• Først gis 150 mg/kg i 200 ml glukose 50 mg/ml over 1 time.
  
• Deretter 50 mg/kg i 500 ml glukose 50 mg/ml over 4 timer.
  
• Til slutt 100 mg/kg i 1000 ml glukose 50 mg/ml over 16 timer.
  

Totalt gis altså 300 mg/kg i.v. over 21 timer.

Væsken er testet for bruk til infusjon ved forgiftninger. Gis ved inntak av toksisk dose paracetamol (fra 175 mg/kg for barn, for voksne 140 mg/kg) eller ved serumkonsentrasjoner over en rett linje i et semilogaritmisk plot trukket mellom punktene svarende til en konsentrasjon på 1320 µmol/l 4 timer og 200 µmol/l 15 timer etter inntak (Figur 1  +). Gis snarest mulig og helst innen 10 timer etter inntaket av paracetamol for å motvirke leverskade.

Acetylcystein reduserer også letaliteten hos pasienter med etablert leversvikt pga. paracetamolforgiftning (pasienter gitt acetylcystein 36-80 timer etter forgiftningen). Acetylcystein bør derfor også gis til alle pasienter innlagt senere enn 10 timer etter inntak av toksisk dose paracetamol (fra 175 mg/kg for barn, for voksne 140 mg/kg), enten de har leverskade eller ikke. Dosering som ovenfor. Ved svært alvorlig leverskade hos pasienter gitt acetylcystein innen 30 timer etter inntak av paracetamol, bør man vurdere å gjenta den siste dosen acetylcystein (100 mg/kg over 16 timer, dvs. totalt 37 timers behandling). Kontakt Giftinformasjonen. Mekanismen bak denne sene beskyttende effekten er ikke klarlagt, og den er på langt nær så god som når acetylcystein gis innen de første 10 timene etter inntak av paracetamol.

Dosering voksne: 25-100 g kull, barn 1-12 år: 10-50 g kull, barn 9-12 måneder: 1 g kull/kg kroppsvekt.

Det kan være vanskelig å få så store mengder kull i pasienten. Deles om nødvendig på flere doser etter hverandre. Ved forgiftning med stoffer med enterohepatisk sirkulasjon bør det gis gjentatte doser i løpet av flere døgn, 15-30 g kull hver 4. time til voksne, til barn 7,5-15 g kull hver 4. time. Gjentatt kulldosering har dokumentert effekt for dapson, fenobarbital, karbamazepin, kinin og teofyllin.

Også ved forgiftning med andre stoffer f.eks. fenytoin, digitoksin, acetylsalisylsyre og metotreksat kan det være viktig å gi kull i gjentatte doser for å øke eliminasjonen via tarmen (se også  +).

Brukes ved de fleste forgiftninger, men binder ikke stoffer som cyanid, jern, litium eller alkoholer. Kull må ikke gis sammen med antidoter gitt peroralt eller brekkmiddel. Ved gjentatt kulldosering må pasienten ha fungerende tarmmotorikk.

Til voksne knuses en vitrelle (ampulle) i et tørkle som holdes ca. 2 cm fra nesen. Inhaleres. En vitrelle gis hvert 5. minutt til annen terapi kan startes. Det er viktig at det også gis oksygen.

Som førstehjelp ved cyanidforgiftning. Det er mulig effekten, sammen med oksygen, vesentlig er kardiovaskulær. Aktuelt på arbeidsplasser hvor cyanid brukes.

Bruksanvisning medfølger. Dosering er avhengig av antatt absorbert mengde digitalisglykosid (se bruksanvisning), slik at omtrent 76 mg antistoff er nødvendig per mg absorbert glykosid. Gjennomsnittlig dose til voksne er angitt til 400-480 mg i.v. Hvis den inntatte dose er ukjent, anbefales 6 mg/kg kroppsvekt i.v. gitt over 15-30 minutter. Ved manglende effekt, kan dosen gjentas etter 30 minutter. Nærmere informasjon ved henvendelse til Giftinformasjonen.

