G7 Graviditet og legemidler
(Tabellen oppdatert april 2005)
Dagny Sandnes, Thoralf Christoffersen, Babill Stray-Pedersen
I dette kapitlet gis det veiledning om bruk av legemidler under svangerskap, særlig med tanke på hva som kan være skadelig for fosteret og avveiningen mot hensynet til den gravides behov for behandling. Behandling av sykdom/plager under svangerskap se T15.1 Graviditet. I. Virkninger på den gravide
Svangre kvinner tåler stort sett legemidler like godt som andre. Et spesielt problem representerer legemidler som kan indusere rier, f.eks. ergotamin, eller virke rihemmende, f.eks. adrenerge beta2-reseptoragonister eller acetylsalisylsyre og andre prostaglandinsyntesehemmere (NSAID).
For enkelte legemidler kan farmakokinetikken endres under svangerskapet, særlig i siste trimester, pga. fysiologiske graviditetsforandringer (økt væskevolum, økt nyregjennomblødning, nedsatt serumalbumin, økt metabolsk aktivitet i leveren med raskere legemiddelomsetning). F.eks. vil totalkonsentrasjonen av fenobarbital, fenytoin og karbamazepin i plasma falle i siste trimester, men konsentrasjonen av ikke-proteinbundet, farmakologisk aktivt legemiddel faller langt mindre. Flere antibakterielle midler viser noe lavere serumnivå hos gravide enn hos ikke-gravide kvinner på samme dosering (f.eks. aminopenicilliner). Likevel er det sjelden grunn til å øke dosene utover dem som brukes hos ikke-gravide. II. Virkninger på fosteret
Transplacentær passasje
Ikke alle legemidler passerer placenta like lett, men i praksis må man regne med at de aller fleste kan nå fosteret. De fleste stoffer trenger gjennom placentamembranene ved passiv diffusjon. Legemidler som er lipidløselige, uioniserte og lavmolekylære passerer raskest. Betydningen av disse faktorene må imidlertid ikke overvurderes siden mange sterkt ioniserte stoffer og enkelte makromolekyler kan passere over placenta, spesielt ved langtidsbehandling. Da spiller passasjehastigheten mindre rolle fordi det er rikelig tid til å få likevekt mellom morens og fosterets sirkulasjon. I den akutte situasjon ved fødsel og forløsning kommer derimot tidsfaktoren inn slik at legemidler med hurtig passasje gir mer uttalte effekter på fosteret og det nyfødte barn enn stoffer som passerer langsommere. Teratogene (fosterskadelige) effekter
Små eller større strukturelle misdannelser forekommer hos ca. 4-5 % av alle barn. Halvparten oppdages ved fødselen og resten vanligvis i løpet av det første leveåret. I tillegg kommer ulike funksjonelle forstyrrelser uten misdannelser og defekter i mental utvikling. Sannsynligvis er eksogene kjemiske stoffer, inkludert legemidler, ansvarlig for bare en liten del av fosterskadene.
Fosterutviklingen er en uhyre fint regulert prosess som er avhengig av samspill mellom mange delprosesser. Disse kan skades ved ulike mekanismer. Noen teratogene stoffer kan virke cytotoksisk og derved føre til celledød eller subletal skade på arvematerialet. Men også legemidler som ikke er utpreget cytotoksiske eller mutagene, kan forårsake misdannelser ved å forstyrre cellevekst, spesifikk tidsbestemt genaktivering og samspillet mellom cellene under utviklingen av fosteret. Hormonelle faktorer påvirker normal fosterutvikling, og kan også gi teratogene effekter. Betydningen av tidspunktet for eksponering
Skader på det befruktede egg eller embryonet inntil ca. 3 uker etter befruktning (ca. 5 uker etter begynnelse av siste menstruasjon) fører oftest til abort, mens senere skader enten kan gi abort eller teratogen effekt. Legemiddelbruk i tiden umiddelbart før befruktning kan gi misdannelser dersom de aktuelle stoffene elimineres så langsomt at virkningen strekker seg utover i første del av svangerskapet (f.eks. retinoidene).
Organdannelsen (organogenesen) foregår stort sett fra 3. til 11. (5.-13. etter begynnelsen av siste menstruasjon) uke etter befruktningen. Utviklingen av sentralnervesystemet og hjertet starter tidlig i denne perioden. Den mest kritiske tiden for større skjelettmisdannelser er fra 4. til 6. uke (somitstadiet). Urogenitalsystemets utvikling skjer relativt sent (6. til 11. uke). Etter den organogenetiske periode kommer en modningsfase, som for sentralnervesystemet fortsetter gjennom hele graviditeten (og videre etter fødselen).
Den praktiske konklusjon er at risikoen ved medikamentell behandling av gravide er størst i de tre første månedene av fosterutviklingen, spesielt fra 3. til 11. uke (dvs. fra 5. til 13. uke etter begynnelsen av siste menstruasjon). Mindre misdannelser, vekstforstyrrelser og funksjonelle defekter kan imidlertid oppstå senere i svangerskapet. Problemene med å identifisere teratogene effekter
Det er ikke mulig å fastslå om et stoff gir fosterskade bare ved å kjenne dets kjemiske struktur, virkningsmekanisme eller passasje gjennom placenta. Dyreforsøk kan gi viktig informasjon, men betydelige artsforskjeller vanskeliggjør slutninger om mulig risiko hos mennesket. Fullgode in vitro tester finnes ikke. Tilfredsstillende epidemiologiske data mangler ofte, fordi det er vanskelig å få kontrollerte materialer som er rene og store nok. I mange tilfeller har man bare kasuistiske rapporter å holde seg til. Systematisk registrering og oppfølging av svangerskap og barn kan bidra til å skaffe mer pålitelige data. Men en forutsetning for at årsaksforholdet skal kunne oppdages og dokumenteres, er som regel at det dreier seg om en karakteristisk type misdannelse som utløses med relativt stor hyppighet. Det er spesielt vanskelig å oppdage og få oversikt over hvilken risiko eksogene stoffer innebærer som potensielle årsaker til forstyrrelser i psykisk og kognitiv utvikling. III. Klassifisering av de enkelte legemidlene etter antatt risiko
Fordi det ofte ikke finnes sikkert grunnlag for å avgjøre hvilke legemidler som kan være skadelige for fosteret og hvilke det er trygt å bruke, er det problematisk å utforme praktiske retningslinjer. Praktiske råd bør legge til grunn store sikkerhetsmarginer for å unngå fosterskade, men samtidig er det nødvendig å veie en ev. risiko mot kvinnens behov for behandling.
Det er av praktisk betydning å forsøke å klassifisere legemidler etter hvor risikable eller trygge de antas å være hvis de brukes under svangerskap, og helst også angi med hvor stor sannsynlighet man kan trekke konklusjoner om det enkelte legemidlet. For praktiske formål har vi her valgt å skille mellom fire kategorier:
- Legemidler som med stor sannsynlighet kan antas å ikke være teratogene eller ha andre uheldige virkninger under graviditet. Dette er legemidler som enten er vist å være uten fosterskadelig effekt hos mennesker i kontrollerte undersøkelser eller som har vært i utstrakt bruk i lengre tid uten at det har fremkommet mistanke om teratogenese eller andre skadevirkninger og som ikke er kommet under mistanke pga. dyreforsøk eller andre spesielle forhold.
Eksempler er: Penicilliner (med forbehold om pivampicillin og pivmecillinam, se penicilliner ( +), cefalosporiner, erytromycin, paracetamol, lokalanestetika, første generasjons antihistaminer, kromoglikat, antacida, jernpreparater, folat.
- Legemidler som det ut fra de tilgjengelige opplysninger ikke kan trekkes sikre konklusjoner om. Et flertall av legemidlene faller i denne gruppen. Grunnene til usikkerheten kan være flere. Enten er det aktuelle legemidlet brukt så lite at erfaringsgrunnlaget er utilstrekkelig og systematiske studier mangler. Eller, om undersøkelser er utført, har disse ikke gitt entydige resultater. Endelig kan spesielle forhold skape usikkerhet, f.eks. enkeltstående kasuistikker om fosterskade, påviste teratogene effekter i dyreforsøk eller andre egenskaper ved midlet som reiser mistanke (mutagenisitet in vitro, cytotoksisitet osv.) uten at systematiske studier eller klinisk erfaring har kunnet verifisere mistanken.
Eksempler er: Benzodiazepiner, antipsykotika, nitrofurantoin, trimetoprim, adrenerge beta2-reseptoragonister, fenylpropanolamin, p-piller, flyktige anestesimidler, klorokin. Nærmere vurdering og kommentarer er gitt under omtalen av de enkelte midlene i etterfølgende Tabell 1.
- Legemidler som med sikkerhet eller stor sannsynlighet er teratogene.
Eksempler er: Diverse cytostatika, androgener/anabole steroider, antiepileptika, retinoider, perorale antikoagulantia, aminoglykosider, tetracykliner, ACE-hemmere. Disse midlene er som regel kontraindisert ved graviditet, men ikke alltid. For nærmere vurdering, se kommentarer til de enkelte stoffene i etterfølgende Tabell 1.
- Legemidler som kan skade det nyfødte barn om det gis i siste del av svangerskapet eller under fødsel. De fleste legemidler med virkning på sentralnervesystemet kan fremkalle hypotoni («floppy infant syndrome»), respirasjonsdepresjon, nedsatt sugeevne eller gi lettere psykomotorisk påvirkning av det nyfødte barnet. Langtidseffekter av slike legemidler på barnets mentale utvikling er i liten grad undersøkt. Eksempler er: Narkosemidler, opioidanalgetika, hypnotika, sedativa og antipsykotika.
Også andre skadelige effekter kan oppstå ved medisinering sent i svangerskapet. Eksempler er: Acetylsalisylsyre og ikke-steroide antiinflammatoriske midler (blødningstendens, rihemmende effekt og ev. lukning av ductus arteriosus in utero), betareseptorantagonister (bradykardi m.m.), glukokortikoider (ev. binyrebarksuppresjon), antityreoide midler (ev. hypotyreose), tetracykliner (skade av tannanlegg), kloramfenikol («grey baby syndrome»), perorale antikoagulantia (blødninger), ACE-hemmere (nyreskade og oligohydramniosis), sulfonamider (mulig risiko for hyperbilirubinemi og kjerneikterus).
IV. Behandlingspolitikk hos gravide (og generelt hos yngre kvinner)
Pga. usikkerhet ved risikovurderingen anbefales generell tilbakeholdenhet med legemidler, spesielt i første trimester (gjelder selvsagt også reseptfrie preparater). Sykdom kan imidlertid medføre en fare både for mor og foster som klart overstiger en mulig risiko for fosterskadelig effekt av legemidlet. Overdreven forsiktighet må ikke føre til handlingslammelse ved alvorlige behandlingstrengende sykdommer hos svangre. Indikasjonsstillingen må være spesielt streng for symptomatisk behandling.
Ønsket om å unngå skadelige virkninger av legemidler under svangerskap, bør også lede til en viss forsiktighet i bruk av legemidler hos unge kvinner generelt. Kvinnen er ofte noen uker inn i den kritiske perioden før hun vet at hun er gravid. Så langt mulig bør en sikre seg at svangerskap ikke foreligger før legemidler med en viss grad av risiko forskrives til unge kvinner.
