betareseptorantagonister.

Propyltiouracil

Neonatal hypotyreose og thyreoideahyperplasi kan forekomme, men risikoen er liten ved lav dosering. Mindre placentapassasje enn for karbimazol gjør at propyltiouracil foretrekkes til gravide.

Prostacykliner

I motsetning til andre prostaglandiner har prostacykliner en relakserende effekt på uterus. For sterk intensitet i den vasodilaterende effekt kan være uheldig for fosteret.

Prostaglandiner

Kan gi uteruskontraksjoner. Det foreligger holdepunkter for at prostaglandiner (spesielt misoprostol) kan gi misdannelser ved mislykkede forsøk på abort, sannsynligvis pga. vaskulære effekter.

Protamin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Protein C

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Har ikke gitt holdepunkter for fosterskadelig effekt.

Protonpumpehemmere

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men undersøkelser med omeprazol har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter. For andre protonpumpehemmere mangler undersøkelser hos gravide.

Purinanaloger

Se cytostatika.

Pyrazinamid

Opplysninger mangler.

Pyridostigmin

Begrenset klinisk erfaring med behandling av gravide pasienter med myasthenia gravis har ikke gitt holdepunkter for fosterskade.

Pyrimetamin

Det er ingen holdepunkter for teratogen effekt eller andre skadelige effekter ved bruk under graviditet. Folsyretilskudd anbefales. Se antimalariamidler.

Pyrimidinanaloger

Se cytostatika.

Pyrvin

Ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Tabell 17 Q

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Quinagolid

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se dopaminreseptoragonister.

Tabell 18 R

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Rabeprazol

Se protonpumpehemmere.

Radiofarmaka

Pga. strålebelastning anbefales tilbakeholdenhet.

Raloxifen

Kontraindisert ved graviditet. Dyreforsøk har vist teratogen effekt.

Raltitrexed

Se cytostatika.

Ramipril

Se ACE-hemmere.

Ranitidin

Se H2-antagonister.

Rasburikase

 

Opplysninger mangler.

Reboxetin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har gitt holdepunkter for embryotoksisk effekt.

Remifentanil

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Repaglinid

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antidiabetika, perorale.

Resiner

Kan forhindre absorpsjon av vitaminer og viktige næringsstoffer.

Reteplase

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se trombolytiske midler.

Retinoider

  • Systemisk: Isotretinoin og acitretin induserer med høy frekvens en rekke ulike misdannelser, bl.a. i sentralnervesystemet, ansikt og hjerte. Dokumentasjonen er sikrest for effekten av isotretinoin. Også A-vitamin selv (retinol) kan i svært høye doser virke teratogent. Pga. lang plasmahalveringstid må retinoider seponeres i lang tid før en ev. graviditet. Det er liten erfaring med systemisk tilførsel av tretinoin til gravide, men en må regne med risiko for fosterskade.
  • Lokal bruk: Systemisk absorpsjon av tretinoin er begrenset. Lokal bruk ser ikke ut til å representere risiko for misdannelser. Data mangler foreløpig for adapalen.

Se også de enkelte substansene.

Reviparin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se hepariner.

RhDNase (dornase alfa)

Se dornase alfa.

Ribavirin

Kontraindisert ved graviditet. Dyreforsøk har vist fosterskade. Akkumuleres intracellulært og elimineres langsomt. Effektiv prevensjon må benyttes både ved behandling av kvinner og menn og i inntil 7 måneder etter seponering. Se antivirale midler.

Rifampicin

Teratogene effekter er observert i dyreforsøk. Enkelte data har tydet på økt risiko for intrauterin død og misdannelser også hos mennesker, men ubehandlet tuberkulose representerer antagelig en større risiko. Blødninger som følge av hypotrombinemi har vært rapportert hos nyfødte ved bruk i siste del av svangerskapet. Profylakse med vitamin K vil beskytte mot blødningsrisiko.

Riluzol

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

RIMA

Se moklobemid.

Rimeksolon

Se glukokortikoider.

Risedronat

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Risperidon

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antipsykotika.

Ritonavir

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler.

Rituximab

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. En må regne med placentapassasje og mulig tap av B-celler hos fosteret.

Rivastigmin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Rizatriptan

Se 5-HT1-agonister.

Rofekoksib

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se NSAID.

Rokuron

Opplysninger mangler.

Ropinirol

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Ropivakain

Se lokalanestetika.

Rosiglitazon

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antidiabetika, perorale.

Rubidomycin (= daunorubicin)

Se cytostatika.