Ved digitalisforgiftning. Indikasjoner er livstruende digitalisintoksikasjon (digoksin, digitoksin, deslanosid) hvor det foreligger: 1) livstruende arytmier med hjertesvikt hvor symptomatisk behandling ikke viser seg å være tilstrekkelig, 2) utvikling av hyperkalemi (ved akutt intoksikasjon), 3) progredierende sentralnervøse symptomer hos småbarn.

Overømfintlighetsreaksjoner er meget sjeldent. Allergitesting gjøres derfor sjelden i praksis. Viktigst er å få gitt legemidlet raskt ved indikasjon. Allergitest kan vurderes ved kjent allergi mot sau eller ved tidligere eksponering for antidigoksin. Bestemmelse av s-digitalis etter at antidot er gitt, gir ingen mening (måler både fritt og Fab-bundet glykosid).

Bruksanvisning er vedlagt.

• Vipera Tab: Voksne og barn: 200 mg (2 ampuller) løses i 100 ml natriumkloridløsning (9 mg/ml) og gis som i.v. infusjon over 30 minutter.
  
• Zagreb: Voksne og barn: 10 ml (1 ampulle) fortynnet i 200 ml natriumkloridløsning 9 mg/ml gis i.v. over ca. 1 time, svært langsom infusjon de første 10 minuttene. Ved massiv forgiftning kan dosen økes til 20 ml (2 ampuller).
  

Vipera Tab: Ved alvorlig reaksjon på huggormbitt, generell systemisk påvirkning og/eller svære lokale hevelser som brer seg over større områder. Vipera Tab er et mer spesifikt antistoff (Fab) enn Zagreb (F(ab')2) og bør erstatte dette.

Zagreb: Gis ved allmennsymptomer (kvalme, diaré, sjokk) og tydelig lokalreaksjon etter huggormbitt. Serum bør gis innen ett døgn, og helst innen 4 timer. Anafylaksiberedskap nødvendig, gi metylprednisolon 10-30 mg/kg i.v. først (langsomt, over minst 10 minutter). Preparatet bør erstattes av Vipera Tab.

Kontakt ev. Giftinformasjonen.

Gis subkutant i en dose på 0,1 mg/kg til voksne eller totalt 5-10 mg. Til barn over 12 år gis 0,5-2 mg (totalt).

Apomorfin er et raskt virkende og effektivt brekkmiddel. Pga. en viss tendens til protraherte brekninger og hypotensjon anbefales dette ikke gitt til barn under 12 år eller gravide. Effekten av apomorfin reverseres av nalokson som bør has i beredskap.

Apomorfin kan kun unntaksvis være aktuelt hvis det er indisert å fremkalle brekninger hos helt våkne personer innen en time etter inntak av meget toksisk agens.

Ved kolinerge symptomer gis 2 mg langsomt i.v. Til barn gis 0,5 mg langsomt i.v. Dosen kan gjentas flere ganger og styres etter effekten på bronkialsekresjonen. Ved forgiftning med plantevernmidler som er kolinesterasehemmere er pupillstørrelse og pulsfrekvens dårlige parametre på effekt av atropinbehandling fordi både miose og bradykardi (muskarineffektene) motvirkes av nikotineffektene av disse midlene. Det er viktig at det gis tilstrekkelige mengder atropin, over 100 mg/døgn kan bli nødvendig.

Ved forgiftninger med plantevernmidler som er kolinesterasehemmere: Alkylfosfater, organofosfater, fosfoinsekticider og karbamatinsekticider. Alle leger i distrikter hvor det brukes slike plantevernmidler i stor utstrekning (f.eks. fruktdyrking) må ha atropin i beredskap.

Ved forgiftninger med enkelte trevlesopper og traktsopper (muskaringruppen).

Peroralt:

• Barn > 9 måneder: 15 ml.
  
• Voksne: 30 ml.
  

Ved manglende effekt etter 10-15 minutter gis litt lunkent vann å drikke. Dosen kan gjentas én gang dersom brekninger ikke har kommet etter 20-30 minutter.