Folsyretilskudd: Det er nå utvetydig vist at folsyretilskudd under svangerskapet beskytter mot misdannelser hos barnet. Forekomst av nevralrørsdefekter og leppe/ganespalte ser ut til å reduseres med ca. 50 %. Vanlig dosering er 0,4 mg daglig. Andre vitaminer bidrar muligens også. Multivitaminpreparater bør gis til alle gravide og bør helst også brukes før befruktningen. Tabell 1: Graviditet og legemidler
Tabell 1 A
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Abakavir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskadelige effekter. Se antivirale midler. |
|
Abciximab |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Blødningsrisiko må tas i betraktning. |
|
Acamprosat |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
ACE-hemmere |
Skal ikke brukes hos gravide. Risiko for nyreskade hos fosteret (renal dysplasi), vekstretardasjon og fosterdød, spesielt ved eksponering i 2. eller 3. trimester. |
|
Aceklofenac |
Se NSAID. |
|
Acetazolamid |
Kan gi elektrolyttforstyrrelser i fosteret, se diuretika. Se også karboanhydrasehemmere. |
|
Acetylcystein |
Ingen holdepunkter for fosterskade. |
|
Acetylsalisylsyre |
Se NSAID. |
|
Aciklovir |
Prospektive studier av gravide eksponert i 1. trimester har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter på fosteret. Se også antivirale midler. |
|
Acitretin |
Risiko for fosterskade. Må seponeres to år før ev. graviditet pga. lang plasmahalveringstid. Se retinoider. |
|
Actinomycin (= daktinomycin) |
Se cytostatika. |
|
Adalimumab |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Uheldige effekter på immunresponser hos det nyfødte barn kan ikke utelukkes. |
|
Adapalen |
Opplysninger mangler. Se retinoider. |
|
Adefovir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler. |
|
Adenosin |
Endogen substans med kort plasmahalveringstid. Noen få kasuistikker har ikke vist skadelige effekter på fosteret. |
|
Adrenalin |
Se adrenerge reseptoragonister. |
|
Adrenerge alfa1-reseptorantagonister |
Se alfa1-reseptorantagonister, adrenerge. |
|
Adrenerge beta2-reseptoragonister |
Se beta2-reseptoragonister, adrenerge. |
|
Adrenerge betareseptorantagonister |
Se betareseptorantagonister, adrenerge. |
|
Adrenerge reseptoragonister |
Bruk av beta2-reseptoragonister: se eget punkt. Kortvarig bruk av uspesifikke agonister i krisesituasjoner: Mangelfulle data. |
|
Akarbose |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Absorberes i liten grad systemisk, men metabolitter kan absorberes i større grad. Se antidiabetika, perorale. |
|
Aldosteronantagonister |
Anbefales ikke brukt pga. risiko for endokrine bivirkninger. Se de enkelte substanser. |
|
Alendronat |
Se bisfosfonater. |
|
Alemtuzumab |
Kontraindisert i svangerskap. Kan forårsake lymfocyttdeplesjon i fosteret. |
|
Alfa1-reseptorantagonister, adrenerge |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Alfa1-, betareseptorantagonister, kombinerte |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se betareseptorantagonister og alfa1-reseptorantagonister. |
|
Alfakalsidol |
Se vitamin D. |
|
Alfentanil |
Se opioidanalgetika. |
|
Alfuzosin |
Opplysninger mangler. Se alfa1-reseptorantagonister, adrenerge. |
|
Alginat |
Kan betraktes som trygt, absorberes i liten grad systemisk. |
|
Alimemazin |
Se antihistaminer. |
|
Alkylerende cytostatika |
Strukturelle misdannelser oppstår hos en stor del av fostre eksponert i 1. trimester. Mindre risiko i 2. og 3. trimester, men intrauterin vekstretardasjon, prematuritet og beinmargsdepresjon forekommer hyppig. Se cytostatika. |
|
Alkylsulfonater |
Se cytostatika. |
|
Allopurinol |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Fosterskade er påvist i dyreforsøk. |
|
Almotriptan |
Se 5-HT1-agonister. |
|
Alprazolam |
Se benzodiazepiner. |
|
Alprostadil |
Se prostaglandiner. |
|
Alteplase |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se trombolytiske midler. |
|
Altretamin |
Se cytostatika. |
|
Amfetamin |
Teratogene effekter er ikke påvist, men uheldig virkning på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling kan ikke utelukkes. Abstinens hos det nyfødte barnet er rapportert ved misbruk. Misbruk er også assosiert med intrauterin vekstretardasjon og preterm fødsel, men blandingsmisbruk og andre risikoforhold kan bidra. |
|
Amfotericin B |
Teratogene effekter er ikke rapportert. Generell toksisitet tilsier tilbakeholdenhet. |
|
Amilorid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se diuretika. |
|
Aminoeddiksyre (glysin) |
Endogen substans, betraktes som trygt. |
|
Aminoglykosider |
Kan skade fosterets 8. hjernenerve. Må bare brukes i nødsfall, over kortest mulig tidsrom og med nøyaktig kontroll av plasmakonsentrasjonen. |
|
Aminopenicilliner |
Se penicilliner. |
|
Aminosalisylsyreforbindelser |
Sulfasalazin, se sulfonamider. Begrenset erfaring med 5-ASA-forbindelser, men studier med mesalazin har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt. |
|
Amiodaron |
Begrenset klinisk erfaring. Intrauterin vekstretardasjon har vært rapportert, men kan skyldes underliggende sykdom og samtidig annen medikasjon. Risiko for utvikling av hypotyreose hos barnet. |
|
Amisulprid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antipsykotika. |
|
Amitriptylin |
Se trisykliske antidepressiva. |
|
Amlodipin |
Opplysninger mangler. Se kalsiumantagonister. |
|
Amoksicillin |
Se penicilliner. |
|
Amorolfin |
Opplysninger mangler. Liten systemisk absorpsjon ved lokal bruk tilsier at risiko er liten. Bør ikke brukes på store hudoverflater eller under okklusjon. |
|
Ampicillin |
Se penicilliner. |
|
Amprenavir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler. |
|
Amsakrin |
Se cytostatika. |
|
Anagrelid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Anakinra |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Anastrozol |
Opplysninger mangler. |
|
Androgener/anabole steroider |
Kan forårsake virilisering av jentefostre. |
|
Angiotensinkonverterende enzymhemmere |
Se ACE-hemmere. |
|
Angiotensin II-reseptorantagonister |
Har gitt lignende skader som ACE-hemmere i dyreforsøk og er derfor kontraindisert. |
|
Antacida |
Absorberes i liten grad systemisk. Ingen holdepunkter for fosterskadelige effekter. Ansees som førstevalg til gravide. |
|
Antazolin |
Se antihistaminer. |
|
Anthelmintika |
Se de enkelte substansene. |
|
Antiandrogener |
Kan forårsake feminisering av guttefostre. |
|
Antidiabetika, perorale |
Kan passere placenta og forårsake føtal hypoglykemi. Skal ikke brukes av gravide. |
|
Antiepileptika |
Bruk av antiepileptika under svangerskap krever særdeles omhyggelig overvåking fordi pasienten må fortsette behandlingen for å unngå anfall, samtidig som medisineringen må tilpasses for å redusere risikoen for skade på fosteret. Forekomsten av misdannelser er høyere hos barn av mødre som bruker antiepileptika (4-6 %) enn i den generelle befolkningen (2-3 %). Kombinasjon av flere antiepileptika øker risikoen. Foruten strukturelle misdannelser er det også mistanke om uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling. Det finnes foreløpig lite informasjon om de nyere antiepileptika. Om mulig bør en bruke monoterapi og tilstrebe lavest mulig dosering og jevnest mulig serumkonsentrasjon. Men det er av største viktighet å opprettholde optimal kontroll av epileptiske anfall. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Både moren og barnet bør få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales også peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin. Se også de enkelte substansene. |
|
Antihistaminer (H1-antagonister) |
Det foreligger ikke kunnskap som skulle tilsi at antihistaminer er skadelige for fosteret. Det er mindre erfaring med annengenerasjons antihistaminer enn med førstegenerasjons antihistaminer. |
|
Antiinflammatoriske midler, ikke-steroide |
Se NSAID. |
|
Antikoagulantia, perorale |
Kan gi diverse alvorlige misdannelser (f.eks. brusk- og knokkeldefekter med bl.a. hypoplastiske ansiktsforandringer) og fosterdød eller abort. Risiko for intrakranielle blødninger som gir misdannelser (bl.a. lokalisert cerebral atrofi, encefalocele) også i 2. og 3. trimester. Skal ikke brukes av gravide. |
|
Antikolinergika |
Det foreligger begrenset informasjon om bruk av antikolinergika under svangerskapet. En epidemiologisk studie har pekt på en mulig økt risiko for mindre misdannelser. Det mangler studier som bekrefter eller avkrefter denne mistanken. |
|
Antikolinesteraser |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Antimalariamidler |
Selv om flere antimalariamidler kan være teratogene (se de enkelte substansene), er malaria forbundet med stor risiko for fosteret. Gravide som ikke kan unngå opphold i malariaområder må gis profylakse, og oppstått malaria skal behandles med full intensitet. |
|
Antimetabolitter |
Se cytostatika. |
|
Antimykotika |
Unngå så langt mulig systemisk behandling av gravide. Kasuistikker har reist mistanke om fosterskadelig effekt. Se også de enkelte substansene. |
|
Antipsykotika |
Ingen holdepunkter for strukturelle misdannelser. Muligheten for at langvarig eksponering kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne og mentale funksjoner kan ikke utelukkes. Ekstrapyramidale symptomer kan forekomme hos barnet ved behandling med høye doser i siste trimester. |
|
Antitrombin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Antivirale midler |
Data mangler for de fleste antivirale midler. Dette er toksiske stoffer (de fleste er mutagene og teratogene i forsøksdyr) som man bør være forsiktig med under graviditet, med mindre sterke indikasjoner foreligger. For aciklovir foreligger det imidlertid ingen holdepunkter for skadelige effekter. Ved nødvendig behandling, som ved HIV-infeksjon, vil man vanligvis kontinuere pågående effektiv behandling, og midlene brukes også for å forhindre infeksjon av barnet. Systemiske effekter kan ikke utelukkes ved lokal bruk. Se også de enkelte substanser. |
|
Anti-Xa (lavmolekylært heparin) |
Antas å ikke passere placenta. Klinisk erfaring mangler for nyere preparater innen denne gruppen. |
|
Antracykliner |
Se cytostatika. |
|
Apomorfin |
Opplysninger mangler. |
|
Apraklonidin |
Opplysninger mangler. Se adrenerge reseptoragonister. |
|
Aprepitant |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk er mangelfulle. |
|
Arginin |
Endogen substans. Opplysninger mangler. |
|
Aripiprazol |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har gitt mistanke om fosterskadelig effekt. Se antipsykotika. |
|
Aromatasehemmere |
Opplysninger mangler. |
|
Artikain |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se lokalanestetika. |
|
5-ASA-preparater |
Se aminosalisylsyreforbindelser. |
|
Asparaginase (= crisantaspase) |
Se cytostatika. |
|
Atazanavir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler. |
|
Atenolol |
Se betareseptorantagonister. |
|
Atomoxetin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Atorvastatin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se statiner. |
|
Atosiban |
Ingen holdepunkter for skadelige effekter på fosteret. |
|
Atovakvon |
Opplysninger mangler. |
|
Atrakurium |
Opplysninger om bruk tidlig i svangerskapet mangler. Ingen holdepunkter for skadelige effekter ved bruk i slutten av svangerskapet. |
|
AT1-reseptorantagonister |
Se angiotensin II-reseptorantagonister. |