Røntgenkontrastmidler

Vannløselige substanser som i liten grad krysser placenta. Klinisk erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Enkelte jodholdige kontrastmidler har forårsaket hypotyreoidisme hos nyfødte når de har vært brukt nær termin.

Tabell 19 S

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Salbutamol

Se beta2-reseptoragonister, adrenerge.

Salmeterol

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se beta2-reseptoragonister, adrenerge.

Saquinavir

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antivirale midler.

Sekalealkaloider

Se ergotamin.

Selegilin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Selektive serotoninreopptakshemmere

Se SSRI.

Sennepsgassderivater

Se cytostatika.

Sentralstimulerende midler

Ingen holdepunkter for teratogen effekt ved terapeutisk bruk, men uheldige effekter på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling kan ikke utelukkes. Abstinens ved misbruk. Se også amfetamin. Misbruk av kokain er vist å gi vekstretardasjon, fare for preterm fødsel og ser ut til å medføre risiko for hjerneskade, bl.a. blødninger hos fosteret. Det er også mange rapporter som gir sterk mistanke om ulike misdannelser.

Sermorelin

Opplysninger mangler.

Serotoninagonister

Se 5-HT1-agonister.

Serotoninantagonister

Se 5-HT3-antagonister.

Sertralin

Se SSRI.

Sevelamer

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Sevofluran

Opplysninger mangler. Se halogenerte anestesigasser.

Sibutramin

Dyreforsøk har vist fosterskadelig effekt.

Sildenafil

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Simvastatin

Se statiner.

Sirolimus

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Skopolamin

Se antikolinergika.

Slimhinneavsvellende legemidler

Kasuistikker har gitt mistanke om økt misdannelsesfrekvens forbundet med perorale slimhinneavsvellende midler med fenylpropanolamin. Selv om dette ikke er godt dokumentert, tilsier det at disse ikke bør brukes under svangerskap. Det er ingen holdepunkter for skadelig effekt av slimhinneavsvellende nesedråper/spray.

Solifenacin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Somatropin

Opplysninger mangler.

Sotalol

Se betareseptorantagonister.

Spiramycin

Ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Spironolakton

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Anbefales ikke brukt pga. endokrine bivirkninger (antiandrogen effekt).

SSRI

Flere prospektive studier med fluoksetin og en som også omfatter fluvoksamin, paroxetin og sertralin har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt eller mentale utviklingsforstyrrelser. Noen få rapporter om abstinenssymptomer hos det nyfødte barn foreligger.

Statiner

Enkelte kasuistikker har reist mistanke om teratogen effekt, men årsakssammenhengen er usikker. Oppfølging av et begrenset antall gravide behandlet i 1. trimester har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt. Det er vanlig å anbefale seponering under graviditet.

Stavudin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antivirale midler.

Steroidantibiotika

Se fusidin.

Streptokinase

Begrenset erfaring med bruk i 2. og 3. trimester har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter. Passerer i liten grad placenta, derimot passerer antistoffer mot streptokinase. Blødningsrisiko må tas i betraktning.

Streptomycin

Se aminoglykosider.

Streptozocin

Se cytostatika.

Sufentanil

Se opioidanalgetika.

Sukralfat

Ingen holdepunkter for fosterskade.

Suksameton

Opplysninger mangler.

Sulfadoksin

Se sulfonamider.

Sulfametizol

Se sulfonamider.

Sulfametoksazol

Se sulfonamider.

Sulfasalazin

Folsyretilskudd anbefales. Se sulfonamider.

Sulfonamider

Ingen påvist teratogen effekt. Det er vanlig å anbefale forsiktighet ved bruk i siste trimester pga. risiko for hyperbilirubinemi og kjerneikterus hos den nyfødte, selv om risikoen synes å være nokså teoretisk.

Sulfonylureaforbindelser

Se perorale antidiabetika.

Sulindak

Se NSAID.

Sumatriptan

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men oppfølging av gravide som har vært eksponert i 1. trimester har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter på fosteret.

Superparamagnetisk jernoksid

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogen effekt ved gjentatt tilførsel.

Svovelheksafluorid

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Sølvsulfadiazin (krem)

Se sulfonamider.

Tabell 20 T

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Tacrolimus

Begrenset klinisk erfaring tyder ikke på økt risiko for strukturelle misdannelser. Som ved annen immunsuppressiv behandling er det observert vekstretardasjon.

Tadalafil

Opplysninger mangler.