Brekkmiddel. Hos voksne foretrekkes vanligvis ventrikkelaspirasjon og ev. skylling, men ipecacuanharot eller rent unntaksvis apomorfin (se denne) kan også vise seg effektivt.

Brekkmiddel har ingen rutineplass i behandlingen av barn mistenkt for forgiftning og gis bare ved klar mistanke om inntak av toksisk agens i mengde som vurderes å gi en alvorlig forgiftning. Brekninger fremkalles ikke ved inntak av etsende agens eller petroleumsdestillater. Brekkmiddel er ikke indisert senere enn en time etter inntak av flytende preparat eller to timer etter inntak av tabletter o.l. Brekkmiddel må ikke gis ved redusert bevissthet pga. fare for aspirasjon av mageinnhold til lungene.

Gis snarest i.v., 1-2,5 mg/kg (1 mg/kg/minutt). Dosen kan gjentas ved manglende effekt eller tilbakefall. Doser over 10 mg/kg er sjelden nødvendig i det akutte stadium. Hvis mer enn 20 mg/kg er gitt uten effekt, må diagnosen revurderes (sjekk CK og myoglobinuri). Injeksjonssubstansen løses i sterilt vann.

For å forebygge residiv etter initial effekt av behandling er peroral behandling aktuelt i døgndoser på 4 mg/kg fordelt på 2-3 doseringer i opptil 14 dager, ev. lengre dersom depot-antipsykotika er utløsende årsak (kontakt Giftinformasjonen).

Ved malignt antipsykotikasyndrom (malignt nevroleptikasyndrom) eller ved malign hypertermi assosiert med forgiftninger med f.eks. amfetamin, kokain eller LSD. (Se også  T22.3.2.6.2 Malign hypertermi.) Legemiddelassosiert hypertermi er trolig et resultat av en paroksysmal hyperkatabol reaksjon i skjelettmuskulatur. Denne kan motvirkes av dantrolen som hemmer frigjøring av kalsiumioner fra det sarkoplasmatiske retikulum slik at den intracellulære konsentrasjon av kalsiumioner reduseres.

Infusjonsløsninger av dantrolen er noe alkaliske og irriterende, og ekstravasale infusjoner kan gi vevsnekrose. Gis i stor perifer vene med parallelt løpende væskeinfusjon (glukose), eller helst via sentralt venekateter.

Deferoksamin gis best i.v. blandet i isoton glukose (50 mg/ml) eller saltvann (natriumklorid 9 mg/ml) med en maksimal hastighet på 15 mg deferoksamin/kg/time. Døgndosen bør ikke overstige 80 mg/kg, og behandlingen bør ikke gis kontinuerlig lenger enn 24 timer. Giftinformasjonen bør kontaktes.

Ved vanskelig i.v. tilgang (f.eks. barn) kan deferoksamin gis i.m. Doseringsanbefalingene er lite etablerte. Det er liten erfaring med i.m. administrasjon. Giftinformasjonen bør kontaktes.

Ved jernforgiftninger.

Ved for rask i.v. infusjon kan det oppstå hypotensjon. Urinen blir oftest farget rød/rosa ved administrasjon hos pasienter med jernforgiftning.

Ved redusert nyrefunksjon kan deferoksamin virke toksisk pga. redusert eliminasjon. Hemodialyse kan da bli nødvendig.

Deferoksamin anbefales ikke lenger brukt oppløst i vann og deponert i ventrikkelen etter tømming.

Injeksjonsvæske: Gis langsomt i.v. Ved alvorlig forgiftning hos voksne gis 250 mg × 6 første døgnet, 250 mg × 4 annet døgn og deretter 250 mg (ev. 2). Til barn gis 5 mg/kg kroppsvekt × 6 første døgnet, × 4 andre døgnet og deretter × 3 (ev. × 2).

Kapsler: 30 mg/kg/døgn fordelt på 3-6 doser.

Kontakt Giftinformasjonen.