|
Atropin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antikolinergika. |
|
Auranofin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Aurotiomalat |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist fosterskade. |
|
Azatioprin |
Ved immunsuppressiv behandling er det ikke funnet sikre holdepunkter for økt misdannelsesfrekvens, men intrauterin vekstretardasjon og svekket hematopoese er observert hos enkelte barn. Uheldige langtidseffekter på barnet kan ikke utelukkes. Se også cytostatika. |
|
Azelain |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Azelastin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Systemisk eksponering er lav ved bruk av nesedråper. Se antihistaminer. |
|
Azitromycin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men ingen holdepunkter for teratogen effekt. |
|
Aztreonam |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
Tabell 2 B
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Bacillus Calmette-Guerin |
Opplysninger mangler. Se vaksiner. |
|
Bacitracin |
Absorberes i liten grad systemisk. |
|
Baklofen |
Opplysninger mangler. |
|
Bambuterol |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se beta2-reseptoragonister, adrenerge. |
|
Barbital |
Se barbiturater. |
|
Barbiturater |
Kan påvirke det nyfødte barnet ved bruk nær fødselen («floppy infant syndrome» og abstinens er rapportert). Se også fenobarbital. |
|
Bariumsulfat |
Absorberes ikke systemisk. |
|
Basiliximab |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
BCG |
Opplysninger mangler. Se vaksiner. |
|
Bekaplermin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Absorberes i liten grad. |
|
Beklometason |
Se glukokortikoider til lokal bruk. |
|
Bendroflumetiazid |
Se diuretika. |
|
Benserazid |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Benzatinpenicillin |
Se penicilliner. |
|
Benzodiazepiner |
Enkelte rapporter har reist mistanke om at diazepam brukt i 1. trimester øker risikoen for leppe-ganespalte. Det er også beskrevet et syndrom med både psykomotorisk retardasjon og strukturelle misdannelser (bl.a. ansikt) hos barn av mødre som har brukt høye doser benzodiazepiner (særlig diazepam og oksazepam) i svangerskapet. Andre analyser av større materialer har ikke bekreftet disse funnene og tyder på at det beskrevne syndromet delvis kan forklares på andre måter, bl.a. ved samtidig alkoholforbruk. Langvarig bruk og høye doser bør unngås. Midlene akkumuleres i fosteret og kan påvirke barnet etter fødselen («floppy infant syndrome») eller forårsake abstinens. Det er uavklart om bruk under svangerskapet kan ha uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling. Det er ikke påvist at sporadisk bruk medfører noen risiko. Nyere benzodiazepiner, inklusive de som brukes som sovemidler, er ufullstendig undersøkt. |
|
Benzokain |
Se lokalanestetika. |
|
Benzoylperoksid |
Opplysninger mangler. |
|
Benztropin |
Opplysninger mangler, se antikolinergika. |
|
Benzylbenzoat |
Opplysninger mangler. |
|
Benzylpenicillin |
Se penicilliner. |
|
Betaksolol |
Se betareseptorantagonister. |
|
Betalaktamantibiotika |
Kan ansees for å være trygge, med visse reservasjoner for enkelte nyere substanser der klinisk erfaring er begrenset. Se også de enkelte substansene. |
|
Betametason |
Se glukokortikoider. |
|
Beta2-reseptoragonister, adrenerge |
Det er ikke funnet holdepunkter for fosterskade, men eksisterende data er sparsomme. Virker rihemmende. Systemisk tilførsel kan utsette starten av fødselen. |
|
Betareseptorantagonister, adrenerge |
Ved bruk gjennom store deler av svangerskapet kan neonatal hypoglykemi og intrauterin vekstretardasjon opptre. Behandling av preeklampsi eller alvorlig hypertensjon i siste trimester synes ikke å medføre risiko for skadelige effekter, bortsett fra forbigående lett bradykardi. |
|
Bicalutamid |
Se antiandrogener. |
|
Bifonazol |
Absorberes i liten grad systemisk ved lokal bruk. |
|
Biguanidderivater |
Se metformin. |
|
Bimatoprost |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Biperiden |
Opplysninger mangler. Se antikolinergika. |
|
Bisakodyl |
Se laksantia. |
|
Bisfosfonater |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Bisoprolol |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se betareseptorantagonister, adrenerge. |
|
Bleomycin |
Se cytostatika. |
|
Bortezomid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Menn og kvinner i fertil alder bør bruke sikker prevensjon under behandling og i 3 måneder etter avsluttet behandling. |
|
Bosentan |
Kontraindisert ved graviditet. Teratogent i dyreforsøk. |
|
Botulinumtoksin |
Opplysninger mangler. |
|
Bretylium |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Risiko for hypotensjon og føtal hypoksi og bradykardi. |
|
Brimonidin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Brinzolamid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Bromheksin |
Ingen kjent risiko. |
|
Bromokriptin |
Ingen holdepunkter for fosterskade. Ved behandling av hyperprolaktinemi er det vanlig å seponere ved inntruffet graviditet, med mindre det foreligger makroprolaktinomer. |
|
Bronkolytika, adrenerge |
Se adrenerge reseptoragonister og beta2-reseptoragonister. |
|
Budesonid |
Se glukokortikoider til lokal bruk. |
|
Bumetanid |
Se diuretika. |
|
Bupivakain |
Se lokalanestetika. |
|
Buprenorfin |
Se opioidanalgetika. |
|
Bupropion |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Buserelin |
Se GnRH-analoger. |
|
Buspiron |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Busulfan |
Se cytostatika. |
|
Butylskopolamin |
Se antikolinergika. |
Tabell 3 C
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Capsaicin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Caspofungin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Cefaleksin |
Se cefalosporiner. |
|
Cefalosporiner |
Generelt ansees cefalosporiner som trygge. Klinisk erfaring er begrenset med nyere preparater. |
|
Cefalotin |
Se cefalosporiner. |
|
Cefoksitin |
Se cefalosporiner. |
|
Cefotaksim |
Se cefalosporiner. |
|
Ceftazidim |
Se cefalosporiner. |
|
Ceftriaxon |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se cefalosporiner. |
|
Cefuroksim |
Se cefalosporiner. |
|
Celekoksib |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade. Se NSAID. |
|
Cetirizin |
Se antihistaminer. |
|
Cetroreliks |
Se GnRH-analoger. |
|
Cetylpyridin |
Opplysninger mangler, men kan antas å absorberes i liten grad systemisk ved lokal bruk. |
|
Cidofovir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler. |
|
Ciklopiroksolamin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorberes i liten grad systemisk og kan derfor benyttes. |
|
Ciklosporin |
Misdannelser er ikke påvist. Det foreligger rapporter om økt forekomst av aborter og vekstretardasjon, men årsakssammenhengen er uklar, pga. samtidig annen medikasjon og sykdomstilstand. |
|
Cilastatin |
Opplysninger mangler. |
|
Cimetidin |
Se H2-antagonister. |
|
Ciprofloksacin |
Se fluorokinoloner. |
|
Cisaprid |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men ingen holdepunkter for skadelige effekter. |
|
Cisatrakurium |
Opplysninger mangler. |
|
Cisplatin |
Se cytostatika. |
|
Citalopram |
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Se SSRI. |
|
Cladribin |
Se cytostatika. |
|
Colistin |
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. toksisitet. |
|
COMT-hemmere |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Crisantaspase |
Se cytostatika. |
|
Cyanokobalamin (= vitamin B12) |
Ingen kjent risiko. |
|
Cyklizin |
Se antihistaminer. |
|
Cyklofosfamid |
- Cancerbehandling: Se cytostatika.
- Immunsuppresjon: Bør om mulig unngås, spesielt i 1. trimester. (Hvis en gravid kvinne må ha immunsuppressiv behandling, bør fortrinnsvis azatioprin benyttes.)
|
|
Cyklopentolat |
Se antikolinergika. |
|
Cyproteron |
Kan ha feminiserende effekt på guttefostre. |
|
Cytarabin |
Se cytostatika. |
|
Cytostatika |
- Cancerbehandling: Er skadelige for fosteret, særlig i 1. trimester. Det er beskrevet flere typer misdannelser, foruten intrauterin vekstreduksjon og abort. I dyreforsøk har alle undersøkte cytostatika vist seg å være teratogene. Hvor stor risiko de ulike cytostatika (og kombinasjoner av disse) representerer, er vanskelig å avgjøre, fordi det er relativt få gravide kvinner som er behandlet med disse legemidlene. Ved behandling i 2. og 3. trimester er risikoen mindre, og det ser ut til at de fleste kvinner da føder velskapte barn. Imidlertid foreligger det hyppig intrauterin vekstretardasjon, prematuritet og beinmargsdepresjon, og man kan ikke se bort fra muligheten for at det kan oppstå skader som er vanskelige å diagnostisere.
- Immunsuppresjon: Risiko for teratogen effekt er sannsynligvis mindre ved de lavere doser av cytostatika som benyttes ved immunsuppresjon. Azatioprin er best undersøkt og synes å være forholdsvist trygt. Det er mindre data for immunsuppressiv behandling med andre cytostatika, men siden disse er teratogene i høyere doser bør de unngås helt under svangerskapet.
|
Tabell 4 D
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Daclizumab |
Opplysninger mangler. |
|
Dakarbazin |
Se cytostatika. |
|
Daktinomycin |
Se cytostatika. |
|
Dalteparin |
Passerer ikke placenta og kan derfor brukes. Se hepariner. |
|
Danaparoid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se hepariner. |
|
Danazol |
Kan føre til virilisering av jentefostre. |
|
Dantrolen |
Opplysninger mangler. |
|
Dapson |
Ingen holdepunkter for fosterskade, men pga. toksisiteten bør det bare brukes på strenge indikasjoner. |
|
Darbepoetin alfa |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Daunorubicin |
Se alkylerende cytostatika. |
|
Deksametason |
Se glukokortikoider. |
|
Deksibuprofen |
Se NSAID. |
|
Deksklorfeniramin |
Se antihistaminer. |
|
Dekstraner |
Risiko for anafylaktisk reaksjon hos moren. |
|
Dekstropropoksyfen |
Se opioidanalgetika. |
|
Desfluran |
Opplysninger mangler. Se halogenerte inhalasjonsanestetika. |
|
Desirudin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har gitt holdepunkter for teratogen effekt. |
|
Desloratidin |
Bør ikke brukes pga. mistanke om økt misdannelsesfrekvens. |
|
Desmopressin |
Klinisk erfaring begrenset. |
|
Desogestrel |
Se p-piller. |
|
Desoksymetason |
Se glukokortikoider til lokal bruk. |
|
Desonid |
Se glukokortikoider til lokal bruk. |
|
Diatrizoinsyre |
Absorberes i liten grad systemisk. Se røntgenkontrastmidler. |
|
Diazepam |
Se benzodiazepiner. |
|
Dibrompropamidin |
Absorberes i liten grad ved applikasjon på huden. |
|
Didanosin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antivirale midler. |
|
Diemal |
Se barbiturater. |
|
Diflunisal |
Se NSAID. |
|
Digitalisglykosider |
Ingen holdepunkter for fosterskade. |
|
Digitoksin |
Ingen holdepunkter for fosterskade. |
|
Digoksin |
Ingen holdepunkter for fosterskade. |
|
Dihydralazin |
Ingen holdepunkter for fosterskade. |
|
Dihydropyridiner |
Se kalsiumantagonister. |
|
Diklofenak |
Se NSAID. |
|
Dikloksacillin |
Se penicilliner. |
|
Dikumarol |
Se antikoagulantia, perorale. |
|
Diloxanid |
Opplysninger mangler. |
|
Diltiazem |
Teratogent i forsøksdyr. På bakgrunn av rapporter om eksponering i 1. trimester kan risiko for teratogen effekt hos mennesker ikke utelukkes. Se kalsiumantagonister. |
|
Dimetinden |