Tamoksifen

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Det foreligger enkeltrapporter om spontanaborter, fosterdød og misdannelser, uten at årsakssammenhengen er klarlagt. Dyreforsøk har vist lignende forandringer som med dietylstilbøstrol (vaginal adenose).

Tamsulosin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Taxaner

Se cytostatika.

Tazobaktam

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

TCA

Se trisykliske antidepressiva.

Tegafur

Se cytostatika.

Teikoplanin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist teratogen effekt. Risiko for ototoksisitet tilsier tilbakeholdenhet.

Telitromycin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskadelig effekt.

Telmisartan

Se angiotensin II-reseptorantagonister.

Temoporfin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Temozolomid

Se cytostatika.

Tenecteplase

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se trombolytiske midler.

Teniposid

Se cytostatika.

Tenofovir

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Teofyllin

Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Takykardi, irritabilitet og gastrointestinalt besvær er observert hos nyfødte. Dosen bør holdes så lav som mulig.

Teofyllinetylendiamin

Se teofyllin.

Terazosin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se alfa1-reseptorantagonister, adrenerge.

Terbinafin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Peroral behandling bør unngås. Ved lokal behandling er systemisk absorpsjon liten.

Terbutalin

Se beta2-reseptoragonister, adrenerge.

Terfenadin

Se antihistaminer.

Teriparatide

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Terlipressin

Opplysninger mangler.

Testosteron

Se androgener.

Tetracykliner

Akkumuleres i tannemaljen, forårsaker misfarging ved bruk fra og med 4. svangerskapsmåned. Ved bruk bare under svangerskapet begrenses skadene til melketennene. Inkorporeres også i fosterets skjelett, konsekvensene av dette er ukjent.

Tetrakain

Se lokalanestetika.

Tiaprid

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antipsykotika.

Tiotropium

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Tiaziddiuretika

Se diuretika.

Tibolon

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade.

Tiklopidin

Opplysninger mangler.

Tiludronat

Se bisfosfonater.

Timolol

Se betareseptorantagonister.

Tinzaparin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se hepariner.

Tioamidtyreostatika

Neonatal hypotyreose og thyreoideahyperplasi kan forekomme, men risikoen er liten ved lav dosering. Propyltiouracil foretrekkes fremfor karbimazol pga. mindre placentapassasje.

Tioguanin

Se cytostatika.

Tiopental

Se barbiturater.

Tioridazin

Se antipsykotika.

Tirofiban

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Tobramycin

Se aminoglykosider.

Tolfenam

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se NSAID.

Tolkapon

Se COMT-hemmere.

Tolterodin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade.

Topiramat

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist teratogen effekt. Se antiepileptika.

Topotekan

Se cytostatika.

Tramadol

Se opioidanalgetika.

Trandolapril

Se ACE-hemmere.

Traneksamsyre

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Frarådes brukt, spesielt i siste del av svangerskapet pga. økt tromboserisiko.

Trastuzumab

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Travoprost

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Kan gi systemisk effekter. Se prostaglandiner.

Tretinoin

  • Systemisk bruk: Det er liten erfaring med systemisk tilførsel av tretinoin til gravide, men en må regne med risiko for fosterskade.
  • Lokal bruk ser ikke ut til å representere noen risiko for misdannelser.

Se også retinoider.

Triamcinolon

Se glukokortikoider.

Trijodtyronin (= liotyronin)

Se levotyroksin.

Trimegestone

Se gestagener.

Trimetoprim

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Fordi trimetoprim er en folsyreantagonist og er teratogen i høye doser i dyreforsøk, anbefales tilbakeholdenhet, spesielt i første trimester.

Trimetreksat

Teratogent i forsøksdyr. Klinisk erfaring mangler.

Trimipramin

Se trisykliske antidepressiva.

Trioksalen

Opplysninger mangler. Se metoksalen.

Triptaner

Se 5-HT1-agonister.

Triptorelin

Se GnRH-analoger.

Trisykliske antidepressiva

Eksisterende data gir ikke grunnlag for å mene at trisykliske antidepressiva gir økt risiko for strukturelle misdannelser eller mentale utviklingsforstyrrelser. Ved bruk i siste trimester er abstinenssymptomer (irritabilitet, tremor, kramper) rapportert etter bruk av klomipramin.

Trombolytiske midler

Bør som hovedregel ikke gis til gravide fordi sikkerheten er utilstrekkelig dokumentert. Bør dog gis ved livstruende lungeembolisme.

Tropikamid

Systemisk eksponering antas å være liten ved diagnostisk bruk. Se antikolinergika.