Dimerkaptopropansulfonat er en kompleksdanner til behandling av forgiftning med organiske og uorganiske kvikksølvforbindelser og enkelte andre metaller. Bivirkninger i form av hudreaksjoner forekommer.

Peroralt: 30 mg/kg/døgn fordelt på 3 doser i perioder på 5 døgn. Giftinformasjonen kontaktes for nærmere detaljer i behandlingsopplegget.

Ved forgiftninger med arsen, bly, kvikksølv, gull, kobber og sølv.

Dimerkaptoravsyre (DMSA) er en kompleksdanner med få bivirkninger, men hudreaksjoner er rapportert.

50 mg/kg/døgn (maksimalt 4 g/døgn til voksne). Gis fordelt på 3-4 doser i døgnet som infusjon over 1-2 timer, oppløst i 500 ml isoton glukose (50 mg/ml) eller natriumklorid (9 mg/ml). Nefrotoksisiteten begrenser bruken.

Kontakt Giftinformasjonen.

Ved blyforgiftninger når dimerkaptoravsyre ikke kan gis. Kontakt Giftinformasjonen.

Initialt, over 15-20 minutter, gis 0,6 g/kg kroppsvekt i.v. (dvs. 1 ml steril sprit 70 %/kg), blandet i f.eks. 500 ml glukose 50 mg/ml. Til voksne gis videre 7-10 g/time som infusjon, f.eks. 100 ml/time av 500 ml glukose tilsatt 50 g etanol (dvs. 83 ml steril sprit 70 %). Før etanolen tilsettes glukoseposen, fjernes tilsvarende volum fra denne slik at posens totalvolum forblir 500 ml.

Etanol kan også gis peroralt i samme dosering. Vanlig brennevin inneholder 40-45 vol % etanol. 1 g etanol tilsvarer ca. 3 ml vanlig brennevin.

Ved forgiftning med etylenglykol og metanol. Man tilstreber en terapeutisk etanolkonsentrasjon på omtrent 1 g/l (1 promille) i blodet. Under hemodialyse må dosen økes, som regel dobles, da etanol er lett dialyserbart. Dosering av etanol over tid er vanskelig og bør følges med bestemmelse av s-etanol, ev. s-osmolalitet.

NB! Etanoltilførsel vil påvirke bevissthetsgraden og respirasjonen. Intubasjonsutstyr!

I.v. 0,1-0,3 mg/minutt inntil ønsket effekt (maksimalt 2 mg). Dosen kan gjentas flere ganger ved tilbakefall da flumazenil har relativt kort virketid (plasmahalveringstid 1 time). Kan ev. gis som kontinuerlig infusjon 0,3-5 mg/time i isoton natriumklorid (9 mg/ml).

Ved benzodiazepinforgiftning med alvorlige komplikasjoner. Forsøksvis ved koma av ukjent årsak hvis benzodiazepinforgiftning mistenkes. Fordi de fleste forgiftninger med benzodiazepiner er mindre alvorlige, vil bruk av flumazenil sjelden være indisert annet enn av diagnostiske grunner.

Kramper kan utløses ved bruk hos kroniske misbrukere av benzodiazepiner og ved enkelte blandingsforgiftninger, spesielt med trisykliske antidepressiva eller sentralstimulerende stoffer.

Startdose 15 mg/kg etterfulgt av doser på 10 mg/kg hver 12. time 4 ganger, senere ev. 15 mg/kg hver 12. time om nødvendig.

Dosen fortynnes i 500 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml og gis som i.v. infusjon over 30 minutter. Ved samtidig dialyse gis en startdose på 15 mg/kg som ovenfor, fulgt av 1 mg/kg/time som kontinuerlig infusjon. Kontakt Giftinformasjonen.

Fomepizol (4-metylpyrazol) er et nytt antidot ved metanol- og etylenglykolforgiftning (alkoholdehydrogenasehemmer). Preparatet er meget effektivt, men dyrt og bør reserveres pasienter med dokumentert alvorlig forgiftning.

2-4 mg langsomt i.v. Effekten er kortvarig (1-2 timer) og dosen kan gjentas ved behov. Barn: 0,02-0,04 mg/kg langsomt i.v.