Opplysninger mangler. Se antihistaminer. |
|
Dinitrogenoksid |
Yrkesbetinget eksponering for høye konsentrasjoner over lang tid kan redusere fertilitet hos kvinner. Misbruk kan gi nevropati av lignende type som ved vitamin B12-mangel. Ved overholdelse av administrative normer for lystgasseksponering er det ikke holdepunkter for skadelige effekter. |
|
Dinoproston |
Se prostaglandiner. |
|
Dipivefrin |
Se adrenerge reseptoragonister. |
|
Dipyridamol |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Disopyramid |
Opplysninger mangler. |
|
Disulfiram |
Opplysninger mangler. |
|
Ditranol |
Kan brukes til gravide. |
|
Diuretika |
Kan gi elektrolyttforstyrrelser som i drastiske tilfeller kan true placental sirkulasjon.Ved de lave doser som i dag anbefales, er det ikke påvist noen ugunstig effekt på fosteret. Diuretika bør ikke brukes ved preeklampsi eller der det er mistanke om vekstretardasjon. |
|
Dixantogen |
Opplysninger mangler. |
|
Dixyrazin |
Se antipsykotika. |
|
Dobutamin |
Opplysninger mangler. |
|
Docetaxel |
Se cytostatika. |
|
Doksorubicin |
Se cytostatika. |
|
Doksycyklin |
Se tetracykliner. |
|
Donepezil |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Dopamin |
Opplysninger mangler. |
|
Dopaminergika |
Se dopaminreseptoragonister. |
|
Dopaminreseptoragonister |
Ingen holdepunkter for teratogen effekt av bromokriptin. Begrenset erfaring med nyere stoffer. |
|
Dornase alfa |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Dorzolamid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Doxazosin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Doxepin |
Se trisykliske antidepressiva. |
|
Drospirenon |
Se gestagener og p-piller. |
|
Drotrecogin alfa |
Opplysninger mangler. |
|
Duloksetin |
Kontraindisert ved graviditet. Dyreforsøk tyder på risiko for fosterskadelig effekt og for seponeringssymptomer ved bruk nær termin. |
|
Dutasterid |
Opplysninger mangler. Se antiandrogener. |
|
Dydrogesteron |
Se gestagener. |
Tabell 5 E
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Ebastin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antihistaminer. |
|
Edrofonium |
Begrenset klinisk bruk har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter. |
|
Efalizumab |
Kontraindisert ved graviditet, fertile kvinner bør bruke sikker prevensjon. Dyreforsøk tyder på svekket immunrespons i avkom. |
|
Efavirenz |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler. |
|
Efedrin |
Se adrenerge reseptoragonister. |
|
Eflornitin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Ekonazol |
Ingen kjent risiko ved lokal bruk. |
|
Eletriptan |
Se 5-HT1-agonister. |
|
Eksemestan |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Emedastin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Ved bruk av øyedråper er systemisk eksponering lav. Se antihistaminer. |
|
Emepron |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antikolinergika. |
|
Emtricitabin |
Erfaring med bruk hos gravide er mangler. Se antivirale midler. |
|
Enalapril |
Se ACE-hemmere. |
|
Enoksaparin |
Passerer ikke placenta, og kan derfor brukes. Se hepariner. |
|
Entakapon |
Se COMT-hemmere. |
|
Epipodofyllotoksiner |
Se cytostatika. |
|
Epirubicin |
Se cytostatika. |
|
Eplerenon |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se aldosteronantagonister. |
|
Epoetin (= erytropoietin) |
Opplysninger mangler. |
|
Epoprostenol |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se prostacykliner. |
|
Eprosartan |
Se angiotensin II-reseptorantagonister. |
|
Eptacog alfa (= faktor VIIa) |
Opplysninger mangler. |
|
Eptifibatid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Blødningsrisiko bør tas i betraktning. |
|
Ergokalsiferol |
Se vitamin D. |
|
Ergotamin |
Kan forårsake uteruskontraksjoner. Er kontraindisert under graviditet. |
|
Ertapenem |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Erytromycin |
Betraktes som trygt. |
|
Erytropoietin |
Se epoetin. |
|
Escitalopram |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se SSRI. |
|
Esmolol |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Kan gi hypotensjon og føtal hypoksi, ev. neonatal bradykardi og hypotensjon ved bruk nær fødselen. |
|
Esomeprazol |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se protonpumpehemmere. |
|
Estramustin |
Se cytostatika. |
|
Etambutol |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men ingen holdepunkter for fosterskade. |
|
Etanercept |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Etanol |
Stort alkoholforbruk (over 60 g/dag) kan gi føtalt alkoholsyndrom med vekstretardasjon, hyppige misdannelser, særlig ansiktsanomalier, og mental retardasjon. Mindre skader etter lavere inntak er vanskeligere å påvise, men kan ikke utelukkes. Noen sikker nedre grense er ikke kjent, og gravide kvinner bør ikke drikke alkohol. |
|
Etidronat |
Se bisfosfonater. |
|
Etilefrin |
Ingen kjent risiko. |
|
Etinyløstradiol |
Se p-piller. |
|
Etonogestrel |
Se gestagener. |
|
Etoposid |
Se cytostatika. |
|
Etorikoksib |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se NSAID. |
|
Etosuksimid |
Se antiepileptika. |
|
Etylmorfin |
Se opioidanalgetika. |
|
Everolimus |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Ezetimib |
Klinisk erfaring med bruk hos gravide mangler. |
Tabell 6 F
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Famciklovir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler. |
|
Famotidin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se H2-antagonister. |
|
Felbamat |
Opplysninger mangler. Pga. mulig risiko for beinmargssuppresjon hos foster bør preparatet ikke gis til gravide. Se også antiepileptika. |
|
Felodipin |
Teratogent i forsøksdyr. Se kalsiumantagonister. |
|
Fenazon |
Ingen kjent risiko. |
|
Fenelzin |
Opplysninger mangler. Se MAOH. |
|
Fenobarbital |
Økt risiko for misdannelser, blødninger ved fødselen og abstinens. Se antiepileptika. |
|
Fenoksymetylpenicillin |
Se penicilliner. |
|
Fenoterol |
Se beta2-reseptoragonister, adrenerge. |
|
Fentanyl |
Se opioidanalgetika. |
|
Fentiaziner |
Se antipsykotika. |
|
Fenylefrin |
Se adrenerge reseptoragonister. |
|
Fenylindandion |
Se antikoagulantia, perorale. |
|
Fenylpropanolamin |
Bør ikke brukes pga. mistanke om økt misdannelsesfrekvens. |
|
Fenytoin |
Økt risiko for misdannelser og mindre anomalier. Ansiktsforandringer, fingeranomalier, og i en del tilfeller hjertedefekter, vekstretardasjon og svekket mental utvikling. Se antiepileptika. |
|
Fexofenadin |
Se antihistaminer. |
|
Fibrater |
Opplysninger mangler. Fordi kolesterol og andre produkter i kolesterolsyntesen er nødvendige for fosterutviklingen, kan risiko for skadelige effekter på fosteret ikke utelukkes. |
|
Filgrastim |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Finasterid |
Se antiandrogener. |
|
Flekainid |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist økt forekomst av skjelettmisdannelser. |
|
Fludarabin |
Se cytostatika. |
|
Fludrokortison |
Opplysninger mangler. |
|
Flufenazin |
Se antipsykotika. |
|
Flukonazol |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Kasuistikker har reist mistanke om fosterskade ved langvarig bruk av høye doser (400 mg/dag eller høyere). Det er ikke holdepunkter for at kortvarig bruk medfører noen risiko. Dyreforsøk har vist økt forekomst av intrauterin fosterdød og misdannelser. |
|
Flumazenil |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Flumetason |
Se glukokortikoider til lokal bruk. |
|
Flunisolid |
Se glukokortikoider til lokal bruk. |
|
Flunitrazepam |
Se benzodiazepiner. |
|
Fluocinolon |
Se glukokortikoider til lokal bruk. |
|
Fluocinonid |
Se glukokortikoider til lokal bruk. |
|
Fluoksetin |
Se SSRI. |
|
Fluorid/fluor |
Lokal fluorprofylakse anbefales. |
|
Fluorokinoloner |
Ingen holdepunkter for fosterskade, men sparsomme data. I dyreforsøk er det observert varierende embryo-/føtotoksiske effekter, samt degenerasjon av leddbrusk i voksende ungdyr. |
|
Fluorouracil |
Se cytostatika. |
|
Flupentixol |
Se antipsykotika. |
|
Flutamid |
Se antiandrogener. |
|
Flutikason |
Se glukokortikoider til lokal bruk. |
|
Fluvastatin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se statiner. |
|
Fluvoksamin |
Se SSRI. |
|
Folat |
Se folsyre. |
|
Folinat |
Opplysninger mangler. |
|
Folkodin |
Se opioidanalgetika. |
|
Follitropin |
Opplysninger mangler. |
|
Folsyre |
Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. |
|
Folsyreantagonister |
Kan gi strukturelle misdannelser. Se metotreksat og cytostatika. |
|
Fomepizol |
Opplysninger mangler. |
|
Fondaparinuks |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Formoterol |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se beta2-reseptoragonister, adrenerge. |
|
Fosamprenavir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler. |
|
Foscarnet |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler. |
|
Fosinopril |
Se ACE-hemmere. |
|
Framycetin (hud) |
Se aminoglykosider. |
|
Furosemid |
Se diuretika. |
|
Fulvestrant |
Kontraindisert ved graviditet. Dyreforsøk har vist risiko for fosterskade. |
|
Fusidin |
Kan fortrenge bilirubin fra proteiner og øke risiko for kjerneikterus. Dette tilsier tilbakeholdenhet ved systemisk behandling i siste del av svangerskapet. |
|
Fysostigmin |
Opplysninger mangler. |
|
Fytomenadion (= vitamin K1) |
Se vitamin K. |
Tabell 7 G
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Gabapentin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antiepileptika. |
|
Gadodiamid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Gadopentetat |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Gadoteridol |
Opplysninger mangler. |
|
Gadotersyre |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Galaktoseagglomerater |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Galantamin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Ganciklovir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Prekliniske studier har vist teratogene, mutagene og karsinogene effekter. Både menn og kvinner bør anvende prevensjonsmidler under behandling. Se antivirale midler. |
|
Ganirelix |
Se GnRH-analoger. |
|
Gemcitabin |
Se cytostatika. |
|
Gemeprost |
Se prostaglandiner. |
|
Gemfibrozil |
Se fibrater. |
|
Gentamicin |
Se aminoglykosider. |
|
Gestagener |
Enkelte gestagener (etisteron, noretisteron) har vært assosiert med virilisering av genitalia i jentefostre, spesielt ved bruk av høye doser. Hypospadi har også vært rapportert, men årsakssammenhengen er ikke sikker. Det er ingen holdepunkter for at gestagener i de doser som inngår i p-piller eller spiral medfører risiko for skadelige effekter. Se p-piller. |
|
Glatirameracetat |
Opplysninger mangler. |
|
Glibenklamid |
Se antidiabetika, perorale. |
|
Glimepirid |
Se antidiabetika, perorale. |
|
Glipizid |
Se antidiabetika, perorale. |
|
Glukagon |
Ingen kjent risiko ved bruk under graviditet. |
|
Glukokortikoider |
- Systemisk bruk: Moderate doser kan gi lett vekstretardasjon hos fosteret, men det er ikke dokumentert fosterskade hos mennesker. Gravide som er avhengige av glukokortikoider pga. sin sykdom må fortsette behandlingen. Binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet er rapportert ved bruk av høye doser av potente glukokortikoider mot slutten av svangerskapet, men dette synes å være en lett, reversibel og ufarlig effekt.