Tropisetron

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

Tyreostatika, tioamid

Se tioamidtyreostatika.

Tyroksin (= levotyroksin)

Se levotyroksin.

Tabell 21 U

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Unoproston

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se prostaglandiner.

Ursodeoksykolsyre

Ingen holdepunkter for skadelige effekter ved bruk i siste trimester.

Uselektive hemmere av monoaminoksidase

Kasuistikker har gitt mistanke om teratogen effekt.

Uselektive monoaminopptakshemmere

Se trisykliske antidepressiva.

Tabell 22 V

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Vaksiner

Gravide bør ikke få levende, svekkete virusvaksiner f.eks. rubellavaksine og gulfebervaksine. Det er imidlertid ikke påvist sikker fosterskade pga. vaksinasjon av gravide kvinner.

Toksoider eller inaktiverte vaksiner medfører ikke økt risiko for gravide og fosteret. Erfaringsgrunnlaget for enkelte vaksiner er imidlertid lite, og i enkelttilfeller må smitterisiko være avgjørende for om man skal vaksinere eller ikke. Dokumentasjonen for polio- og stivkrampevaksine er god, og disse ansees ufarlige i svangerskapet.

Valaciklovir

Se aciklovir.

Valdekoksib

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se NSAID.

Valganciklovir

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se ganciklovir.

Valproat

Det er godt dokumentert at valproat øker risikoen for nevralrørsdefekter (trolig til totalt 1-2 % av de eksponerte fostrene), og slik behandling er indikasjon for prenatal diagnostikk. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Se også antiepileptika.

Valsartan

Se angiotensin II-reseptorantagonister.

Vankomycin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorberes praktisk talt ikke etter peroral tilførsel. Risiko for ototoksisitet tilsier tilbakeholdenhet.

Vardenafil

Opplysninger mangler.

Vekuron

Opplysninger mangler.

Venlafaxin

Ingen holdepunkter for fosterskade.

Verapamil

Se kalsiumantagonister.

Verteporfin

Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Vigabatrin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antiepileptika.

Vinblastin

Se cytostatika.

Vinkaalkaloider

Se cytostatika.

Vinkristin

Se cytostatika.

Vinorelbin

Se cytostatika.

Vismut

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Begrenset systemisk absorpsjon, men risiko for akkumulering ved langtidsbruk.

Vitamin A

Normalt inntak av vitamin A er viktig. Både mangel på vitamin A og svært høye doser av vitamin A er skadelige for fosteret. Se retinoider.

Vitamin D

Normalt inntak av vitamin D ansees å være viktig. Det er mistanke om at overdosering kan medføre misdannelser, men dette er ikke endelig avklart.

Vitamin K

Ved bruk av antiepileptika bør både moren og barnet få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin.

Vitamin K-antagonister

Se antikoagulantia, perorale.

Vorikonazol

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskadelig effekt. Se antimykotika.

Tabell 23 W

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Warfarin

Se antikoagulantia, perorale.

Tabell 24 X

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Ximelagatran

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se melagatran.

Xylometazolin

Ingen holdepunkter for at bruk av slimhinneavsvellende nesedråper/nesespray påvirker fosteret.

Tabell 25 Z

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Zaleplon

Klinisk erfaring mangler. Som for benzodiazepiner kan ikke uheldige virkninger på fosteret eller det nyfødte barn utelukkes.

Zanamivir

Klinisk erfaring mangler. Se antivirale midler.

Zidovudin

Liten erfaring med bruk i 1. trimester. Behandling fra og med 2. trimester synes ikke å være forbundet med økt risiko for fosterskade. Se antivirale midler.

Ziprasidon

Kliniske data mangler.

Zoledronsyre

Klinisk erfaring mangler.

Zolmitriptan

Se 5-HT1-agonister.

Zolpidem

Klinisk erfaring mangler. Som for benzodiazepiner kan ikke uheldige virkninger på fosteret eller det nyfødte barn utelukkes.

Zopiklon

Klinisk erfaring mangler. Som for benzodiazepiner kan ikke uheldige virkninger på fosteret eller det nyfødte barn utelukkes.

Zuklopentixol

Se antipsykotika.

Tabell 26 Ø

Legemiddel

Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet

Østradiol

Se østrogen.

Østriol

Se østrogen.

Østrogen

Misdannelser er beskrevet hos barn av kvinner som har vært behandlet med kjønnshormoner under graviditet, men årsakssammenhengen er uklar. Den samlede erfaring ved utilsiktet bruk tidlig i svangerskapet har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt av dagens p-piller.