Ved alvorlige sentrale antikolinerge symptomer og tegn. Særlig ved forgiftninger med atropin, antihistaminer og enkelte sopparter (rød fluesopp, panterfluesopp) og planter (piggeple).

Atropin skal has for hånden for å reversere uønskede kolinerge effekter. Fysostigmin gis med varsomhet til astmatikere og bør ellers ikke brukes ukritisk i diagnostisk eller terapeutisk øyemed. Mer eller mindre rutinemessig bruk av fysostigmin hos bevisstløse forgiftningspasienter frarådes (kramperisiko).

Først gis 50-150 µg/kg i.v. Glukagon har kort halveringstid (6-10 minutter) slik at dosen kan gjentas. Etter initialdosen gis ev. infusjon av glukagon, 70 µg/kg/time, i isoton glukoseoppløsning (50 mg/ml) avhengig av respons.

Førstehåndsmiddel ved forgiftning med betareseptorantagonister. Aktiverer adenylat syklase i myokard utenom betareseptorene. Glukagon har redusert effekt hos pasienter med kronisk hjertesvikt. Adrenalin eller isoprenalin bør vurderes som førstevalg til disse pasientene.

• Voksne: Initialt 5 g hydroksokobalamin (eller ca. 70 mg/kg). Denne dosen kan gjentas 1-2 ganger avhengig av hvor alvorlig tilstanden er.
  
• Barn: Initialt 70 mg/kg, kan gjentas som for voksne.
  

Gis som intravenøs infusjon 2 × 2,5 g hydroksokobalamin løst i natriumklorid 9 mg/ml - 200 ml i løpet av 30 minutter. Hvis dosen gjentas, gis infusjonen langsommere - over 30 minutter til 2 timer. Bruksanvisning i pakningen.

Ved cyanidforgiftning. Tiosulfat bør også gis, se  +. Kontakt ev. Giftinformasjonen.

Hydroksokobalamin har erstattet koboltedetat som førstehåndsmiddel ved cyanidforgiftning.

Individuell. Maksimal hastighet i.v.: 4-6 ml/minutt.

Hypokalsemi sees ved forgiftning med fluor/fluorider, oksalsyre/oksalater og etylenglykol. Ved sistnevnte tilføres kalsium først ved symptomgivende hypokalsemi for å minske tilførsel av substrat til utfellingen av kalsiumoksalat i bl.a. hjerne og nyrer.

Flussyreetsing

Det må tilføres kalsium lokalt og ev. systemisk for å binde F^- som ellers kan gi alvorlige vevsskader samt systemisk hypokalsemi. Ved kontakt med flussyre kommer smerter og vevsskader ofte etter latenstid på noen timer avhengig av konsentrasjonen. Så lenge smertene varer, er det fare for videre etsing og økte skader. Øyeblikkelig skylling med vann og videre behandling nødvendig.

Skjema for førstehjelp og behandling fås fra Giftinformasjonen som skal kontaktes ved alle flussyreetsinger.

Metotreksatforgiftning:

Folinat gis peroralt eller intravenøst til serumkonsentrasjon av metotrexat < 0,05 µmol/l.

Isovorin:

• Voksne: 100-150 mg × 4 ved fare for alvorlig forgiftning. Ved lavere inntatt dose gis 25 mg × 4.
  
• Barn: 7,5 mg × 4. Ved høye doser metotrexat nærmere voksendosering.
  

Calciumfolinat/Kalsiumfolinat/Rescuvolin:

• Voksne: 200-300 mg × 4 ved fare for alvorlig forgiftning. Ved lavere inntatt dose gis 50 mg × 4.
  
• Barn: 15 mg × 4. Ved høye doser metotrexat nærmere voksendosering.
  

Metanolforgiftning:

Folinat gis intravenøst.

Isovorin:

• 0,5 mg/kg (maks 25 mg) hver 4.-6. time til metanol og maursyre er eliminert.
  