- Lokal bruk: Det er ingen grunn til å fraråde nødvendig lokal bruk.
|
|
Glukosamin |
Opplysninger mangler. |
|
Glykopyrron |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antikolinergika. |
|
Glyseroltrinitrat |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Glysin (= aminoeddiksyre) |
Endogen substans. Opplysninger mangler. |
|
GnRH-analoger |
Kontraindisert ved graviditet. Ved agonisteksponering i de første ukene av svangerskapet synes det ikke å være økt risiko for misdannelser eller abort, men dette spørsmålet er ikke endelig avklart. |
|
Gonadotropiner |
Opplysninger mangler. |
|
Gonadotropinfrisettende hormoner |
Se GnRH-analoger. |
|
Goserelin |
Se GnRH-analoger. |
|
Gramicidin |
Systemisk eksponering antas å være minimal. |
|
Granisetron |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Guanetidin |
Opplysninger mangler. Kan redusere placentaperfusjon. |
Tabell 8 H
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Halogenerte inhalasjonsanestetika |
Yrkesmessig eksponering er mistenkt for å forårsake abort og fosterskade. Dette er ikke bekreftet av nyere studier, men forsiktighet tilrådes. |
|
Haloperidol |
Se antipsykotika. |
|
H1-antagonister |
Se antihistaminer. |
|
H2-antagonister |
Ingen holdepunkter for teratogen effekt, men sparsomme data. Det er størst erfaring med ranitidin. |
|
Hemearginat |
Opplysninger mangler. |
|
Hepariner |
Passerer ikke placenta, kan derfor benyttes til gravide. For de fleste lavmolekylære hepariner mangler kliniske studier med gravide. |
|
Hetastivelse |
Anafylaktiske reaksjoner kan forekomme. |
|
Hexametylmelamin (= altretamin) |
Se cytostatika. |
|
Histamin H1-antagonister |
Se antihistaminer. |
|
Histamin H2-antagonister |
Se H2-antagonister. |
|
HMG-CoA-reduktase |
Se statiner. |
|
Homatropin |
Se antikolinergika. |
|
5-HT1-agonister |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Oppfølging av gravide som har brukt sumatriptan i 1. trimester har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter på fosteret. |
|
5-HT3-antagonister |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se de enkelte substansene. |
|
Hydralazin |
Ingen kjent risiko. Bør unngås i 1. trimester pga. mutagene effekter in vitro. |
|
Hydrogenperoksid |
Opplysninger mangler. |
|
Hydroklortiazid |
Se diuretika. |
|
Hydrokon |
Se opioidanalgetika. |
|
Hydrokortison |
Se glukokortikoider. |
|
Hydroksokobalamin (vitamin B12) |
Kan betraktes som trygt. |
|
Hydroksyklorokin |
Se klorokin. |
|
Hydroksyurea |
Se cytostatika. |
|
Hydroksyzin |
Se antihistaminer. |
|
Hydromorfon |
Erfaring med bruk i første trimester mangler. Se opioidanalgetika. |
|
Hyoscyamin |
Se antikolinergika. |
Tabell 9 I
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Ibandronat |
Se bisfosfonater. |
|
Ibuprofen |
Se NSAID. |
|
Ibutilid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogene effekter. |
|
Idarubicin |
Se cytostatika. |
|
Ifosfamid |
Se cytostatika. |
|
Ikke-steroide antiinflammatoriske midler |
Se NSAID. |
|
Iloprost |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se prostacykliner. |
|
Imatinib |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade. |
|
Imidazolderivater |
Systemisk behandling bør unngås, da kasuistikker har reist mistanke om teratogene effekter. Se også de enkelte substansene. |
|
Imipenem |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Imiquimod |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Immunglobuliner |
Ingen kjent risiko. |
|
Indinavir |
Ikke undersøkt i gravide. Se antivirale midler. |
|
Indometacin |
Se NSAID. |
|
Infliksimab |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Uheldige effekter på immunresponser i det nyfødte barn kan ikke utelukkes. |
|
Inhalasjonsanestetika |
Se halogenerte inhalasjonsanestetika. |
|
Inhalasjonsglukokortikoider |
Se glukokortikoider til lokal bruk. |
|
Insulin |
Ansees som trygt. |
|
Interferon alfa |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Har ført til aborter i aper i høye doser. |
|
Interferon beta |
Spontanaborter er rapportert i kontrollerte studier. Høye doser har ført til abort i aper. |
|
Interferon gamma |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Iobitridol |
Se røntgenkontrastmidler. |
|
Iodixanol |
Se røntgenkontrastmidler. |
|
Iomeprol |
Se røntgenkontrastmidler. |
|
Ipratropium |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antikolinergika. |
|
Irbesartan |
Se angiotensin II-reseptorantagonister. |
|
Irinotekan |
Se cytostatika. |
|
Isofluran |
Se halogenerte anestesigasser. |
|
Isokarboksazid |
Se MAOH. |
|
Isoniazid |
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Ved behandling av gravide bør det gis tilskudd med pyridoksin. |
|
Isoprenalin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se adrenerge reseptoragonister og beta2-reseptoragonister. |
|
Isosorbidmono- og dinitrat |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Isotretinoin |
Risiko for fosterskade. Må seponeres minst 6 måneder før planlagt graviditet. Se retinoider. |
|
Isradipin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se kalsiumantagonister. |
|
Itrakonazol |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist fosterskade. |
Tabell 10 J
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Jern |
Ingen holdepunkter for skadelige effekter. |
|
Jodofor/jod |
Antas ikke å absorberes systemisk i nevneverdig grad. |
|
Johannesbrødmel |
Kan betraktes som trygt, absorberes ikke systemisk. |
|
Joheksol |
Se røntgenkontrastmidler. |
|
Jopamidol |
Se røntgenkontrastmidler. |
|
Jopromid |
Se røntgenkontrastmidler. |
|
Joxaglinsyre |
Se røntgenkontrastmidler. |
Tabell 11 K
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Kabergolin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men ingen holdepunkter for teratogen effekt. Se dopaminreseptoragonister. |
|
Kalium-, magnesiumsparende diuretika |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Kalsipotriol |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Kalsitonin |
Opplysninger mangler. |
|
Kalsitriol |
Se vitamin D. |
|
Kalsiumantagonister |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men de data som finnes har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt. Kalsiumantagonister kan hemme uteruskontraksjoner. I dyreforsøk har flere kalsiumantagonister gitt embryotoksiske og/eller teratogene effekter, i hovedsak distale skjelettmisdannelser. |
|
Kandesartan |
Se angiotensin II-reseptorantagonister. |
|
Kanrenoat |
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. endokrine bivirkninger (antiandrogen effekt). |
|
Kapecitabin |
Se cytostatika. |
|
Kaptopril |
Se ACE-hemmere. |
|
Karbakolin |
Opplysninger mangler. |
|
Karbamazepin |
Kan gi fosterskade, delvis av lignende type som fenytoin, men også nevralrørsdefekter (0,5-1 %). Se antiepileptika. |
|
Karbapenemer |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Karbidopa |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Karbimazol |
Kan påvirke thyreoidea hos fosteret. Lett, subklinisk, forbigående neonatal hypotyreose er relativt vanlig. |
|
Karboanhydrasehemmere |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Karbohydratantibiotika |
Se de enkelte substanser. |
|
Karboplatin |
Se cytostatika. |
|
Karisoprodol |
Opplysninger mangler. |
|
Karvedilol |
Opplysninger mangler. Betablokade kan gi bradykardi hos det nyfødte barnet. |
|
Ketamin |
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. |
|
Ketobemidon |
Se opioidanalgetika. |
|
Ketokonazol |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Har gitt fosterskade i dyreforsøk. Systemisk bruk bør unngås. |
|
Ketoprofen |
Se NSAID. |
|
Ketorolac |
Se NSAID. |
|
Ketotifen |
Se antihistaminer. |
|
Kinin |
Brukt i toksiske doser har det gitt fosterskade, inklusive defekter i øye og øre. Neppe teratogent i terapeutiske doser, men bør helst unngås. |
|
Kinoloner |
Se fluorokinoloner. |
|
Klaritromycin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Klavulan |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Klindamycin |
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. |
|
Klobetasol |
Se glukokortikoider til lokal bruk. |
|
Klobetason |
Se glukokortikoider. |
|
Klodronat |
Se bisfosfonater. |
|
Kloksacillin |
Se penicilliner. |
|
Klometiazol |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Klomifen |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk og kasuistikker har vist misdannelser og fosterdød i høye doser. |
|
Klomipramin |
Se trisykliske antidepressiva. |
|
Klonazepam |
Se benzodiazepiner. |
|
Klonidin |
Ingen kjent risiko. |
|
Klopidogrel |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Klorambucil |
Se cytostatika. |
|
Kloramfenikol |
Ansees ikke å være fosterskadelig hos menneske, selv om enkelte dyreforsøk har vist teratogen effekt. Kan forårsake «grey baby syndrome» hos nyfødte, og bør derfor ikke brukes systemisk i siste del av svangerskapet. |
|
Klorcyklizin |
Se antihistaminer. |
|
Klorheksidin |
Til lokal bruk. Ingen kjent risiko. |
|
Klorokin |
Trolig liten eller ingen risiko ved doser som er vanlige ved malariaprofylakse, i alle deler av svangerskapet. Se antimalariamidler. Enkelte rapporter om cochleo-vestibulær skade og retinopati ved høyere doser som brukes ved revmatologiske tilstander. |
|
Klorpromazin |
Se antipsykotika. |
|
Klorprotiksen |
Se antipsykotika. |
|
Klortetracyklin |
Se tetracykliner. |
|
Klotrimazol (hud- og gyn.) |
Lokal bruk er ikke forbundet med skadelige effekter. |
|
Klozapin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Tilbakeholdenhet anbefales pga. beinmargstoksisitet. Se antipsykotika. |
|
Kodein |
Ingen kjent risiko. Se opioidanalgetika. |
|
Koffein |
Nyere studier tyder på at inntak av koffein øker risikoen for spontanabort. Forsiktighet tilrådes. |
|
Koksiber |
Skal ikke brukes av gravide. Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Kolestipol |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorpsjon av vitaminer og viktige næringsemner kan forhindres. |
|
Kolestyramin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorpsjon av vitaminer og viktige næringsemner kan forhindres. |
|
Kolfoskeril |
Opplysninger mangler. |
|
Kolinesterasehemmere |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Kolinteofyllinat |
Se teofyllin. |
|
Kolkisin |
Se cytostatika. |
|
Kombinasjons-p-pille |
Se p-piller. |
|
Koriongonadotropin |
Opplysninger mangler. |
|
Kortison |
Se glukokortikoider. |
|
Kromoglikat |
Ingen holdepunkter for fosterskade. |
|
Kvetiapin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antipsykotika. |
|
K-vitaminantagonister |
Se antikoagulantia, perorale. |
Tabell 12 L
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Labetalol |
Manglende erfaring med bruk i 1. trimester. Ingen påviste skader ved bruk i 2. og 3. trimester. Kan gi bradykardi hos den nyfødte. Se betareseptorantagonister. |
|
Laksantia |
Ved graviditet bør romoppfyllende midler fortrinnsvis brukes. Sekretorisk stimulerende midler skal unngås. |
|
Laktitol |
Erfaring med bruk hos gravide mangler, men pga. liten systemisk absorpsjon antas risiko for skadelig effekt å være liten. |
|
Laktulose |
Se laktitol. |
|
Lamivudin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antivirale midler. |
|
Lamotrigin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antiepileptika. |
|
Lanreotid |
Opplysninger mangler. Fordi sekresjon av veksthormon hemmes, kan påvirkning av fosteret ikke utelukkes. |
|
Lansoprazol |
Se protonpumpehemmere. |
|
Latanoprost |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se prostaglandiner. |
|
Leflunomid |
Skal ikke brukes til gravide. Virkningsmekanismen tilsier risiko for fosterskade. Teratogent i forsøksdyr. Pga. lang plasmahalveringstid av aktiv metabolitt må legemidlet seponeres minst to år før planlagt graviditet. Utskillelsen kan ev. fremskyndes med en anbefalt utvaskingsprosedyre (se +). |
|
Lenograstim |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Lepirudin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se trombolytiske midler. |
|
Lerkanidipin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se kalsiumantagonister. |
|
Letrozol |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist økt forekomst av misdannelser. |
|
Leuprorelin |
Se GnRH-analoger. |
|
Levetiracetam |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antiepileptika. |
|
Levocetirizin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antihistaminer. |
|
Levodopa |
Opplysninger mangler. |
|
Levokabastin |
Se antihistaminer. |
|
Levomepromazin |
Se antipsykotika. |
|
Levonorgestrel |
Se p-piller og gestagener. |
|
Levosimendan |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Levotyroksin |
Ansees å være trygt. |
|
Lidokain |
- Se lokalanestetika.