Calciumfolinat/Kalsiumfolinat/Rescuvolin:

• 1 mg/kg (maks 50 mg) hver 4.-6. time til metanol og maursyre er eliminert.
  

Motvirker toksiske effekter av folsyreantagonistene metotreksat, trimetoprim og pyrimetamin.

Ved metanolforgiftning har folinsyre en mulig effekt ved uttalt metabolsk acidose (BE > -10 mmol/l) eller koma/synsforstyrrelser. Nedbrytningen av maursyre, som er den toksiske metabolitt av metanol, er avhengig av kroppens folinsyredepot, og dette er begrenset. Effekten er imidlertid ikke dokumentert.

Isovorin inneholder den farmakologisk aktive isomeren av kalsiumfolinat. og doseringen er derfor halvert i forhold til doseringen av Calciumfolinat, Kalsiumfolinat og Rescuvolin som inneholder begge isomerene.

Doseringsskjema følger med pakning. Se også Giftinformasjonens behandlingsdokument «Behandling av cyanidforgiftninger». Kontakt Giftinformasjonen.

Ved sikker cyanidforgiftning dersom hydroksykobalamin ikke er tilgjengelig. Ved injeksjon av koboltedetat til pasienter som ikke har cyanidforgiftning er det sett anafylaksilignende reaksjoner. Hydroksykobalamin er førstehåndsmiddel, se  +.

Da effekten av koboltedetat er kortvarig (kompleksdanning med cyanid), bør en ved perorale forgiftninger også gi tiosulfat (se  +).

Pga. den kortvarige effekten av koboltedetat kan pasienten raskt få tilbakefall. Bør derfor overvåkes nøye første døgnet. Hvis det er tvil om forgiftningsagens er cyanid, f.eks. hos komatøse pasienter, gis natriumtiosulfat.

1-2 mg/kg langsomt i.v. Gjentas hver 4. time ved behov.

Ved methemoglobinemi over 40 % (blodet er brunfarget) eller ved symptomer som skyldes methemoglobinemi. Særlig ved forgiftninger med anilin, nitrobenzen, nitritter eller sulfonamider (dapson).

0,4 mg i.v. som gjentas etter behov inntil normal respirasjon; til barn gis 0,01 mg/kg i.v. Deretter gis 0,4-0,8 mg i.m. (voksne) da nalokson har kort virketid (ca. 45 minutter gitt i.v.). Vær oppmerksom på at forgiftning med partielle opioidagonister (pentazocin, buprenorfin) kan kreve opptil 10-20 mg nalokson.

Har man kontroll over respirasjon og sirkulasjon, gis først 0,4-0,8 mg i.m. og deretter 0,4 mg i.v. for å hindre ny respirasjonsdepresjon hvis pasienten forlater sykehuset straks.

Gjentas etter behov.

Ved forgiftninger med opioider (morfin, heroin, metadon, petidin, pentazocin, buprenorfin og dekstropropoksyfen).

Pga. lav toksisitet kan nalokson gis til samtlige forgiftningspasienter med dårlig egenrespirasjon.

Abstinensfenomener (kramper) kan utløses hos narkomane. Diazepam bør derfor være tilgjengelig.

Alvorlig forgiftning: 250 mg i.v. over minst 5 minutter hver 6.-8. time i inntil en uke, ev. lenger dersom behandlingen har klinisk effekt.

Kan ev. gis som kontinuerlig i.v. infusjon 750-1000 mg/døgn etter at en første dose på 250 mg er gitt som angitt ovenfor.

Ved forgiftninger med kolinesterasehemmere som er organofosfater (alkylfosfater/organofosfoinsekticider) etter at det er gitt atropin. Brukes ikke ved forgiftninger med kolinesterasehemmere som er karbamater. Se Giftinformasjonens liste «Plantevernmidler som er kolinesterasehemmere» og behandlingsdokumentet «Behandling av forgiftninger med plantevernmidler som er kolinestrerasehemmere». Se også atropin  + og pralidoksim  +.

Forsiktighetsregler:

Leverstatus følges.