- Brukt som antiarytmikum: Begrenset klinisk erfaring.
|
|
Linezolid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Liotyronin |
Se levotyroksin. |
|
Lisinopril |
Se ACE-hemmere. |
|
Litium |
Overhyppighet av misdannelser, bl.a. hjertedefekter (spesielt Ebsteins anomali) har vært rapportert. Kontrollerte studier tyder på at risikoen er betydelig mindre enn opprinnelig antatt, anslagsvis en dobling. Selv om litiumbehandling i 1. trimester bør unngås der det er mulig, og hos mange kan seponeres temporært i denne perioden, kan det hos enkelte pasienter med alvorlig bipolar lidelse være riktig å fortsette behandlingen under hele svangerskapet. |
|
Lodoksamid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antihistaminer. |
|
Lokalanestetika |
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Ved bruk under forløsning skjer en rask overgang til fosteret, med mulighet for kardiovaskulær påvirkning. |
|
Lomustin |
Se cytostatika. |
|
Loop-diuretika |
Kan gi elektrolyttforstyrrelser og redusert placentaperfusjon. Se diuretika. |
|
Loperamid |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men systemisk absorpsjon er liten. |
|
Lopinavir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler. |
|
Loratadin |
Bør ikke brukes pga. mistanke om økt misdannelsesfrekvens. |
|
Losartan |
Se angiotensin II-reseptorantagonister. |
|
Lovastatin |
Se statiner. |
|
Lutropin alfa |
Opplysninger mangler. |
|
Lymecyklin |
Se tetracykliner. |
|
Lynestrenol |
Se p-piller og gestagener. |
Tabell 13 M
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Makrolider |
Erytromycin ansees som trygt. Liten erfaring med andre makrolider. Se også de enkelte substansene. |
|
Malation (hud) |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Andre midler bør fortrinnsvis benyttes. |
|
Mangafodipir |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist fosterskade ved gjentatt dosering. |
|
Mannitol |
Opplysninger mangler. |
|
MAOH |
Kasuistikker har reist mistanke om risiko for misdannelser. |
|
MAOH-A |
Se moklobemid. |
|
MAOH-B |
Se selegilin. |
|
Mebendazol |
Absorberes i liten grad systemisk. Dyreforsøk har vist teratogen effekt. Enkelte data kan gi mistanke om risiko for fosterskade også hos mennesker. Bruk i 1. trimester bør unngås. |
|
Mecillinam |
Se penicilliner. |
|
Medroksyprogesteron |
Se gestagener. |
|
Meflokin |
Tilgjengelige data tyder på liten eller ingen teratogen risiko, men enkelte studier har vist lett overhyppighet av spontanabort. Om mulig bør alternativ profylakse og behandling benyttes. Man er tilbakeholdende med å anbefale bruk i første trimester og fraråder graviditet i 3 måneder etter bruk av meflokin (lang plasmahalveringstid). |
|
Megestrol |
Se gestagener. |
|
Meklozin |
Se antihistaminer. |
|
Meksiletin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Melagatran |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Pga. erfaring med andre lavmolekylære antikoagulantia (se antikoagulantia, perorale) bør stoffet ikke benyttes under graviditet. |
|
Melfalan |
Se cytostatika. |
|
Meloxikam |
Se NSAID. |
|
Melperon |
Se antipsykotika. |
|
Memantin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Mepivakain |
Se lokalanestetika. |
|
Merkaptopurin |
Se cytostatika. |
|
Meropenem |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Mesalazin (= 5-ASA) |
Se aminosalisylsyreforbindelser. |
|
Mesna |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Metadon |
Se opioidanalgetika. |
|
Metaraminol |
Se adrenerge reseptoragonister. |
|
Metenamin |
Ingen holdepunkter for fosterskade. |
|
Metformin |
Opplysninger mangler. Se antidiabetika, perorale. |
|
Metoklopramid |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men tilgjengelige data gir ikke holdepunkter for teratogen effekt. |
|
Metoksalen |
Mindre studier tyder ikke på signifikant risiko, men mulige langtidseffekter er ikke undersøkt. Tilbakeholdenhet anbefales pga. mutagen og karsinogen effekt av PUVA behandling. |
|
Metoprolol |
Se betareseptorantagonister. |
|
Metotreksat |
Strukturelle misdannelser er funnet hos en stor andel av fostrene eksponert i 1. trimester ved høye doser brukt i cancerbehandling. (Ved immunsuppressiv behandling er det få data tilgjengelig, men man kan ikke se bort fra uheldige langtidseffekter på barna. Ved graviditet bør fortrinnsvis azatioprin benyttes til immunsuppresjon.) Se cytostatika. |
|
Metronidazol |
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. |
|
Metylaminolevulinat |
Opplysninger mangler. |
|
Metyldopa |
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Hovedmedikament ved behandling av hypertensjon hos gravide (preeklampsi). |
|
Metylfenidat |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Risiko for påvirkning av barnet. Se amfetamin. |
|
Metylperon (= melperon) |
Se antipsykotika. |
|
Metylprednisolon |
Se glukokortikoider. |
|
Metylrosanilin |
Absorberes i liten grad systemisk. |
|
Metylxantiner |
Se teofyllin. |
|
Mianserin |
Opplysninger mangler. |
|
Midazolam |
Se benzodiazepiner. |
|
Mifepriston |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Teratogent i forsøksdyr. |
|
Miglitol |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antidiabetika, perorale. |
|
Mikonazol |
Ved lokal behandling er systemisk absorpsjon begrenset, og det foreligger ingen holdepunkter for skadelige effekter. |
|
Mineralkortikoider |
Opplysninger mangler. |
|
Minoksidil (hud) |
Opplysninger mangler. |
|
Mirtazapin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Misoprostol |
Risiko for abort. Se prostaglandiner. |
|
Mitoksantron |
Se cytostatika. |
|
Mitomycin |
Se cytostatika. |
|
Mitotan |
Opplysninger mangler. |
|
Mitramycin (= plikamycin) |
Se cytostatika. |
|
Mivakurium |
Opplysninger mangler. |
|
Mizolastin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antihistaminer. |
|
Modafinil |
Opplysninger mangler. |
|
Moklobemid |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Moksonidin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Molgramostim |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Mometason |
Se glukokortikoider til lokal bruk. |
|
Monoaminoksidasehemmere
|
Se moklobemid.
Se selegilin.
Kasuistikker har reist mistanke om risiko for misdannelser. |
|
Monoaminreopptakshemmere, uselektive (TCA) |
Se trisykliske antidepressiva. |
|
Montelukast |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Morfin |
Risiko for påvirkning av barnet ved bruk nær fødselen. Se opioidanalgetika. |
|
Moroktokog alfa |
Opplysninger mangler. |
|
Muromonab-CD3 |
Opplysninger mangler. |
|
Muskelrelakserende midler, perifert virkende |
Opplysninger om bruk tidlig i svangerskapet mangler. |
|
Mykofenolat |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist misdannelser og andre skadelige effekter på reproduksjon. |
Tabell 14 N
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Nabumeton |
Opplysninger mangler. Se NSAID. |
|
Nadroparin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se hepariner. |
|
Nafarelin |
Se GnRH-analoger. |
|
Nalidiksin |
Tilbakeholdenhet anbefales i 1. trimester pga. mutagene effekter. |
|
Nalokson |
Erfaring mangler med bruk i 1. trimester. |
|
Naltrekson |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Nandrolon |
Se androgener. |
|
Naproksen |
Se NSAID. |
|
Naratriptan |
Se 5-HT1-agonister. |
|
Nateglinid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antidiabetika, perorale. |
|
Natriumaurotiomalat |
Se aurotiomalat. |
|
Natriumkromoglikat |
Se kromoglikat. |
|
Natriumvalproat |
Se valproat. |
|
Nedokromil |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Nefazodon |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Nelfinavir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler. |
|
Neomycin |
Se aminoglykosider. |
|
Neostigmin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Har vært brukt ved myasthenia gravis hos et lite antall gravide uten påviselige skadelige effekter på fosteret. |
|
Netilmicin |
Se aminoglykosider. |
|
Nevirapin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler. |
|
Nevroleptika |
Se antipsykotika. |
|
Nevromuskulære blokkere |
Opplysninger mangler. |
|
Nifedipin |
Tilgjengelige data om eksponering av gravide i 1. trimester har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt. Teratogent i forsøksdyr. Se kalsiumantagonister. |
|
Niklosamid |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Nikotin |
Nikotin passerer placenta og påvirker fosterets åndedrett og sirkulasjon. Bør bare benyttes under graviditet dersom kvinnen ikke klarer å slutte å røyke. Det er sammenheng mellom røyking og spontanabort, vekstretardasjon, abruptio placenta og annen placentapatologi og perinatal dødelighet, og muligens morfologiske fosterskader. Mulig risiko for senere atferds- og lærevansker. |
|
Nilutamid |
Se antiandrogener. |
|
Nimodipin |
Teratogent i forsøksdyr. Se kalsiumantagonister. |
|
Nisoldipin |
Opplysninger mangler. Se kalsiumantagonister. |
|
Nitrater, organiske |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Nitrazepam |
Se benzodiazepiner. |
|
Nitrofurantoin |
Ingen holdepunkter for teratogene effekter, men pga. mutagene egenskaper in vitro anbefales tilbakeholdenhet i første trimester. |
|
Nitroglyserin |
Se glyseroltrinitrat. |
|
Nitroimidazoler |
Se metronidazol. |
|
Nitroprussid |
Opplysninger mangler. |
|
Nizatidin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se H2-antagonister. |
|
Noradrenalin |
Se adrenerge reseptoragonister. |
|
Norelgestromin |
Opplysninger mangler. Se gestagener. |
|
Noretisteron |
Se p-piller og gestagener. |
|
Norgestrel |
Se p-piller. |
|
Nortriptylin |
Se trisykliske antidepressiva. |
|
Noskapin |
Ingen kjent risiko. |
|
NSAID |
Acetylsalisylsyre er i noen studier rapportert å øke risikoen for misdannelser. I dyreforsøk er flere NSAID teratogene. Selv om det er motstridende data, gir selve virkningsmekanismen for alle disse stoffene grunn til en viss tilbakeholdenhet. NSAID kan også gi føtal nyreskade med oligohydramniosis. Mot slutten av svangerskapet bør en dessuten være forsiktig pga. risiko for blødning og lukking av ductus arteriosus in utero med pulmonal hypertensjon. Virker rihemmende. Se også koksiber. |
|
Nystatin |
Absorberes i liten grad systemisk. Ingen holdepunkter for skadelige effekter. |
Tabell 15 O
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Ofloksacin |
Se fluorokinoloner. |
|
Oksazepam |
Se benzodiazepiner. |
|
Okskarbazepin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Noen få kasuistikker, samt strukturell likhet med karbamazepin, har reist mistanke om teratogen effekt. Teratogent i dyreforsøk. Se antiepileptika. |
|
Oksybuprokain |
Se lokalanestetika. |
|
Oksyklorokin (= hydroksyklorokin) |
Se klorokin. |
|
Oksykodon |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se opioidanalgetika. |
|
Oksymetazolin |
Ingen holdepunkter for at bruk av slimhinneavsvellende nesedråper/nesespray medfører risiko for fosteret. |
|
Oksytetracyklin |
Se tetracykliner. |
|
Oksytocin |
Ingen kjent risiko. |
|
Oktreotid |
Opplysninger mangler. Fordi sekresjon av veksthormon hemmes, kan påvirkning av fosteret ikke utelukkes. |
|
Olanzapin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antipsykotika. |
|
Olmesartan |
Se angiotensin II-reseptorantagonister. |
|
Olopatadin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Absorberes i liten grad systemisk. |
|
Olsalazin |
Opplysninger mangler. Se aminosalisylsyreforbindelser. |
|
Omega-3 fettsyreestere |
Noe usikkerhet ved høye doser. |
|
Omeprazol |
Se protonpumpehemmere. |
|
Ondansetron |
Har vært forsøkt ved hyperemesis gravidarum uten påvist skade på fosteret, men sikkerheten er foreløpig mangelfullt dokumentert. |
|
Opioidanalgetika |
Kan fremkalle hypotoni («floppy infant syndrome»), respirasjonsdepresjon, nedsatt sugeevne eller gi lettere psykomotorisk påvirkning av det nyfødte barn. Brukt over lengre tid kan de gi abstinensreaksjoner etter fødselen. Uheldige effekter på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling kan ikke utelukkes. |
|
Orfenadrin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Organiske nitrater |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Organo-heparinoid (salve) |