Voksne: 300 mg × 4 i 3-4 døgn, deretter opphold i én uke (urinkontroll).

Barn: 20-40 mg/kg per døgn fordelt på fire doser.

Kontakt Giftinformasjonen.

Ved metallforgiftninger. Ved subakutte forgiftninger med uorganisk bly (alternativ til kalsiumedetat) og uorganiske kvikksølvforbindelser.

Forsiktighet ved penicillinoverømfintlighet. Tilskudd av pyridoksin (vitamin B₆) ved langvarig behandling.

Alvorlig forgiftning: 30 mg i.v. over minst 4 minutter hver 4. time i inntil en uke, ev. lenger dersom behandlingen har klinisk effekt.

Kan ev. gis som kontinuerlig i.v. infusjon 10-15 g/døgn etter at en første dose på 2 g er gitt som angitt ovenfor.

Alternativ til obidoksim ved forgiftninger med kolinesterasehemmere som er organofosfater (alkylfosfater/organofosfoinsekticider) etter at det er gitt atropin. Brukes ikke ved forgiftninger med kolinesterasehemmere som er karbamater. Se Giftinformasjonens liste «Plantevernmidler som er kolinesterasehemmere». Se også atropin  + og obidoksim  +.

Forsiktighetsregler:

Leverstatus følges.

Gis som i.v. infusjon: Døgndosen (20 mg/kg) deles på 4 infusjoner (5 mg silibinin/kg/infusjon). Infusjonen gis over 2 timer med 4 timers intervall. Behandling gis over 48 timer.

Preparatet løses i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml.

Silibinin er et planteekstrakt som kan hindre utviklingen av og begrense leverskaden etter inntak av hvit og grønn fluesopp og flatklokkehatt. Virkningen er trolig å hemme opptak av toksiner i hepatocyttene.

Til voksne gis 12 g natriumtiosulfat (80 ml) langsomt i.v.

Kan gis alene ved usikker cyanidforgiftning og lett til middels alvorlige forgiftninger. Gis også etter hydroksykobalamin (ev. koboltedetat) ved perorale eller perkutane cyanidforgiftninger (cyanid omdannes til tiocyanat som er lite toksisk).

Pga. lav toksisitet kan tiosulfat gis om man er usikker på om cyanidforgiftning foreligger, f.eks. ved bevisstløshet etter brann i lokaler med polyuretanmaterialer hvor cyanidgass dannes.

Overdosering hos pasienter som bruker warfarin: Ved fare for blødning eller ved mindre blødninger: 3-5 mg peroralt eller i.v. Ved alvorlig blødning 5-10 mg langsomt i.v. Gjentas ev. etter et par timer. Forgiftninger: I lettere tilfeller gis peroralt: Voksne: 10-20 mg × 2. Barn: 5-10 mg × 2.

I alvorlige tilfeller gis 10-20 mg langsomt i.v. til voksne, maksimalt 20 mg som enkeltdose eller 40 mg som døgndose.

I alvorlige tilfeller med superwarfarinforgiftning gis 10-20 mg × 2-4 langsomt i.v. til voksne, barn halv dose.

Ved overdosering/forgiftning med warfarin (Marevan, rottegift av eldre type), ev. ved acetylsalisylsyreforgiftning. Effekten inntrer sent (etter 4-6 timer), og ved blødninger må virusinaktivert plasma benyttes, ev. koagulasjonsfaktorer. Etter inntak av de nye typer rottegift (superwarfariner) må behandlingen med vitamin K₁ ofte fortsette i flere måneder, samråd med Giftinformasjonen.

Hos pasienter med mekaniske hjerteventiler og høy INR advares det mot ukritisk bruk av vitamin K₁. Ofte gis for mye, slik at INR synker langt under terapiområdet med fare for trombosering av hjerteventilene.

TILLEGG

Arytmier

Antiarytmika

Betareseptorantagonister

Kokain

Etylenglykol

Antidepressiva

Etylenglykol

Karbonmonoksid

Miose + respirasjonsdepresjon

Opioider

Voldsom uro eller ataksi

Fenytoin