Ingen holdepunkter for skadelige effekter. |
|
Orlistat |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Oseltamivir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Oxaliplatin |
Se cytostatika. |
Tabell 16 P
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Paklitaxel |
Se cytostatika. |
|
Palivizumab |
Opplysninger mangler. |
|
Pamidronat |
Se bisfosfonater. |
|
Pankreasenzympreparater |
Absorberes ikke systemisk. |
|
Pankuron |
Opplysninger om bruk tidlig i svangerskapet mangler. Ingen holdepunkter for skadelige effekter ved bruk i slutten av svangerskapet. |
|
Pantoprazol |
Se protonpumpehemmere. |
|
Paracetamol |
Ingen mistanke om fosterskadelig effekt ved normal dosering. Ved intoksikasjoner er det høy frekvens av fosterdød og spontanaborter. |
|
Parafin, flytende |
Kan gi malabsorpsjon av fettløselige vitaminer. Se laksantia. |
|
Parekoksib |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se NSAID. |
|
Paroxetin |
Se SSRI. |
|
Pegfilgrastim |
Opplysninger mangler. |
|
Pegvisomant |
Opplysninger mangler. |
|
Pemetrexed |
Se cytostatika. |
|
Penciklovir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler. |
|
Penicillamin |
Bindevevsanomalier (cutis laxa) er rapportert. Bør seponeres under graviditet ved revmatoid artritt. Det er holdepunkter for at fortsatt behandling ved Wilsons sykdom beskytter moren mot tilbakefall. Lavest mulig dose bør benyttes. |
|
Penicilliner |
Kan betraktes som trygge. Data mangler for nyere midler som piperacillin og for betalaktamer som klavulan og tazobaktam. |
|
Pentamidin |
Opplysninger mangler. |
|
Pentazocin |
Se opioidanalgetika. |
|
Pentoksyfyllin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Pentoksyverin |
Ingen holdepunkter for skadelige effekter. |
|
Perfenazin |
Se antipsykotika. |
|
Perindopril |
Se ACE-hemmere. |
|
Permetrin |
Kan benyttes av gravide. |
|
Perorale antidiabetika |
Se antidiabetika, perorale. |
|
Petidin |
Se opioidanalgetika. |
|
Pilokarpin |
Opplysninger mangler. |
|
Pimecrolimus |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Begrenset systemisk eksponering ved topikal applikasjon. |
|
Pioglitazon |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antidiabetika, perorale. |
|
Piperacillin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se penicilliner. |
|
Piracetam |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Piroksikam |
Se NSAID. |
|
Pivampicillin |
Se penicilliner. |
|
Pivmecillinam |
Se penicilliner. |
|
Platehemmere |
Se de enkelte substansene. |
|
Plikamycin |
Opplysninger mangler. Se cytostatika. |
|
Podofyllin/podofyllotoksin |
Selv om preparatene er til lokal bruk, frarådes bruk under graviditet. Virkningsmekanismen tilsier risiko for teratogen effekt. |
|
Polygelin |
Opplysninger mangler. Anafylaktoide reaksjoner kan forekomme. |
|
Polymyksin (hud, øye) |
Opplysninger mangler. |
|
Polypeptidantibiotika |
Vesentlig til lokal bruk. Se enkeltsubstansene. |
|
Polystyrensulfonat |
Opplysninger mangler. |
|
Polyøstradiol |
Se østradiol. |
|
Porfimernatrium |
Opplysninger mangler. |
|
Povidon |
Ingen holdepunkter for skadelige effekter. |
|
P-piller |
Misdannelser er beskrevet hos barn av kvinner som har vært behandlet med kjønnshormoner under graviditet, men årsakssammenhengen er uklar. Den samlede erfaring ved utilsiktet bruk tidlig i svangerskapet har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt av dagens p-piller. |
|
Pramipeksol |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Pravastatin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se statiner. |
|
Praziquantel |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Prednisolon |
Se glukokortikoider. |
|
Pregabalin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Prilokain |
Se lokalanestetika. |
|
Primakin |
Kan gi intravaskulær hemolyse hos personer med glukose-6-fosfat dehydrogenasemangel og skal derfor ikke benyttes av gravide. |
|
Primidon |
Manglende opplysninger om monoterapi. Omdannes delvis til fenobarbital, se dette. Se også antiepileptika. |
|
Probenecid |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Progesteron |
Se gestagener. |
|
Progestogener |
Se gestagener. |
|
Proguanil |
Ingen holdepunkter for skadelige effekter. Se antimalariamidler. |
|
Proklorperazin |
Se antipsykotika. |
|
Proksymetakain |
Se lokalanestetika. |
|
Prometazin |
Se antihistaminer. |
|
Propafenon |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Propofol |
Respirasjonsdepresjon hos det nyfødte barnet er rapportert ved bruk i obstetrikk. |
|
Propranolol |
Se betareseptorantagonister. |
|
Propyltiouracil |
Neonatal hypotyreose og thyreoideahyperplasi kan forekomme, men risikoen er liten ved lav dosering. Mindre placentapassasje enn for karbimazol gjør at propyltiouracil foretrekkes til gravide. |
|
Prostacykliner |
I motsetning til andre prostaglandiner har prostacykliner en relakserende effekt på uterus. For sterk intensitet i den vasodilaterende effekt kan være uheldig for fosteret. |
|
Prostaglandiner |
Kan gi uteruskontraksjoner. Det foreligger holdepunkter for at prostaglandiner (spesielt misoprostol) kan gi misdannelser ved mislykkede forsøk på abort, sannsynligvis pga. vaskulære effekter. |
|
Protamin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Protein C |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Har ikke gitt holdepunkter for fosterskadelig effekt. |
|
Protonpumpehemmere |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men undersøkelser med omeprazol har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter. For andre protonpumpehemmere mangler undersøkelser hos gravide. |
|
Purinanaloger |
Se cytostatika. |
|
Pyrazinamid |
Opplysninger mangler. |
|
Pyridostigmin |
Begrenset klinisk erfaring med behandling av gravide pasienter med myasthenia gravis har ikke gitt holdepunkter for fosterskade. |
|
Pyrimetamin |
Det er ingen holdepunkter for teratogen effekt eller andre skadelige effekter ved bruk under graviditet. Folsyretilskudd anbefales. Se antimalariamidler. |
|
Pyrimidinanaloger |
Se cytostatika. |
|
Pyrvin |
Ingen holdepunkter for skadelige effekter. |
Tabell 17 Q
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Quinagolid |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se dopaminreseptoragonister. |
Tabell 18 R
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Rabeprazol |
Se protonpumpehemmere. |
|
Radiofarmaka |
Pga. strålebelastning anbefales tilbakeholdenhet. |
|
Raloxifen |
Kontraindisert ved graviditet. Dyreforsøk har vist teratogen effekt. |
|
Raltitrexed |
Se cytostatika. |
|
Ramipril |
Se ACE-hemmere. |
|
Ranitidin |
Se H2-antagonister. |
|
Rasburikase |
Opplysninger mangler. |
|
Reboxetin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har gitt holdepunkter for embryotoksisk effekt. |
|
Remifentanil |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Repaglinid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antidiabetika, perorale. |
|
Resiner |
Kan forhindre absorpsjon av vitaminer og viktige næringsstoffer. |
|
Reteplase |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se trombolytiske midler. |
|
Retinoider |
- Systemisk: Isotretinoin og acitretin induserer med høy frekvens en rekke ulike misdannelser, bl.a. i sentralnervesystemet, ansikt og hjerte. Dokumentasjonen er sikrest for effekten av isotretinoin. Også A-vitamin selv (retinol) kan i svært høye doser virke teratogent. Pga. lang plasmahalveringstid må retinoider seponeres i lang tid før en ev. graviditet. Det er liten erfaring med systemisk tilførsel av tretinoin til gravide, men en må regne med risiko for fosterskade.
- Lokal bruk: Systemisk absorpsjon av tretinoin er begrenset. Lokal bruk ser ikke ut til å representere risiko for misdannelser. Data mangler foreløpig for adapalen.
Se også de enkelte substansene. |
|
Reviparin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se hepariner. |
|
RhDNase (dornase alfa) |
Se dornase alfa. |
|
Ribavirin |
Kontraindisert ved graviditet. Dyreforsøk har vist fosterskade. Akkumuleres intracellulært og elimineres langsomt. Effektiv prevensjon må benyttes både ved behandling av kvinner og menn og i inntil 7 måneder etter seponering. Se antivirale midler. |
|
Rifampicin |
Teratogene effekter er observert i dyreforsøk. Enkelte data har tydet på økt risiko for intrauterin død og misdannelser også hos mennesker, men ubehandlet tuberkulose representerer antagelig en større risiko. Blødninger som følge av hypotrombinemi har vært rapportert hos nyfødte ved bruk i siste del av svangerskapet. Profylakse med vitamin K vil beskytte mot blødningsrisiko. |
|
Riluzol |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
RIMA |
Se moklobemid. |
|
Rimeksolon |
Se glukokortikoider. |
|
Risedronat |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Risperidon |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antipsykotika. |
|
Ritonavir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antivirale midler. |
|
Rituximab |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. En må regne med placentapassasje og mulig tap av B-celler hos fosteret. |
|
Rivastigmin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Rizatriptan |
Se 5-HT1-agonister. |
|
Rofekoksib |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se NSAID. |
|
Rokuron |
Opplysninger mangler. |
|
Ropinirol |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Ropivakain |
Se lokalanestetika. |
|
Rosiglitazon |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antidiabetika, perorale. |
|
Rubidomycin (= daunorubicin) |
Se cytostatika. |
|
Røntgenkontrastmidler |
Vannløselige substanser som i liten grad krysser placenta. Klinisk erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Enkelte jodholdige kontrastmidler har forårsaket hypotyreoidisme hos nyfødte når de har vært brukt nær termin. |
Tabell 19 S
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Salbutamol |
Se beta2-reseptoragonister, adrenerge. |
|
Salmeterol |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se beta2-reseptoragonister, adrenerge. |
|
Saquinavir |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antivirale midler. |
|
Sekalealkaloider |
Se ergotamin. |
|
Selegilin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Selektive serotoninreopptakshemmere |
Se SSRI. |
|
Sennepsgassderivater |
Se cytostatika. |
|
Sentralstimulerende midler |
Ingen holdepunkter for teratogen effekt ved terapeutisk bruk, men uheldige effekter på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling kan ikke utelukkes. Abstinens ved misbruk. Se også amfetamin. Misbruk av kokain er vist å gi vekstretardasjon, fare for preterm fødsel og ser ut til å medføre risiko for hjerneskade, bl.a. blødninger hos fosteret. Det er også mange rapporter som gir sterk mistanke om ulike misdannelser. |
|
Sermorelin |
Opplysninger mangler. |
|
Serotoninagonister |
Se 5-HT1-agonister. |
|
Serotoninantagonister |
Se 5-HT3-antagonister. |
|
Sertralin |
Se SSRI. |
|
Sevelamer |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Sevofluran |
Opplysninger mangler. Se halogenerte anestesigasser. |
|
Sibutramin |
Dyreforsøk har vist fosterskadelig effekt. |
|
Sildenafil |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Simvastatin |
Se statiner. |
|
Sirolimus |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Skopolamin |
Se antikolinergika. |
|
Slimhinneavsvellende legemidler |
Kasuistikker har gitt mistanke om økt misdannelsesfrekvens forbundet med perorale slimhinneavsvellende midler med fenylpropanolamin. Selv om dette ikke er godt dokumentert, tilsier det at disse ikke bør brukes under svangerskap. Det er ingen holdepunkter for skadelig effekt av slimhinneavsvellende nesedråper/spray. |
|
Solifenacin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Somatropin |
Opplysninger mangler. |
|
Sotalol |
Se betareseptorantagonister. |
|
Spiramycin |
Ingen holdepunkter for skadelige effekter. |
|
Spironolakton |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Anbefales ikke brukt pga. endokrine bivirkninger (antiandrogen effekt). |
|
SSRI |
Flere prospektive studier med fluoksetin og en som også omfatter fluvoksamin, paroxetin og sertralin har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt eller mentale utviklingsforstyrrelser. Noen få rapporter om abstinenssymptomer hos det nyfødte barn foreligger. |
|
Statiner |
Enkelte kasuistikker har reist mistanke om teratogen effekt, men årsakssammenhengen er usikker. Oppfølging av et begrenset antall gravide behandlet i 1. trimester har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt. Det er vanlig å anbefale seponering under graviditet. |
|
Stavudin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antivirale midler. |
|
Steroidantibiotika |
Se fusidin. |
|
Streptokinase |
Begrenset erfaring med bruk i 2. og 3. trimester har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter. Passerer i liten grad placenta, derimot passerer antistoffer mot streptokinase. Blødningsrisiko må tas i betraktning. |
|
Streptomycin |
Se aminoglykosider. |
|
Streptozocin |
Se cytostatika. |
|
Sufentanil |
Se opioidanalgetika. |
|
Sukralfat |
Ingen holdepunkter for fosterskade. |
|
Suksameton |
Opplysninger mangler. |
|
Sulfadoksin |
Se sulfonamider. |
|
Sulfametizol |
Se sulfonamider. |
|
Sulfametoksazol |
Se sulfonamider. |
|
Sulfasalazin |
Folsyretilskudd anbefales. Se sulfonamider. |
|
Sulfonamider |
Ingen påvist teratogen effekt. Det er vanlig å anbefale forsiktighet ved bruk i siste trimester pga. risiko for hyperbilirubinemi og kjerneikterus hos den nyfødte, selv om risikoen synes å være nokså teoretisk. |
|
Sulfonylureaforbindelser |
Se perorale antidiabetika. |
|
Sulindak |
Se NSAID. |
|
Sumatriptan |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men oppfølging av gravide som har vært eksponert i 1. trimester har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter på fosteret. |
|
Superparamagnetisk jernoksid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogen effekt ved gjentatt tilførsel. |
|
Svovelheksafluorid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Sølvsulfadiazin (krem) |
Se sulfonamider. |
Tabell 20 T
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Tacrolimus |
Begrenset klinisk erfaring tyder ikke på økt risiko for strukturelle misdannelser. Som ved annen immunsuppressiv behandling er det observert vekstretardasjon. |
|
Tadalafil |
Opplysninger mangler. |
|
Tamoksifen |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Det foreligger enkeltrapporter om spontanaborter, fosterdød og misdannelser, uten at årsakssammenhengen er klarlagt. Dyreforsøk har vist lignende forandringer som med dietylstilbøstrol (vaginal adenose). |
|
Tamsulosin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Taxaner |
Se cytostatika. |
|
Tazobaktam |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
TCA |
Se trisykliske antidepressiva. |
|
Tegafur |
Se cytostatika. |
|
Teikoplanin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist teratogen effekt. Risiko for ototoksisitet tilsier tilbakeholdenhet. |
|
Telitromycin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskadelig effekt. |
|
Telmisartan |
Se angiotensin II-reseptorantagonister. |
|
Temoporfin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Temozolomid |
Se cytostatika. |
|
Tenecteplase |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se trombolytiske midler. |
|
Teniposid |
Se cytostatika. |
|
Tenofovir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Teofyllin |
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Takykardi, irritabilitet og gastrointestinalt besvær er observert hos nyfødte. Dosen bør holdes så lav som mulig. |
|
Teofyllinetylendiamin |
Se teofyllin. |
|
Terazosin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se alfa1-reseptorantagonister, adrenerge. |
|
Terbinafin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Peroral behandling bør unngås. Ved lokal behandling er systemisk absorpsjon liten. |
|
Terbutalin |
Se beta2-reseptoragonister, adrenerge. |
|
Terfenadin |
Se antihistaminer. |
|
Teriparatide |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Terlipressin |
Opplysninger mangler. |
|
Testosteron |
Se androgener. |
|
Tetracykliner |
Akkumuleres i tannemaljen, forårsaker misfarging ved bruk fra og med 4. svangerskapsmåned. Ved bruk bare under svangerskapet begrenses skadene til melketennene. Inkorporeres også i fosterets skjelett, konsekvensene av dette er ukjent. |
|
Tetrakain |
Se lokalanestetika. |
|
Tiaprid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antipsykotika. |
|
Tiotropium |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Tiaziddiuretika |
Se diuretika. |
|
Tibolon |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade. |
|
Tiklopidin |
Opplysninger mangler. |
|
Tiludronat |
Se bisfosfonater. |
|
Timolol |
Se betareseptorantagonister. |
|
Tinzaparin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se hepariner. |
|
Tioamidtyreostatika |
Neonatal hypotyreose og thyreoideahyperplasi kan forekomme, men risikoen er liten ved lav dosering. Propyltiouracil foretrekkes fremfor karbimazol pga. mindre placentapassasje. |
|
Tioguanin |
Se cytostatika. |
|
Tiopental |
Se barbiturater. |
|
Tioridazin |
Se antipsykotika. |
|
Tirofiban |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Tobramycin |
Se aminoglykosider. |
|
Tolfenam |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se NSAID. |
|
Tolkapon |
Se COMT-hemmere. |
|
Tolterodin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade. |
|
Topiramat |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist teratogen effekt. Se antiepileptika. |
|
Topotekan |
Se cytostatika. |
|
Tramadol |
Se opioidanalgetika. |
|
Trandolapril |
Se ACE-hemmere. |
|
Traneksamsyre |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Frarådes brukt, spesielt i siste del av svangerskapet pga. økt tromboserisiko. |
|
Trastuzumab |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Travoprost |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Kan gi systemisk effekter. Se prostaglandiner. |
|
Tretinoin |
- Systemisk bruk: Det er liten erfaring med systemisk tilførsel av tretinoin til gravide, men en må regne med risiko for fosterskade.
- Lokal bruk ser ikke ut til å representere noen risiko for misdannelser.
Se også retinoider. |
|
Triamcinolon |
Se glukokortikoider. |
|
Trijodtyronin (= liotyronin) |
Se levotyroksin. |
|
Trimegestone |
Se gestagener. |
|
Trimetoprim |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Fordi trimetoprim er en folsyreantagonist og er teratogen i høye doser i dyreforsøk, anbefales tilbakeholdenhet, spesielt i første trimester. |
|
Trimetreksat |
Teratogent i forsøksdyr. Klinisk erfaring mangler. |
|
Trimipramin |
Se trisykliske antidepressiva. |
|
Trioksalen |
Opplysninger mangler. Se metoksalen. |
|
Triptaner |
Se 5-HT1-agonister. |
|
Triptorelin |
Se GnRH-analoger. |
|
Trisykliske antidepressiva |
Eksisterende data gir ikke grunnlag for å mene at trisykliske antidepressiva gir økt risiko for strukturelle misdannelser eller mentale utviklingsforstyrrelser. Ved bruk i siste trimester er abstinenssymptomer (irritabilitet, tremor, kramper) rapportert etter bruk av klomipramin. |
|
Trombolytiske midler |
Bør som hovedregel ikke gis til gravide fordi sikkerheten er utilstrekkelig dokumentert. Bør dog gis ved livstruende lungeembolisme. |
|
Tropikamid |
Systemisk eksponering antas å være liten ved diagnostisk bruk. Se antikolinergika. |
|
Tropisetron |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Tyreostatika, tioamid |
Se tioamidtyreostatika. |
|
Tyroksin (= levotyroksin) |
Se levotyroksin. |
Tabell 21 U
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Unoproston |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se prostaglandiner. |
|
Ursodeoksykolsyre |
Ingen holdepunkter for skadelige effekter ved bruk i siste trimester. |
|
Uselektive hemmere av monoaminoksidase |
Kasuistikker har gitt mistanke om teratogen effekt. |
|
Uselektive monoaminopptakshemmere |
Se trisykliske antidepressiva. |
Tabell 22 V
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Vaksiner |
Gravide bør ikke få levende, svekkete virusvaksiner f.eks. rubellavaksine og gulfebervaksine. Det er imidlertid ikke påvist sikker fosterskade pga. vaksinasjon av gravide kvinner.
Toksoider eller inaktiverte vaksiner medfører ikke økt risiko for gravide og fosteret. Erfaringsgrunnlaget for enkelte vaksiner er imidlertid lite, og i enkelttilfeller må smitterisiko være avgjørende for om man skal vaksinere eller ikke. Dokumentasjonen for polio- og stivkrampevaksine er god, og disse ansees ufarlige i svangerskapet. |
|
Valaciklovir |
Se aciklovir. |
|
Valdekoksib |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se NSAID. |
|
Valganciklovir |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se ganciklovir. |
|
Valproat |
Det er godt dokumentert at valproat øker risikoen for nevralrørsdefekter (trolig til totalt 1-2 % av de eksponerte fostrene), og slik behandling er indikasjon for prenatal diagnostikk. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Se også antiepileptika. |
|
Valsartan |
Se angiotensin II-reseptorantagonister. |
|
Vankomycin |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorberes praktisk talt ikke etter peroral tilførsel. Risiko for ototoksisitet tilsier tilbakeholdenhet. |
|
Vardenafil |
Opplysninger mangler. |
|
Vekuron |
Opplysninger mangler. |
|
Venlafaxin |
Ingen holdepunkter for fosterskade. |
|
Verapamil |
Se kalsiumantagonister. |
|
Verteporfin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
|
Vigabatrin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se antiepileptika. |
|
Vinblastin |
Se cytostatika. |
|
Vinkaalkaloider |
Se cytostatika. |
|
Vinkristin |
Se cytostatika. |
|
Vinorelbin |
Se cytostatika. |
|
Vismut |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Begrenset systemisk absorpsjon, men risiko for akkumulering ved langtidsbruk. |
|
Vitamin A |
Normalt inntak av vitamin A er viktig. Både mangel på vitamin A og svært høye doser av vitamin A er skadelige for fosteret. Se retinoider. |
|
Vitamin D |
Normalt inntak av vitamin D ansees å være viktig. Det er mistanke om at overdosering kan medføre misdannelser, men dette er ikke endelig avklart. |
|
Vitamin K |
Ved bruk av antiepileptika bør både moren og barnet få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin. |
|
Vitamin K-antagonister |
Se antikoagulantia, perorale. |
|
Vorikonazol |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskadelig effekt. Se antimykotika. |
Tabell 23 W
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Warfarin |
Se antikoagulantia, perorale. |
Tabell 24 X
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Ximelagatran |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se melagatran. |
|
Xylometazolin |
Ingen holdepunkter for at bruk av slimhinneavsvellende nesedråper/nesespray påvirker fosteret. |
Tabell 25 Z
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Zaleplon |
Klinisk erfaring mangler. Som for benzodiazepiner kan ikke uheldige virkninger på fosteret eller det nyfødte barn utelukkes. |
|
Zanamivir |
Klinisk erfaring mangler. Se antivirale midler. |
|
Zidovudin |
Liten erfaring med bruk i 1. trimester. Behandling fra og med 2. trimester synes ikke å være forbundet med økt risiko for fosterskade. Se antivirale midler. |
|
Ziprasidon |
Kliniske data mangler. |
|
Zoledronsyre |
Klinisk erfaring mangler. |
|
Zolmitriptan |
Se 5-HT1-agonister. |
|
Zolpidem |
Klinisk erfaring mangler. Som for benzodiazepiner kan ikke uheldige virkninger på fosteret eller det nyfødte barn utelukkes. |
|
Zopiklon |
Klinisk erfaring mangler. Som for benzodiazepiner kan ikke uheldige virkninger på fosteret eller det nyfødte barn utelukkes. |
|
Zuklopentixol |
Se antipsykotika. |
Tabell 26 Ø
|
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|
Østradiol |
Se østrogen. |
|
Østriol |
Se østrogen. |
|
Østrogen |
Misdannelser er beskrevet hos barn av kvinner som har vært behandlet med kjønnshormoner under graviditet, men årsakssammenhengen er uklar. Den samlede erfaring ved utilsiktet bruk tidlig i svangerskapet har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt av dagens p-piller. |
|